Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøklumper mellom tærne


Turb
 Share

Recommended Posts

59 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

-15 på det kaldeste? men på kysten, så det er mer enn kaldt nok ?? Nå når jeg vet hva såkalte potekramper er så kan jeg si at det skal mye til hos mine før jeg ser at de fryser. Dalmatineren kan løfte på potene etter en times tid ute eller noe, kelpiene har jeg aldri sett det på. Vi var på oppdal i mer enn -25 grader...  Da var dalmatineren generelt KALD! Vegas badet i snøen og digget det ? Nå bruker jeg potesokker på dalmatineren nesten hele vinteren  (om det er snø), men kun på frembeina (pga sår/kutt ved snø) og ikke når det er barfrost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo får noe snøklumler under og mellom tærne, også oppå, samt fryser relativt lett på potene (løfter labben). Lyn får generelt ikke kladder, hvis føret er ekstremt kan det dog danne seg litt mellom tærne på undersiden, ikke sett henne fryse på potene enda. Begge er border collie, men har helt forskjellig pels - Keo har en bløt type, blir pissvåt og gørrskitten mens han bruker lang tid på å tørke, Lyn er fortsatt bløt men mye mer robust, glatt og avvisende for snø, vann og skitt, tørker også meget lett. Keo setter også potene sine helt annerledes enn Lyn, han sprer tærne og bruker større overflate i hvert skritt, noe som også åpner for mer snø.

Keo hjelper det på snøklumpene å klippe tøflene, men da fryser han enda lettere ved direktekontakt med feks is. Lyn stusser jeg overflødslengden under innimellom, dog bare fordi vi har veldig glatt gulv og den hunden evner ikke tilpasse farta si på glatt underlag :lol: 

Her plages ikke hundene på tur selv med litt snø i potene, så her orker vi ikke bruke sokker med mindre det er underlag som krever det ifm slitasje. De få gangene det har plaget Keo har han vist det tydelig med å prøve spise det ut, da var det bare å fjerne og fortsette, somregel bare når han får en samlet klump i selve åpningen mellom tær og hovedputa :)

Puddelen, portisene og puddelblandingen ble klippet kort på labbene uansett, de få gangene vi lot være i snøvær så var det snømenn på labbene etter tre skritt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora har pels mellom potene, jeg klipper den aldri og hun har aldri snøklumper mellom potene. Pudlene derimot får snøklumper både mellom potene, oppover beina og på resten av kroppen hvis snøen bare er kram nok :P 

Nora er følsom for kald snø/kaldt føre, men det er fordi hun har rødsopp på minst ett av beina, som gjør at hun slikker seg (eller omvendt, det er en fin liten sirkel det der) og gjør henne øm i huden. Hun reagerer vel på - 10 og kaldere. Pudlene har ikke reagert på kulde som jeg har lagt merke til, men jeg passer på å ikke barbere potene deres når det er såpass kaldt. Jeg syns det er litt slemt jeg, at de må "gå barbeint" i mange kuldegrader. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Dere som har korthåra hunder og aldri har sett at de bli kalde på labbene. Hvor kaldt er det der dere bor?

Er ikke ofte det er under 20 minus her, men det hender. Hygenen jaget noen timer i 18 minus her for noen uker siden. Gikk helt fint det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken BCblandingen, schäferen eller whippeten fikk/får snøklumper mellom potene. BC-blandingen begynte å halte når vi gikk tur i -25 når vi bodde i Bø. Whippeten fikk det i fjor når vi gikk tur i en del snø og det var minus 10-15. Normalt sett blir det ikke så voldsomt kaldt her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri hatt snøklumper på kelpiene som jeg kan huske. :P 

Blaze fikk potekrampe ved rundt -20 og nedover. 

Talli har alltid vært litt sart når det kommer til kulde på labbene (men ikke resten av kroppen) og kan begynne halte alt ved -10. Så henne putter jeg på sokker når jeg ser det er under -10. Hun blir faktisk bare mer og mer sensitiv med alderen. MEN så tror jeg også hun kan ha litt forkalkninger i tærene etter hard bruk og det vil jo bli "stivere" og kaldere med alderen. 

Sinner har jeg enda ikke sett reflektere over at det er kaldt på labbene. Men han holdt på fryse i hel når han flyttet til Norge og vi bare hadde +5 *fniser* Men det har gått seg til og nå ser jeg ikke noen reaksjon ved -10 på verken poter eller kropp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke vært borti potekramper på noen av mine. 

Samtlige hunder har jeg klippet pels under potene på vinterstid, både for å unngå snøklumper og hindre oppsamling av veisalt. Potesokker brukes ved behov.

(1 labrador /terv mix, 1 labrador, 1 pyreneisk gjeterhund (poil long), 2 australske kelpier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...