Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg her en 5 mnd gammel Griffon Petit Brabancon som bjeffer på min eldste sønn på 17 år. Dette har han gjort helt siden vi fikk ham for 2 uker siden. Han bjeffer konsekvent på bare ham. Kan dette bare være noe som er forbipasserende da han ikke akkurat har vært hos oss veldig lenge? Ser hunden på min sønn som en fremmed som kommer på besøk hver gang? Noen som vet hvordan vi kan få bukt med dette, sønnen i huset er litt fortvilt over dette.

Skrevet

I hvilke situasjoner bjeffer hunden på han? Og hva føler du ligger bak bjeffingen(usikkerhet, lek/oppspilthet, andre ting?) ? Kan det ligge noe annet bak, feks er sønnen din litt usikker på eller ikke vant til hunder? Eller herjer og leker han mye med hunden? 

At hunden har vært til dere i bare 2 uker kan absolutt være en faktor, mange bruker lang tid før de har slått seg helt til rette, selv om de tilsynelatende virker å ta det veldig fint fra dag 1. Hunden er jo også ung, det kan også i aller høyeste grad være en faktor. Hormoner, kropp og hjerne i utvikling kan klusse til litt av hvert og kan slå ut på mange forskjellige måter hos forskjellige hunder så det vil nok og gå seg til om det har noe med saken å gjøre. 

Uansett så er det viktig at sønnen din ikke tar dette "personlig", for personlig er det ikke. Og om han begynner å føle på det så vil hunden merke det og det blir potensielt en ond sirkel. Om du tenker at det kan være oppspilthet om han leker mye med hunden e.l. så prøv å roe ned litt, om du føler at det kan være en form for usikkerhet som ligger bak bjeffingen så prøv å få sønnen til å ta litt mer ansvar for hunden en periode slik at de kan bli godt kjent og knytte bånd :) Foring, tur, kos osv :) 

Skrevet

Takk for tilbakemeldingen. Hunden bjeffer når han kommer inn i rommet og det tar en stund før han roer seg ned. Virker som om at hunden ser på ham som en fremmed som kommer på besøk. Sønnen i huset har så langt ikke tatt veldig mye ansvar i forhold til hunden, mange andre ting som opptar ham for tiden og er ikke så veldig aktiv i familielivet. Skal prøve noe av det du skriver og smøre oss med litt tålmodighet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...