Gå til innhold
Hundesonen.no

Oslobarn til valpesosialisering søkes!


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere! Jeg trenger flere barn som Lotta på 4 mnd kan møte. Jeg har ikke et eneste barn i hele min omgangskrets og er redd hun skal bli skeptisk til barn hvis hun ikke får truffet nok barn.

Hun ble redd et barn på akebrett istad, så nå er jeg kjempebekymret.

Trenger råd eller beroling!

Jeg tror det var akebrettet som utløste det, for hun har hilst på flere barn uten noe problemer. Men dette syntes hun var veldig skummelt. Jeg var i parken, og sto og pratet med moren til barnet, og Lotta føk rundt og var glad og hilste på moren, så kom ungen imot på akebrett. Ikke fort, men rett imot og dette syntes Lotta var svært mystisk. Sånn rattkjelke. Lotta var løs, så jeg oppmuntret henne til å nærme seg, mens jeg pratet litt med menneskene. Men busten sto og hun løp fram og tilbake og bjeffet på dette. Moren og barnet satt på huk litt og snakket, men Lotta turde ikke komme bort. Barnet hadde gått av kjelken som lå en meter bortenfor, men det virket som lotta plutselig var redd barnet i seg selv. Dessverre fikk hun aldri sjansen til å avreagere og se at dette ikke var så ille likevel, fordi moren og barnet gikk sin vei...

Og nå er jeg kjemperedd for at Lotta kommer til å være redd barn! Jeg har vært altfor dårlig på å sosialisere henne med barn, men det er fordi jeg ikke har et eneste barn i min omkrets. Ingen blandt venner og ingen slektninger! Hun har fått hilse på alle barn som vil, og tidligere har det gått kjempefint, men problemet er at det er så få barn som faktisk vil hilse! Veldig sjeldent lar foreldre barna hilse, så det er så utrolig sjeldent hun faktisk får treffe barn... Hva skal jeg gjøre? Har dere barn hun kan treffe? I Osloområdet?

Overdriver jeg bekymringen min? Dette er første gang hun har bjeffet på noe i skepsis. Hun er 4 mnd. Er dette deler av en fryktfase? Æsj, hun er så perfekt på alle andre måter, dette gjorde meg veldig bekymret. Nye mennesker har aldri vært et problem. Jeg håper det bare var kjelken som utløste det. Tenkte jeg skulle dra bort igjen med henne og se på kjelker senere og i dagene fremover. Dessverre hadde jeg bare tørrfor med meg som godbiter så jeg fikk liksom ikke sjansen til å gi opplevelsen en positiv assosiasjon heller.

 

Tips til hvordan jeg bør gå fram?

Skrevet

Oppfatter jeg dette riktig? 

Du har vært ute med valpen din. Den skvatt av noe. Nå er du "kjempebekymra" for at hun for evig og alltid skal være redd i samme situasjon. Med mindre hun er et aspeløv, så vil jeg definitivt si at den frykten er overdrevet. :lol: 

Min ene hund har vært redd både trillekofferter og paraplyer, men det gikk over. Paraplyer og trillekofferter finnes det tross alt ganske mye av. Jeg ville ikke gjort dette til noen stor greie, bare gå tur på vanlig vis og dersom hun blir vaktsom og usikker om det dukker opp et akebrett med eller uten en unge på, så snakk rolig med henne, gå videre og vis henne at du har kontroll på situasjonen. Blid, trygg og rolig, ikke anspent i forventning om at hun skal være engstelig, eller surring med godis når det at dere er sammen og ser på spennende ting burde være nok. Mine hilser på barn nærmest hver eneste gang vi er ute, så barn i Oslo KAN være svært tilgjengelige, men det krever kanskje at du er litt ekstra på ballen for å sikre kontakta. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Oppfatter jeg dette riktig? 

Du har vært ute med valpen din. Den skvatt av noe. Nå er du "kjempebekymra" for at hun for evig og alltid skal være redd i samme situasjon. Med mindre hun er et aspeløv, så vil jeg definitivt si at den frykten er overdrevet. :lol: 

Min ene hund har vært redd både trillekofferter og paraplyer, men det gikk over. Paraplyer og trillekofferter finnes det tross alt ganske mye av. Jeg ville ikke gjort dette til noen stor greie, bare gå tur på vanlig vis og dersom hun blir vaktsom og usikker om det dukker opp et akebrett med eller uten en unge på, så snakk rolig med henne, gå videre og vis henne at du har kontroll på situasjonen. Blid, trygg og rolig, ikke anspent i forventning om at hun skal være engstelig, eller surring med godis når det at dere er sammen og ser på spennende ting burde være nok. Mine hilser på barn nærmest hver eneste gang vi er ute, så barn i Oslo KAN være svært tilgjengelige, men det krever kanskje at du er litt ekstra på ballen for å sikre kontakta. 

Du oppfatter det riktig :P Dette er min første valp, jeg har alltid vært redd for at ting skal gå galt :P og jeg er like redd for at min egen bekymring skal smitte over på valpen og eller at jeg overanalyserer ting, så det er fint jeg får høre om jeg overreagerer :P 
Hun skvetter nå og da, men dette er første gangen hun har bjeffet og ikke turd å nærme seg. Vanligvis når hun skvetter av en eller annen lyd gir det seg ganske fort. Men her fikk hun liksom ikke sjansen til å se at det ikke var så gærnt siden de måtte gå...

Hvor i Oslo går du hen? Det er jo masse barn på Torshov her jeg bor, men synes at overraskende få er interessert i å hilse. Lotta som er så søt :P

Var ute istad og passerte et barn. Han ville hun veeldig gjerne hilse på så det må ha vært akebrettet som var skummelt. Men gutten var ikke interessert, enda Lotta hoppet i båndet og trakk mot han:no:

Skrevet

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Skrevet
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Guriland, jeg bor også på Torshov, og vi får jo ikke gå i fred! :lol: 

Jamen jamen hæ :P Hvor går du hen da? Kan vi bli med? :P

1 time siden, Manoshka skrev:

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Tusen takk! Skal tenke på det, Askim er ltit langt men kunne muligens fungert i en helg om jeg får tid :)
Lotta blir nok litt for voldsom for en liten en på 9 uker bare, men så herlig da, elsker welsher :wub:

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, Manoshka skrev:

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Ååå :wub:

Fra Red Spots, du som er venninnen til HPC? :ahappy:

Håper dere koser dere!

Orca: Vi har en hundevant jente på 4 år, bor på Fossum i Bærum, nær t banen som går til Østerås. :)

 

Skrevet
På ‎07‎.‎02‎.‎2017 at 10:30 PM, Marie skrev:

Ååå :wub:

Fra Red Spots, du som er venninnen til HPC? :ahappy:

Håper dere koser dere!

Orca: Vi har en hundevant jente på 4 år, bor på Fossum i Bærum, nær t banen som går til Østerås. :)

 

Det stemmer. Lucy har endelig kommet til oss <3. Hun er helt nydelig. Vi koser oss. Og så er det litt slitsomt også ;)

Skrevet
32 minutter siden, Manoshka skrev:

Det stemmer. Lucy har endelig kommet til oss <3. Hun er helt nydelig. Vi koser oss. Og så er det litt slitsomt også ;)

Så bra! Og ja valpetiden er ikke bare bare!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...