Gå til innhold
Hundesonen.no

Oslobarn til valpesosialisering søkes!


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere! Jeg trenger flere barn som Lotta på 4 mnd kan møte. Jeg har ikke et eneste barn i hele min omgangskrets og er redd hun skal bli skeptisk til barn hvis hun ikke får truffet nok barn.

Hun ble redd et barn på akebrett istad, så nå er jeg kjempebekymret.

Trenger råd eller beroling!

Jeg tror det var akebrettet som utløste det, for hun har hilst på flere barn uten noe problemer. Men dette syntes hun var veldig skummelt. Jeg var i parken, og sto og pratet med moren til barnet, og Lotta føk rundt og var glad og hilste på moren, så kom ungen imot på akebrett. Ikke fort, men rett imot og dette syntes Lotta var svært mystisk. Sånn rattkjelke. Lotta var løs, så jeg oppmuntret henne til å nærme seg, mens jeg pratet litt med menneskene. Men busten sto og hun løp fram og tilbake og bjeffet på dette. Moren og barnet satt på huk litt og snakket, men Lotta turde ikke komme bort. Barnet hadde gått av kjelken som lå en meter bortenfor, men det virket som lotta plutselig var redd barnet i seg selv. Dessverre fikk hun aldri sjansen til å avreagere og se at dette ikke var så ille likevel, fordi moren og barnet gikk sin vei...

Og nå er jeg kjemperedd for at Lotta kommer til å være redd barn! Jeg har vært altfor dårlig på å sosialisere henne med barn, men det er fordi jeg ikke har et eneste barn i min omkrets. Ingen blandt venner og ingen slektninger! Hun har fått hilse på alle barn som vil, og tidligere har det gått kjempefint, men problemet er at det er så få barn som faktisk vil hilse! Veldig sjeldent lar foreldre barna hilse, så det er så utrolig sjeldent hun faktisk får treffe barn... Hva skal jeg gjøre? Har dere barn hun kan treffe? I Osloområdet?

Overdriver jeg bekymringen min? Dette er første gang hun har bjeffet på noe i skepsis. Hun er 4 mnd. Er dette deler av en fryktfase? Æsj, hun er så perfekt på alle andre måter, dette gjorde meg veldig bekymret. Nye mennesker har aldri vært et problem. Jeg håper det bare var kjelken som utløste det. Tenkte jeg skulle dra bort igjen med henne og se på kjelker senere og i dagene fremover. Dessverre hadde jeg bare tørrfor med meg som godbiter så jeg fikk liksom ikke sjansen til å gi opplevelsen en positiv assosiasjon heller.

 

Tips til hvordan jeg bør gå fram?

Skrevet

Oppfatter jeg dette riktig? 

Du har vært ute med valpen din. Den skvatt av noe. Nå er du "kjempebekymra" for at hun for evig og alltid skal være redd i samme situasjon. Med mindre hun er et aspeløv, så vil jeg definitivt si at den frykten er overdrevet. :lol: 

Min ene hund har vært redd både trillekofferter og paraplyer, men det gikk over. Paraplyer og trillekofferter finnes det tross alt ganske mye av. Jeg ville ikke gjort dette til noen stor greie, bare gå tur på vanlig vis og dersom hun blir vaktsom og usikker om det dukker opp et akebrett med eller uten en unge på, så snakk rolig med henne, gå videre og vis henne at du har kontroll på situasjonen. Blid, trygg og rolig, ikke anspent i forventning om at hun skal være engstelig, eller surring med godis når det at dere er sammen og ser på spennende ting burde være nok. Mine hilser på barn nærmest hver eneste gang vi er ute, så barn i Oslo KAN være svært tilgjengelige, men det krever kanskje at du er litt ekstra på ballen for å sikre kontakta. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Oppfatter jeg dette riktig? 

Du har vært ute med valpen din. Den skvatt av noe. Nå er du "kjempebekymra" for at hun for evig og alltid skal være redd i samme situasjon. Med mindre hun er et aspeløv, så vil jeg definitivt si at den frykten er overdrevet. :lol: 

Min ene hund har vært redd både trillekofferter og paraplyer, men det gikk over. Paraplyer og trillekofferter finnes det tross alt ganske mye av. Jeg ville ikke gjort dette til noen stor greie, bare gå tur på vanlig vis og dersom hun blir vaktsom og usikker om det dukker opp et akebrett med eller uten en unge på, så snakk rolig med henne, gå videre og vis henne at du har kontroll på situasjonen. Blid, trygg og rolig, ikke anspent i forventning om at hun skal være engstelig, eller surring med godis når det at dere er sammen og ser på spennende ting burde være nok. Mine hilser på barn nærmest hver eneste gang vi er ute, så barn i Oslo KAN være svært tilgjengelige, men det krever kanskje at du er litt ekstra på ballen for å sikre kontakta. 

Du oppfatter det riktig :P Dette er min første valp, jeg har alltid vært redd for at ting skal gå galt :P og jeg er like redd for at min egen bekymring skal smitte over på valpen og eller at jeg overanalyserer ting, så det er fint jeg får høre om jeg overreagerer :P 
Hun skvetter nå og da, men dette er første gangen hun har bjeffet og ikke turd å nærme seg. Vanligvis når hun skvetter av en eller annen lyd gir det seg ganske fort. Men her fikk hun liksom ikke sjansen til å se at det ikke var så gærnt siden de måtte gå...

Hvor i Oslo går du hen? Det er jo masse barn på Torshov her jeg bor, men synes at overraskende få er interessert i å hilse. Lotta som er så søt :P

Var ute istad og passerte et barn. Han ville hun veeldig gjerne hilse på så det må ha vært akebrettet som var skummelt. Men gutten var ikke interessert, enda Lotta hoppet i båndet og trakk mot han:no:

Skrevet

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Skrevet
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Guriland, jeg bor også på Torshov, og vi får jo ikke gå i fred! :lol: 

Jamen jamen hæ :P Hvor går du hen da? Kan vi bli med? :P

1 time siden, Manoshka skrev:

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Tusen takk! Skal tenke på det, Askim er ltit langt men kunne muligens fungert i en helg om jeg får tid :)
Lotta blir nok litt for voldsom for en liten en på 9 uker bare, men så herlig da, elsker welsher :wub:

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, Manoshka skrev:

Hvis du vil komme en tur til Askim (en time på toget eller en 50 minutters kjøretur) kan du sosialisere både med valp og barn - jeg har begge deler :). Og hvis to barn ikke holder, kan jeg lett tromme frem flere ;). Vi har en welsh springer spaniel på 9 uker (tispe).

Ååå :wub:

Fra Red Spots, du som er venninnen til HPC? :ahappy:

Håper dere koser dere!

Orca: Vi har en hundevant jente på 4 år, bor på Fossum i Bærum, nær t banen som går til Østerås. :)

 

Skrevet
På ‎07‎.‎02‎.‎2017 at 10:30 PM, Marie skrev:

Ååå :wub:

Fra Red Spots, du som er venninnen til HPC? :ahappy:

Håper dere koser dere!

Orca: Vi har en hundevant jente på 4 år, bor på Fossum i Bærum, nær t banen som går til Østerås. :)

 

Det stemmer. Lucy har endelig kommet til oss <3. Hun er helt nydelig. Vi koser oss. Og så er det litt slitsomt også ;)

Skrevet
32 minutter siden, Manoshka skrev:

Det stemmer. Lucy har endelig kommet til oss <3. Hun er helt nydelig. Vi koser oss. Og så er det litt slitsomt også ;)

Så bra! Og ja valpetiden er ikke bare bare!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...