Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp på 4mnd


Heiho
 Share

Recommended Posts

Håper noen kan svare på noen spørsmål her :-) 

vi har kjøpt valp på 4 mnd hos en familie som ikke kunne ha han lengre. Han var da stueren og hadde vært alene hjemme en del (en arbeidsdag). Vi fikk han en torsdag og hadde da planlagt og bruke langhelga på å bli kjent med han og bruke noe tid på hjemme alene trening. Men det virker som han får helt panikk når vi forlater han. Hvis vi bare skal på do for eksempel. Har tenkt at det bare er fordi han er stressa fordi vi er en ny familie og det er nye omgivelser. Jeg jobber turnus, men er nødt å dra på jobb mandags ettermiddag. Så da må valpen være alene 1,5 - 2 timer. Har dere noen erfaringer med dette? Er kjemperedd for at han har begynnende seperasjonssangst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 4 mnd gammel valp er sjelden stabilt trygg alene hjemme en hel arbeidsdag. Hvordan var han alene der han var før? I bur? Eget rom? Hele huset?

I tillegg, og spesielt med en så ung hund, så bør dere bruke god tid på å la hunden få bli vant til sitt nye hjem FØR dere så starter alenetreningen fra scratch og bruker litt tid på det. HVIS hunden da er noenlunde trygg på alenetreningen fra før så ser dere det og det vil gå ganske fort, men det kan også ta like lang tid som med en liten valp. En langhelg fra dere fikk valpen er uansett for kort.

Er det ingen andre i familien som kan passe ham?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Heiho skrev:

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

Eieren sa det gikk greit? Men hvordan vet de det? Hadde de f.eks. opptak av han eller overvåkningskamera? Det kan jo tyde på at han ikke er så veldig glad i buret sitt og å være innestengt i det om han viser at han ikke liker det hos dere.

Det KAN jo selvfølgelig være at han klarte seg helt fint alene, men jeg har igrunnen mine tvil om at en valp på 10 uker synes det er helt OK å være hjemme alene en hel arbeidsdag altså. 

Jeg tenker dere bør gi han litt mer tid til å falle til ro i nytt hjem før dere begynner med alenetreningen. Er hunden litt stressa og fortsatt noe urolig/uvant i nye hjemmet, så kan dere ryke på en smell om dere begynner med alenetreningen for tidlig. Det KAN også være at tidligere eiere har ødelagt for dere ved å dra i fra han for lenge i for ung alder. Håper ikke det. Jeg ville gitt det en uke hvert fall, og ikke trent noe mer på det, så hvis det ser ut som han har falt til ro, kan dere begynne litt forsiktig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har opp til tre uker å gå på nå så ville jeg gitt ham en uke til å slå seg helt til ro, og så begynne så smått på scratch med alenetreningen. Les dere opp på tips, sørg for at han er sliten, har tilgang på vann og noe å leke med/tygge på, begrens skademuligheter, ha på radio osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...