Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp på 4mnd


Heiho
 Share

Recommended Posts

Håper noen kan svare på noen spørsmål her :-) 

vi har kjøpt valp på 4 mnd hos en familie som ikke kunne ha han lengre. Han var da stueren og hadde vært alene hjemme en del (en arbeidsdag). Vi fikk han en torsdag og hadde da planlagt og bruke langhelga på å bli kjent med han og bruke noe tid på hjemme alene trening. Men det virker som han får helt panikk når vi forlater han. Hvis vi bare skal på do for eksempel. Har tenkt at det bare er fordi han er stressa fordi vi er en ny familie og det er nye omgivelser. Jeg jobber turnus, men er nødt å dra på jobb mandags ettermiddag. Så da må valpen være alene 1,5 - 2 timer. Har dere noen erfaringer med dette? Er kjemperedd for at han har begynnende seperasjonssangst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 4 mnd gammel valp er sjelden stabilt trygg alene hjemme en hel arbeidsdag. Hvordan var han alene der han var før? I bur? Eget rom? Hele huset?

I tillegg, og spesielt med en så ung hund, så bør dere bruke god tid på å la hunden få bli vant til sitt nye hjem FØR dere så starter alenetreningen fra scratch og bruker litt tid på det. HVIS hunden da er noenlunde trygg på alenetreningen fra før så ser dere det og det vil gå ganske fort, men det kan også ta like lang tid som med en liten valp. En langhelg fra dere fikk valpen er uansett for kort.

Er det ingen andre i familien som kan passe ham?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Heiho skrev:

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

Eieren sa det gikk greit? Men hvordan vet de det? Hadde de f.eks. opptak av han eller overvåkningskamera? Det kan jo tyde på at han ikke er så veldig glad i buret sitt og å være innestengt i det om han viser at han ikke liker det hos dere.

Det KAN jo selvfølgelig være at han klarte seg helt fint alene, men jeg har igrunnen mine tvil om at en valp på 10 uker synes det er helt OK å være hjemme alene en hel arbeidsdag altså. 

Jeg tenker dere bør gi han litt mer tid til å falle til ro i nytt hjem før dere begynner med alenetreningen. Er hunden litt stressa og fortsatt noe urolig/uvant i nye hjemmet, så kan dere ryke på en smell om dere begynner med alenetreningen for tidlig. Det KAN også være at tidligere eiere har ødelagt for dere ved å dra i fra han for lenge i for ung alder. Håper ikke det. Jeg ville gitt det en uke hvert fall, og ikke trent noe mer på det, så hvis det ser ut som han har falt til ro, kan dere begynne litt forsiktig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har opp til tre uker å gå på nå så ville jeg gitt ham en uke til å slå seg helt til ro, og så begynne så smått på scratch med alenetreningen. Les dere opp på tips, sørg for at han er sliten, har tilgang på vann og noe å leke med/tygge på, begrens skademuligheter, ha på radio osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...