Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp på 4mnd


Heiho
 Share

Recommended Posts

Håper noen kan svare på noen spørsmål her :-) 

vi har kjøpt valp på 4 mnd hos en familie som ikke kunne ha han lengre. Han var da stueren og hadde vært alene hjemme en del (en arbeidsdag). Vi fikk han en torsdag og hadde da planlagt og bruke langhelga på å bli kjent med han og bruke noe tid på hjemme alene trening. Men det virker som han får helt panikk når vi forlater han. Hvis vi bare skal på do for eksempel. Har tenkt at det bare er fordi han er stressa fordi vi er en ny familie og det er nye omgivelser. Jeg jobber turnus, men er nødt å dra på jobb mandags ettermiddag. Så da må valpen være alene 1,5 - 2 timer. Har dere noen erfaringer med dette? Er kjemperedd for at han har begynnende seperasjonssangst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 4 mnd gammel valp er sjelden stabilt trygg alene hjemme en hel arbeidsdag. Hvordan var han alene der han var før? I bur? Eget rom? Hele huset?

I tillegg, og spesielt med en så ung hund, så bør dere bruke god tid på å la hunden få bli vant til sitt nye hjem FØR dere så starter alenetreningen fra scratch og bruker litt tid på det. HVIS hunden da er noenlunde trygg på alenetreningen fra før så ser dere det og det vil gå ganske fort, men det kan også ta like lang tid som med en liten valp. En langhelg fra dere fikk valpen er uansett for kort.

Er det ingen andre i familien som kan passe ham?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Heiho skrev:

Eierne som hadde han før hadde vel hatt han to uker før de begynte på jobb (noe som jeg syntes er litt kort). Men de sa det gikk veldig greit. De hadde han i bur når han var alene. Her hos oss virker han veldig engstelig for å være alene, men har begynt å falle mer til ro sånn ellers med oss. Han liker dog ikke å være i buret når døra er stengt.. Har sett litt på turnusen min og samboern min har mulighet til å komme hjem tidlig de dagene jeg har seinvakter. Deretter har jeg nattevakter og da er jeg jo hjemme på dagene, men skal forhåpentligsvis sove. Har og mulighet til å få ei venninne til å passe han de dagene vi begge må være på jobb på dagtid. På den måten er han ikke alene på totalt 2,5 - 3 uker og da har vi vel tid til hjemme alene trening slik at det blir bra? 

Eieren sa det gikk greit? Men hvordan vet de det? Hadde de f.eks. opptak av han eller overvåkningskamera? Det kan jo tyde på at han ikke er så veldig glad i buret sitt og å være innestengt i det om han viser at han ikke liker det hos dere.

Det KAN jo selvfølgelig være at han klarte seg helt fint alene, men jeg har igrunnen mine tvil om at en valp på 10 uker synes det er helt OK å være hjemme alene en hel arbeidsdag altså. 

Jeg tenker dere bør gi han litt mer tid til å falle til ro i nytt hjem før dere begynner med alenetreningen. Er hunden litt stressa og fortsatt noe urolig/uvant i nye hjemmet, så kan dere ryke på en smell om dere begynner med alenetreningen for tidlig. Det KAN også være at tidligere eiere har ødelagt for dere ved å dra i fra han for lenge i for ung alder. Håper ikke det. Jeg ville gitt det en uke hvert fall, og ikke trent noe mer på det, så hvis det ser ut som han har falt til ro, kan dere begynne litt forsiktig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har opp til tre uker å gå på nå så ville jeg gitt ham en uke til å slå seg helt til ro, og så begynne så smått på scratch med alenetreningen. Les dere opp på tips, sørg for at han er sliten, har tilgang på vann og noe å leke med/tygge på, begrens skademuligheter, ha på radio osv.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...