Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst - eller ikke?


eskimona
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er helt ny her på forumet og nå ønsker jeg gjerne noen tips.

For ca 3 uker siden fikk jeg og min samboer en pinscher på 6 mnd i hus. Hunden hadde vært hos oppdretter fram til da, sammen med to kullsøsken, mor og to andre, voksne pinschere. 

De par første ukene prøvde vi å være veldig rolige rundt han, for at han skulle skjønne at inne er vi rolige, og at her er det behagelig å være. Han var stresset til å begynne med, men vi merket bedring hver dag, og etter knappe to uker synes vi vi kunne si at han hadde "funnet seg til rette", sånn nogenlunde.vi startet med å sove sammen med ham på stua (han sov i senga si), etterhvert flyttet vi inn på soverommet med døra åpen og nå sover vi på soverommet med døra lukket. Det har gått fint så langt. 

Men - han er veldig avhengig av oss. Ofte følger han etter oss når vi går rundt i leiligheten, men vi har øvd litt på å reise oss, sette oss med en gang og så etterhvert gå litt rundt. Så han kan ligge i ro også, men det er ikke alltid. 

Vi har så vidt begynt å trene på hjemme alene trening. Startet med å gå inn og ut av døra, et par sekunder en gang,litt lengre neste, osv. Det meste han har vært alene er ca 1,5 min før han begynner å syte. Han syter også dersom en av oss går ut og den andre er inne. En dag jeg gikk på jobb og samboeren min ikke hadde stått opp enda, begynte hunden første syte,og etterhvert å ule. Selv om han visste at samboer var på soverommet. Så,spørsmålet er; høres dette ut som en hund med separasjonsangst? Har lest en del om det, og er veldig usikker på om vi skal behandle han som en hund med separasjonsangst allerede nå,eller om vi skal prøve å ha han alene litt lengre, og sette opp kamera for å se hvordan det går. Er livredd for å gjøre vondt verre, så derfor har vi ikke turt å ha han alene på ordentlig enda. Han har jo aldri vært helt alene, hadde alltid andre hunder rundt seg der han var.

Hva mener dere? Behandle som separasjonsangst, eller prøve alene hjemme i en litt lengre periode først?

 

Hilsen Mona og hunden Charli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dilter også etter meg her hjemme. Kan ikke gå på do alene en gang. Hvis jeg går ut og samboer er hjemme så uler hun etter meg. Men hun har ikke separasjonsangst. Er fint alene hjemme så lenge hun får en frosset kong før vi går :) det er nok litt uvant for han å være helt alene når han er vandt med andre hunder rundt seg. kamera kan jo være lurt, eventuelt sette på lydopptak på mobil/nettbrett. Jeg har aldri brukt det selv men satt en time utenfor en gang for å høre hvordan hun reagerte når hun var ferdig med kongen. Ikke en lyd nå, men var litt syting i begynnelsen. Og det er nok normalt når de ikke er vandt til å være alene. Hadde bare fortsatt med trening jeg. Gå ut og inn av døra osv. Men jeg kan virkelig anbefale fryst kong med noe godis i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar! 

Det var godt å høre din erfaring. Håper Charli også kan roe seg etterhvert selv om han syter først. Nå har vi begynt å øve på at jeg drar på jobb før samboer har stått opp, så må han være litt "alene". Da syter han, og så roer han seg litt, og så syter han osv osv. Samboer står kun opp når han har vært litt stille! Så får håpe det hjelper. Får prøve å ha han helt alene snart også :)

Kong hatt vi nettopp kjøpt og prøvd én gang, den falt i smak, men han ble så ivrig at rett etter at han var ferdig med den, tisset han på gulvet! :shocked::D så han får bli litt mer vant til den før vi bruker den i alenetreningen tror jeg. 

Takk igjen for svar - håper dette går seg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...