Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst - eller ikke?


eskimona
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er helt ny her på forumet og nå ønsker jeg gjerne noen tips.

For ca 3 uker siden fikk jeg og min samboer en pinscher på 6 mnd i hus. Hunden hadde vært hos oppdretter fram til da, sammen med to kullsøsken, mor og to andre, voksne pinschere. 

De par første ukene prøvde vi å være veldig rolige rundt han, for at han skulle skjønne at inne er vi rolige, og at her er det behagelig å være. Han var stresset til å begynne med, men vi merket bedring hver dag, og etter knappe to uker synes vi vi kunne si at han hadde "funnet seg til rette", sånn nogenlunde.vi startet med å sove sammen med ham på stua (han sov i senga si), etterhvert flyttet vi inn på soverommet med døra åpen og nå sover vi på soverommet med døra lukket. Det har gått fint så langt. 

Men - han er veldig avhengig av oss. Ofte følger han etter oss når vi går rundt i leiligheten, men vi har øvd litt på å reise oss, sette oss med en gang og så etterhvert gå litt rundt. Så han kan ligge i ro også, men det er ikke alltid. 

Vi har så vidt begynt å trene på hjemme alene trening. Startet med å gå inn og ut av døra, et par sekunder en gang,litt lengre neste, osv. Det meste han har vært alene er ca 1,5 min før han begynner å syte. Han syter også dersom en av oss går ut og den andre er inne. En dag jeg gikk på jobb og samboeren min ikke hadde stått opp enda, begynte hunden første syte,og etterhvert å ule. Selv om han visste at samboer var på soverommet. Så,spørsmålet er; høres dette ut som en hund med separasjonsangst? Har lest en del om det, og er veldig usikker på om vi skal behandle han som en hund med separasjonsangst allerede nå,eller om vi skal prøve å ha han alene litt lengre, og sette opp kamera for å se hvordan det går. Er livredd for å gjøre vondt verre, så derfor har vi ikke turt å ha han alene på ordentlig enda. Han har jo aldri vært helt alene, hadde alltid andre hunder rundt seg der han var.

Hva mener dere? Behandle som separasjonsangst, eller prøve alene hjemme i en litt lengre periode først?

 

Hilsen Mona og hunden Charli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dilter også etter meg her hjemme. Kan ikke gå på do alene en gang. Hvis jeg går ut og samboer er hjemme så uler hun etter meg. Men hun har ikke separasjonsangst. Er fint alene hjemme så lenge hun får en frosset kong før vi går :) det er nok litt uvant for han å være helt alene når han er vandt med andre hunder rundt seg. kamera kan jo være lurt, eventuelt sette på lydopptak på mobil/nettbrett. Jeg har aldri brukt det selv men satt en time utenfor en gang for å høre hvordan hun reagerte når hun var ferdig med kongen. Ikke en lyd nå, men var litt syting i begynnelsen. Og det er nok normalt når de ikke er vandt til å være alene. Hadde bare fortsatt med trening jeg. Gå ut og inn av døra osv. Men jeg kan virkelig anbefale fryst kong med noe godis i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar! 

Det var godt å høre din erfaring. Håper Charli også kan roe seg etterhvert selv om han syter først. Nå har vi begynt å øve på at jeg drar på jobb før samboer har stått opp, så må han være litt "alene". Da syter han, og så roer han seg litt, og så syter han osv osv. Samboer står kun opp når han har vært litt stille! Så får håpe det hjelper. Får prøve å ha han helt alene snart også :)

Kong hatt vi nettopp kjøpt og prøvd én gang, den falt i smak, men han ble så ivrig at rett etter at han var ferdig med den, tisset han på gulvet! :shocked::D så han får bli litt mer vant til den før vi bruker den i alenetreningen tror jeg. 

Takk igjen for svar - håper dette går seg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...