Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg er helt ny her på forumet og nå ønsker jeg gjerne noen tips.

For ca 3 uker siden fikk jeg og min samboer en pinscher på 6 mnd i hus. Hunden hadde vært hos oppdretter fram til da, sammen med to kullsøsken, mor og to andre, voksne pinschere. 

De par første ukene prøvde vi å være veldig rolige rundt han, for at han skulle skjønne at inne er vi rolige, og at her er det behagelig å være. Han var stresset til å begynne med, men vi merket bedring hver dag, og etter knappe to uker synes vi vi kunne si at han hadde "funnet seg til rette", sånn nogenlunde.vi startet med å sove sammen med ham på stua (han sov i senga si), etterhvert flyttet vi inn på soverommet med døra åpen og nå sover vi på soverommet med døra lukket. Det har gått fint så langt. 

Men - han er veldig avhengig av oss. Ofte følger han etter oss når vi går rundt i leiligheten, men vi har øvd litt på å reise oss, sette oss med en gang og så etterhvert gå litt rundt. Så han kan ligge i ro også, men det er ikke alltid. 

Vi har så vidt begynt å trene på hjemme alene trening. Startet med å gå inn og ut av døra, et par sekunder en gang,litt lengre neste, osv. Det meste han har vært alene er ca 1,5 min før han begynner å syte. Han syter også dersom en av oss går ut og den andre er inne. En dag jeg gikk på jobb og samboeren min ikke hadde stått opp enda, begynte hunden første syte,og etterhvert å ule. Selv om han visste at samboer var på soverommet. Så,spørsmålet er; høres dette ut som en hund med separasjonsangst? Har lest en del om det, og er veldig usikker på om vi skal behandle han som en hund med separasjonsangst allerede nå,eller om vi skal prøve å ha han alene litt lengre, og sette opp kamera for å se hvordan det går. Er livredd for å gjøre vondt verre, så derfor har vi ikke turt å ha han alene på ordentlig enda. Han har jo aldri vært helt alene, hadde alltid andre hunder rundt seg der han var.

Hva mener dere? Behandle som separasjonsangst, eller prøve alene hjemme i en litt lengre periode først?

 

Hilsen Mona og hunden Charli!

Skrevet

Min dilter også etter meg her hjemme. Kan ikke gå på do alene en gang. Hvis jeg går ut og samboer er hjemme så uler hun etter meg. Men hun har ikke separasjonsangst. Er fint alene hjemme så lenge hun får en frosset kong før vi går :) det er nok litt uvant for han å være helt alene når han er vandt med andre hunder rundt seg. kamera kan jo være lurt, eventuelt sette på lydopptak på mobil/nettbrett. Jeg har aldri brukt det selv men satt en time utenfor en gang for å høre hvordan hun reagerte når hun var ferdig med kongen. Ikke en lyd nå, men var litt syting i begynnelsen. Og det er nok normalt når de ikke er vandt til å være alene. Hadde bare fortsatt med trening jeg. Gå ut og inn av døra osv. Men jeg kan virkelig anbefale fryst kong med noe godis i :)

Skrevet

Hei og takk for svar! 

Det var godt å høre din erfaring. Håper Charli også kan roe seg etterhvert selv om han syter først. Nå har vi begynt å øve på at jeg drar på jobb før samboer har stått opp, så må han være litt "alene". Da syter han, og så roer han seg litt, og så syter han osv osv. Samboer står kun opp når han har vært litt stille! Så får håpe det hjelper. Får prøve å ha han helt alene snart også :)

Kong hatt vi nettopp kjøpt og prøvd én gang, den falt i smak, men han ble så ivrig at rett etter at han var ferdig med den, tisset han på gulvet! :shocked::D så han får bli litt mer vant til den før vi bruker den i alenetreningen tror jeg. 

Takk igjen for svar - håper dette går seg til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...