Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan være noe for meg?


kari.anne
 Share

Recommended Posts

Jeg har helt siden jeg flyttet fra min firbente barndomsvenn hatt utrolig lyst på en ny hund. Tidligere har jeg erfaring med div stående fuglehunder, men ser i en annen retning nå. 

Siden jeg bor i byen er jeg opptatt av en rase som klarer å være rolig i en leilighet, og som kan være litt alene. Jeg er mye hjemme, men vet at det er stor forskjell på rasene hvor mye alenetid de takler om gangen. En annen ting er at jeg er en litt reservert person, som synes det kan bli litt mye om hunden til en hver tid er "oppunder taket", slik som en aktiv jakthund feks vil være. 

Primært har jeg sett på italiensk mynde og fransk bulldog, men synes ruhåret fox terrier og schnauzer er utrolig vakre (som åpenbart er noe helt annet igjen). 

Det blir ikke før tidligst til høsten eller evt til neste år denne anskaffelsen vil bli, men prøver å snevre ned mulighetene og de forskjellige rasene når jeg "går i blinde" på rasetyper jeg tidligere ikke har vært borti. 

En ting som har bekymret meg er det jeg leser om luftveiene til franske bulldogger, og at mange må opereres fordi de ikke klarer å puste ordentlig - stemmer dette? 

Hvilken hunderase ville passet meg? (Jeg er enslig og vil ha hunden som turpartner, lekevenn og til å holde meg med selskap)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettere å foreslå raser om du skriver litt mer om hva du ønsker og kan tilby :) Er det hovedsakelig turer? Hvor lange isåfall? Blir den aktivisert på andre måter? Bør den kunne løpe løs, eller er båndhund ok? Hva med pelsstell? Er det viktig at den går godt overens med andre hunder (bulldog f.eks har vel gjerne noe samkjønnsaggresjon)? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig kunne tilpasse meg litt etter hunden også, turer har jeg mulighet til - lange og korte. Jeg er derimot ikke glad i å løpe, og vil nok heller ta "kondisjonstreningen" gjennom lek etter en lengre tur.

Jeg føler jo alltid det er tryggest i bånd, men det er jo også opp til forholdet mellom meg og hunden hva jeg føler er komfortabelt. Er ikke vant med å slippe hunden løs der det er mye andre hunder og folk, så dette er vel noe jeg ville trent meg på. 

Når det kommer til pelsstell er det fint om den ikke røyter altfor mye, jeg har ikke noe problem med å ivareta og børste pelsen med mindre det utgjør store utgifter (noe jeg har lest kan være tilfellet på ru fox terrier).

Det er fint om den kommer over ens med andre hunder, men det er noe man kan trene de fleste opp på til en viss grad. Hunden vil jo bo alene med meg så sosialisering med andre er muligens viktig for at andre hunder ikke skal bli for "skumle". 

Jeg vil gjerne at den har litt "i nøtta" slik at vi kan trene på forskjellige kommandoer og annet på gøy. Inntil nå har jeg ingen erfaring med agility eller utstilling, og kommer nok heller ikke til å bruke hunden til dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret fox (som det heter på norsk, mener jeg) og schnauzer er jo typiske raser som ikke røyter, men må nappes. Når det er sagt er dette begge raser som ikke alltid er like enkle å trene eller som nødvendigvis er veldig sosiale med andre hunder. Hvis målet er at den ikke skal være redd andre hunder så bør ikke det være noe problem, men om du vil ha en hund som går overens med "alt og alle" så ville jeg ikke valgt en av de to.

Hva med whippet eller dansk/svensk gårdshund? Begge ganske greie raser, ikke noe pelsstell men korte hår som setter seg fast i stoff. Begge kan ha jaktinstinkt, gårdshunden er nok mer trenbar mens whippeten kanskje er "enklere" å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh... jeg føler på meg at en liten lykkepille aka papillon hadde hatt det toppers hos deg altså. :) Jeg synes de passer beskrivelsen av hva du ønsker deg. Jeg har aldri vært borti en hund som gjør meg så varm om hjertet som den lille minien min. Utrolig trofast, lærevillig, tvers igjennom snill og naturlig lydig. Morsom og klovnete, praktisk størrelse, elsker kos og røyter minimalt. 

 

IMG_1644.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at du vurderer ruhåret fox terrier (det heter ruhåret). Fox terriere er generelt verdens kuleste hunder :D men det er hunder for litt spesielt interesserte så vil anbefale deg å treffe flere individer og snakke med eierene deres. Man må ha en god dose humor for å sameksistere med disse krekene. Selv om de gir en rikelig med grå hår, kan jeg love deg at det er mange latterfylte, fantastiske episoder også. :gaah::lol:

Dette er en rase med høyt energinivå og det er en Terrier. Det er mye jaktlyst, skarphet og strihet pakket i en liten sprettball full av entusiasme og energi. De er aktive og trenger å få brukt seg godt omtrent hver eneste dag, for de kjeder seg lett, er kreative og rampestrekene er det kort i mellom. :devilbanana:
De vil gjerne fotfølge deg rundt i huset og stikker nesa si borti alt du gjør. Dette er ikke en hund som bare ligger i ro ubemerket innendørs, de er veldig tilstede, noe jeg selv synes er veldig selskapelig.
Nå vet ikke jeg hva du mener med ”oppunder taket”, men foxen er generelt litt oppunder taket per min definisjon. De er kvikke og våkne, det er få ting som kommer seg ubemerket forbi dem. De finner på all slags tullball, spesielt som valper og unghunder, og det er stort sett full fres når noe skial gjøres til de blir godt oppi åra.

Å være konsekvent får en helt ny betydning med en slik i hus. Hvor de fleste andre hunder godtar en beskjed og regler etter en advarsel eller noen repetisjoner, vil en fox teste grensen igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn sett kan de være slitsomme å eie, enkelte ting må repeteres fra man får dem til de blir ganske så mange år før de omsider respekterer det.
Gir man dem lillefingeren, har de raskt tatt hele armen, så det er viktig å huske ordet konsekvent. :P De er frekke, pågående og målbevisste. Veldig harde i hodet og utholdende, med mange egne tanker og ideer. Har de bestemt seg for noe, er det vanskelig å få dem fra det.

Dette er en hund som er så pass selvstendig og selvgående at en god relasjon er nødvendig for å få dem til å lystre. Ikke fa** om de gjør noe de selv ikke vil. Når de derimot vil høre på deg, er de utrolig samarbeidsvillige og lettlærte. Man burde legge ned mye arbeid i dem fra valpestadiet, der kontakt er et hovedmoment.
Uansett må man forvente at man får en hund som gjør en del som den selv vil, man får aldri noen veldressert setter ut av disse altså.

Hva gjelder å ha dem løse, er dette som oftest ikke et problem om man legger ned mye arbeid i innkallingen (og her er det viktig at man tenker gjennom når man øver på dette, de hater kjedelig repetering med korte mellomrom). De har jevnt over liten radius (kan ta seg en runde men kommer kjapt tilbake igjen og holder seg stort sett innenfor synsvidde), jakter kun på syn eller veldig ferske spor og forfølger ikke langt. Når det gjelder andre hunder og folk, er dette ganske varierende om de går bort eller ikke. Generelt anbefaler jeg ikke å slippe dem i områder hvor det er mye folk og hunder, fordi de kan lukke ørene.

Andre hunder er derimot ikke nødvendigvis en treningssak. Du kommer langt med mye og god sosialisering, men dette er ikke en hund som du kan slippe løs ukritisk med alt og alle av hunder. En fox kan virke tilsynelatende omgjengelig, men de godtar ikke å pilles på nesa og det kan raskt utvikle seg til å bli stygt. Noen har også sine særheter med hvilke hunder de liker, og hvilke de absolutt ikke, under noen omstendigheter, liker.
Det samme gjelder andre mindre dyr og katter, som mange foxer gjerne vil tygge litt på. Mange kan ikke ha sine uten tilsyn med selv egne katter.

Rasen skal nappes noen ganger i året, det vil si at du venter til pelsen er nappemoden, og så napper ut det døde håret med hendene. Helt overkommelig å lære seg om man ikke skal på utstilling, det viktigste er at man lærer rett teknikk så man ikke brekker hårene. Mellom nappingene (om man holder pelsen kort og ikke overgrodd) er de stort sett vedlikeholdsfrie hva gjelder pelsstell. De røyter litt, men mye mindre enn korthårede raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...