Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealene trening i revers


hundemann
 Share

Recommended Posts

Jeg har en krevende utfordring som jeg håpet dere eksperter kan hjelpe med..

Har en 9mnd gammel Vorsteh valp som har begynt å bjeffe/ule igjen når han er alene. VI brukte langt tid på å vende han til å være alene, og føler nå at han har tatt et stort steg bakover. Har hatt han på ipad gjennom en app så vi kan overvåke han, og har gradvis økt til 5t alene hvor han egentlig er helt rolig og sover for det meste. Nå derimot er bjeffing mye hyppigere enn tidligere, og han virker mye mer rastløs.

Vi har vært hjemme mer i forbindelse med julen og tiden etter, og lurer på om det har med at han har blitt mer vant til å ha oss rundt?

All hjelp tas i mot med takk! 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt være at endringer i rutiner i juletida kan ha påvirket. Jeg ville gått noen steg tilbake og ikke latt han være alene hjemme lenge av gangen på en liten stund. Start med bare småturer igjen. og ta med i bilen om dere kan på jobb. 

Jeg ville i allefall ikke latt det eskalere. Hund med separasjonsangst er veldig vanskelig. Kan hende det bare er en fase siden hunden er i puberteten. Usikker. Men lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han nok aktivitet ellers? Min var et mareritt å ha hjemme med mindre han var sliten (vorsteh). Nå 3 år gammel han han være alene hvor som helst uten problem. 
Han rotet også mye en periode, men det gikk over med mye mer aktivitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar. Lurer på om man må ta noen steg tilbake, ja. Veldig redd for at han skal få seperasjonsangst.

Han får veldig mye aktivitet egentlig. Mentalt og fysisk. Minst 5 turer om dagen og en lengre. I dag hadde han 40 min i skogen, så hadde vi godbitsøk, før han fikk enda 30 min i parken med andre hunder. Likevel klarte han seg ikke i to timer uten å bjeffe/ule.

Han har begynt å pipe mye om dagen også, så håper det er en fase, men veldig krevende om dagen, dessverre. Vil jo bare at han skal ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid i nabolaget kanskje? 

Og sånn helt ærlig - jeg tror ikke 40 min i skogen er noe som gjør en vorsteh sliten - og 30 min i parken med andre hunder høres mer ut som en genial måte å bygge opp stress på enn å slite ham ut. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh kan løpe løs på topptur (dyp snø, bratt terreng) hele dagen uten å bli nevneverdig sliten. Eneste han blir "utslitt" av er å bruke hodet. Nå er han voksen og ferdig med å ødelegge/mase, men i perioder har vi trent mye hode, og at inne er man rolig. Ingen leking, tassing uten mål og mening. 

Jakter dere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Kaja said:

Min vorsteh kan løpe løs på topptur (dyp snø, bratt terreng) hele dagen uten å bli nevneverdig sliten. Eneste han blir "utslitt" av er å bruke hodet. Nå er han voksen og ferdig med å ødelegge/mase, men i perioder har vi trent mye hode, og at inne er man rolig. Ingen leking, tassing uten mål og mening. 

Jakter dere?

Jeg jakter, men samboer gjør ikke det. Har jaktet elg og rein, men ambisjonen er å bruke gutten på fugl. Er på kurs med andre fuglehunder annenhver uke ca.

Han har nok mye mer kapasitet enn 40 min i skogen, men det kan da ikke være slik at alle som har en vorsteh går 3t tur om dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, hundemann skrev:

Jeg jakter, men samboer gjør ikke det. Har jaktet elg og rein, men ambisjonen er å bruke gutten på fugl. Er på kurs med andre fuglehunder annenhver uke ca.

Han har nok mye mer kapasitet enn 40 min i skogen, men det kan da ikke være slik at alle som har en vorsteh går 3t tur om dagen?

Nei få har tid til 3 timer tur hver dag, men i perioder når de er små så krever de faktisk det. Pluss lange/harde turer et par dager i uka. Trekk, jakt, kløv osv. Min klarer seg på minimalt i perioder, men det er ikke ideelt selvom de "godtar" det. 

Jeg ville trent mye apport med deres nå, da må de bruke hodet og nesa, gjem fuglen på vanskelige plasser, la den finne ut av ting selv. Han kan godt begynne å trekke litt også. Min får i snitt lite tur på hverdager, men er alltid med på jobb og løper en del løs. 2-4 dager i uka er vi på skikkelig tur, trekk, kløv, topptur osv. Vi jogger annenhver dag, men han blir ikke sliten av 30 min jogging i mitt tempo. Det er ikke trening for han. 

Har man dårllig tid, så gå heller en kortere tur med høyere belastning/intensitet. 30 min løs/båndtur på asfalt er ikke stort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kaja said:

Nei få har tid til 3 timer tur hver dag, men i perioder når de er små så krever de faktisk det. Pluss lange/harde turer et par dager i uka. Trekk, jakt, kløv osv. Min klarer seg på minimalt i perioder, men det er ikke ideelt selvom de "godtar" det. 

Jeg ville trent mye apport med deres nå, da må de bruke hodet og nesa, gjem fuglen på vanskelige plasser, la den finne ut av ting selv. Han kan godt begynne å trekke litt også. Min får i snitt lite tur på hverdager, men er alltid med på jobb og løper en del løs. 2-4 dager i uka er vi på skikkelig tur, trekk, kløv, topptur osv. 

Takk for tips. Han har ikke våknet på fugl enda, men kan alltids begynne å trene apport mer aktivt. Ellers er han som oftest med samboer i stallen 3t hver helg m.

Det som er mest krevende er at det virker som det har vært en endring de siste ukene. Mer klengete hjemme, piper mer (selv når man er på badet) og mer rastløs. Føler det er litt mye uro i gutten og veldig redd for å trigge seperasjonsangst.

Vært en tur i skogen og nå ligger han på sofa og sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er klengete og masete når han ikke har fått utløp for energi. Typ ekstremt plagsomt klengete. Han er rolig og piper aldri, men skal helst ligge på fanget eller få kos hele tiden. Idag har han kun fått løpe løs i 2 timer og da er han fornøyd. Da han var yngre var ikke det nok, da måtte hodet kjøres "hardt" for å slippe 30 kg på fanget til en hver tid :lol:

Piping er vorsteh dessverre kjent for, jeg har vært heldig med min. 

Men om din kun får turer/være med i stallen, så ville jeg absolutt gitt han flere oppgaver. Trekk, kløv, bære ting på tur. Det er tross alt et arbeidsjern dere har fått i hus. Han er ung, så alt med måte. Men ikke noe i veien for å starte nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...