Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har lenge vert på jakt etter ny hund, men klarer ikke å bestemme meg for rase! Har hatt en blandings hund tidligere å en cairn terrier ? skulle gjerne hatt cairn igjen, men orker ikke pelsstellet som følger med...

Hadde egentlig bestemt meg for lagotto, men redd att pelsstellet på den også blir for mye for meg.. jeg ønsker en hund med godt lynne, trygg og robust. Jeg vil bruke den til utstilling og blodspor først og fremst da dette er noe jeg har drevet med før. Å så selfølgelig familie hund ❤

Rasene jeg har sett på:

Lagotto

Springer spaniel

Welsh springer spaniel

 

Vil ha en middelsstor hund og helst langhåret, kan gjerne ha pelsstell men ikke noe som er veldig krevende.

Er forresten en jente på 26år og har samboer ? 

Håper noen har noen gode tips! Takk!

Skrevet

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

Skrevet

Har ikke lagottoen ganske mye pelsstell? 

Både welsh og eng. springer er trivlige allround-hunder. Men de er jo ikke fri for pelsstell. Der en cairn må nappes ned med gode mellomrom, må langhårete hunder børstes og steller jevnlig.

Skrevet

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

Skrevet

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

Skrevet
5 minutter siden, Red Merle skrev:

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

vil først og fremst bruke den til blodspor og utstilling :)  har vert i kontakt med noen lagotto oppdrettere, men barbering av pels skremmer meg litt :P

 

Skrevet
6 minutter siden, Pringlen skrev:

Har ikke lagottoen ganske mye pelsstell? 

Både welsh og eng. springer er trivlige allround-hunder. Men de er jo ikke fri for pelsstell. Der en cairn må nappes ned med gode mellomrom, må langhårete hunder børstes og steller jevnlig.

jo det er det jeg er redd for...

Børsting jemnlig kan jeg takle, det er dette orket med en stor dose napping, barbering og klipping jeg vil unngå.

Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

nei retrivere er ikke for store sånn sett :) har bare lite erfaring med de, og usikker på jakt instinktet

Skrevet
1 minutt siden, SFX skrev:

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

det skal jeg gjøre :) Takk for tips!

Skrevet
Akkurat nå, Ragnhildss skrev:

jo det er det jeg er redd for...

Børsting jemnlig kan jeg takle, det er dette orket med en stor dose napping, barbering og klipping jeg vil unngå.

Welshen har jo en moderat pelsmengde, i hvertfall :)

Skrevet

Spaniels må hvertfall klippes på labbene, mellom tær og tredeputer. Og de fleste på ørene og, for å holde øreinngangen mest mulig luftig. Men welshen har ikke like mye pels på ørene da, er sikkert enkelt med dem :) Ellers bare jevnlig børsting, klipping hvis du synes pelsen blir for lang eller upraktisk, det blir vel mer en smakkssak. De er utsatt for snøklumper i pelsen på vinteren som kan være slitsomt.

 

Jeg har hørt fra flere at welsh kan slite med separasjonsangst. Det ville jeg vært ekstremt nøye på å sjekke opp, da jeg aldri ville hatt en hund med sep.angst igjen. Det er utrolig vanskelig.

 

Ellers når du først er inne på spaniel, har du tenkt på field spaniel? Nå har jeg bare to måneders erfaring med rasen da jeg akkurat har skaffet meg en, men siden du først er inne på spaniel. Størrelsesmessig ganske lik welsh. Mindre pels enn en cocker. Mer reservert enn springer og cocker, men skal ikke være usikker. Det er en del som ikke er reservert i det hele tatt også. Blir muligens et bra kull på en norsk tispe snart. De er i allefall veldig gode hunder til blodspor. Flere av de jeg kjenner med field har championat i blodspor.

Skrevet

Sånn ift engelsk springer spaniel og pelsstell, så har jeg springer og hun er det ikke så veldig mye styr med ift pels. Hun har moderat glatt pels, trenger litt klipp rundt ører og på poter, børsting dann og vann, og så spyler jeg bena hennes etter turer der hun har blitt veldig tilgrisa. 
Ypperlig til spor og annet nesearbeid. Enkel hund. 
 

PS - der er forskjell på pels hos springere, mellom linjer og oppdrettere. Så sjekk ut dette med pels spesielt hos de ulike oppdrettere om det er viktig for deg. I tillegg er det gjerne slik at det varierer noe mellom valpene i et kull hvordan pelsen blir, så det går an å ha et ønske om valp som virker moderat pelsa. (Dog kan ting endre seg av og til, med alder). 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...