Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer oss best?


Ragnhildss
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har lenge vert på jakt etter ny hund, men klarer ikke å bestemme meg for rase! Har hatt en blandings hund tidligere å en cairn terrier ? skulle gjerne hatt cairn igjen, men orker ikke pelsstellet som følger med...

Hadde egentlig bestemt meg for lagotto, men redd att pelsstellet på den også blir for mye for meg.. jeg ønsker en hund med godt lynne, trygg og robust. Jeg vil bruke den til utstilling og blodspor først og fremst da dette er noe jeg har drevet med før. Å så selfølgelig familie hund ❤

Rasene jeg har sett på:

Lagotto

Springer spaniel

Welsh springer spaniel

 

Vil ha en middelsstor hund og helst langhåret, kan gjerne ha pelsstell men ikke noe som er veldig krevende.

Er forresten en jente på 26år og har samboer ? 

Håper noen har noen gode tips! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Red Merle skrev:

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

vil først og fremst bruke den til blodspor og utstilling :)  har vert i kontakt med noen lagotto oppdrettere, men barbering av pels skremmer meg litt :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Har ikke lagottoen ganske mye pelsstell? 

Både welsh og eng. springer er trivlige allround-hunder. Men de er jo ikke fri for pelsstell. Der en cairn må nappes ned med gode mellomrom, må langhårete hunder børstes og steller jevnlig.

jo det er det jeg er redd for...

Børsting jemnlig kan jeg takle, det er dette orket med en stor dose napping, barbering og klipping jeg vil unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

nei retrivere er ikke for store sånn sett :) har bare lite erfaring med de, og usikker på jakt instinktet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SFX skrev:

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

det skal jeg gjøre :) Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniels må hvertfall klippes på labbene, mellom tær og tredeputer. Og de fleste på ørene og, for å holde øreinngangen mest mulig luftig. Men welshen har ikke like mye pels på ørene da, er sikkert enkelt med dem :) Ellers bare jevnlig børsting, klipping hvis du synes pelsen blir for lang eller upraktisk, det blir vel mer en smakkssak. De er utsatt for snøklumper i pelsen på vinteren som kan være slitsomt.

 

Jeg har hørt fra flere at welsh kan slite med separasjonsangst. Det ville jeg vært ekstremt nøye på å sjekke opp, da jeg aldri ville hatt en hund med sep.angst igjen. Det er utrolig vanskelig.

 

Ellers når du først er inne på spaniel, har du tenkt på field spaniel? Nå har jeg bare to måneders erfaring med rasen da jeg akkurat har skaffet meg en, men siden du først er inne på spaniel. Størrelsesmessig ganske lik welsh. Mindre pels enn en cocker. Mer reservert enn springer og cocker, men skal ikke være usikker. Det er en del som ikke er reservert i det hele tatt også. Blir muligens et bra kull på en norsk tispe snart. De er i allefall veldig gode hunder til blodspor. Flere av de jeg kjenner med field har championat i blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ift engelsk springer spaniel og pelsstell, så har jeg springer og hun er det ikke så veldig mye styr med ift pels. Hun har moderat glatt pels, trenger litt klipp rundt ører og på poter, børsting dann og vann, og så spyler jeg bena hennes etter turer der hun har blitt veldig tilgrisa. 
Ypperlig til spor og annet nesearbeid. Enkel hund. 
 

PS - der er forskjell på pels hos springere, mellom linjer og oppdrettere. Så sjekk ut dette med pels spesielt hos de ulike oppdrettere om det er viktig for deg. I tillegg er det gjerne slik at det varierer noe mellom valpene i et kull hvordan pelsen blir, så det går an å ha et ønske om valp som virker moderat pelsa. (Dog kan ting endre seg av og til, med alder). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...