Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer oss best?


Ragnhildss
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har lenge vert på jakt etter ny hund, men klarer ikke å bestemme meg for rase! Har hatt en blandings hund tidligere å en cairn terrier ? skulle gjerne hatt cairn igjen, men orker ikke pelsstellet som følger med...

Hadde egentlig bestemt meg for lagotto, men redd att pelsstellet på den også blir for mye for meg.. jeg ønsker en hund med godt lynne, trygg og robust. Jeg vil bruke den til utstilling og blodspor først og fremst da dette er noe jeg har drevet med før. Å så selfølgelig familie hund ❤

Rasene jeg har sett på:

Lagotto

Springer spaniel

Welsh springer spaniel

 

Vil ha en middelsstor hund og helst langhåret, kan gjerne ha pelsstell men ikke noe som er veldig krevende.

Er forresten en jente på 26år og har samboer ? 

Håper noen har noen gode tips! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Red Merle skrev:

Det er vel endel pelsstell med spaniels om man skal stille de ut har jeg inntrykk av. Hva annet skal du bruke hunden til?

Lagotto er vel den som er mest 'jovial' med det at den er laget til å sniffe trøffler, altså ikke noe voldsomt jaktinstikt eller mye greier. En enkel sjel. Ble iallefall fortalt det av en lagotto eier en gang i tida når jeg sniffa litt på rasen..

vil først og fremst bruke den til blodspor og utstilling :)  har vert i kontakt med noen lagotto oppdrettere, men barbering av pels skremmer meg litt :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Har ikke lagottoen ganske mye pelsstell? 

Både welsh og eng. springer er trivlige allround-hunder. Men de er jo ikke fri for pelsstell. Der en cairn må nappes ned med gode mellomrom, må langhårete hunder børstes og steller jevnlig.

jo det er det jeg er redd for...

Børsting jemnlig kan jeg takle, det er dette orket med en stor dose napping, barbering og klipping jeg vil unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

Det har vært noen tråder om rasevalg der springer spanielene har vært diskutert i det siste, prøv å søk på forumet.

Engelsk springer spaniel burde passe godt til beskrivelsen din, med unntak av at det der også er noe pelsstell.

Lagottoen har jeg inntrykk av er relativt enkel på pelsstell, men det er en del dårlig mentalt der.

Hva med retrieverene, blir de for store?

nei retrivere er ikke for store sånn sett :) har bare lite erfaring med de, og usikker på jakt instinktet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SFX skrev:

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

det skal jeg gjøre :) Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniels må hvertfall klippes på labbene, mellom tær og tredeputer. Og de fleste på ørene og, for å holde øreinngangen mest mulig luftig. Men welshen har ikke like mye pels på ørene da, er sikkert enkelt med dem :) Ellers bare jevnlig børsting, klipping hvis du synes pelsen blir for lang eller upraktisk, det blir vel mer en smakkssak. De er utsatt for snøklumper i pelsen på vinteren som kan være slitsomt.

 

Jeg har hørt fra flere at welsh kan slite med separasjonsangst. Det ville jeg vært ekstremt nøye på å sjekke opp, da jeg aldri ville hatt en hund med sep.angst igjen. Det er utrolig vanskelig.

 

Ellers når du først er inne på spaniel, har du tenkt på field spaniel? Nå har jeg bare to måneders erfaring med rasen da jeg akkurat har skaffet meg en, men siden du først er inne på spaniel. Størrelsesmessig ganske lik welsh. Mindre pels enn en cocker. Mer reservert enn springer og cocker, men skal ikke være usikker. Det er en del som ikke er reservert i det hele tatt også. Blir muligens et bra kull på en norsk tispe snart. De er i allefall veldig gode hunder til blodspor. Flere av de jeg kjenner med field har championat i blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ift engelsk springer spaniel og pelsstell, så har jeg springer og hun er det ikke så veldig mye styr med ift pels. Hun har moderat glatt pels, trenger litt klipp rundt ører og på poter, børsting dann og vann, og så spyler jeg bena hennes etter turer der hun har blitt veldig tilgrisa. 
Ypperlig til spor og annet nesearbeid. Enkel hund. 
 

PS - der er forskjell på pels hos springere, mellom linjer og oppdrettere. Så sjekk ut dette med pels spesielt hos de ulike oppdrettere om det er viktig for deg. I tillegg er det gjerne slik at det varierer noe mellom valpene i et kull hvordan pelsen blir, så det går an å ha et ønske om valp som virker moderat pelsa. (Dog kan ting endre seg av og til, med alder). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...