Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Voffen
 Share

Recommended Posts

Jeg har lenge hatt lyst på dobermann og vurderer det neste gang vi skal ha valp. Har hørt både og når det kommer til helse på rasen. Hvordan er gemyttet generelt, fungerer de fint som familiehunder? Vet selvfølgelig at de krever sitt ift mosjon og stimulering men hvor mye bør man regne med? Og hvordan fungerer de med andre hunder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ei tispe. Hun var verdens enkleste hund, men hun var veldig usikker på andre hunder og mente angrep var beste forsvar. Hun hadde skjør mentalitet og i perioder gikk det greit å være hjemme alene, andre perioder ikke. Jeg fant ikke noe mønster på det. Men hun var veldig naturlig lydig, kunne gå løs overalt og var en rolig og behagelig hund på mange måter. Flere av vennene mine brukte å låne henne hele helger hvis de ville ha litt hundeselskap. Hun var veldig sosial med mennesker og ble med hvem som helst hjem :lol: En fryktelig dårlig vakthund med andre ord :lol: 

På noen områder var hun veldig rasetypisk, på andre ikke. Det kunne bli litt piping til tider (noen kan pipe mye). Det er nok ikke så vanlig at de er så enkle og rolige som henne. Hun krevde ikke mye. Så lenge hun fikk en times tur og fikk sove godt o varmt (hun frøys lett) så hadde hun det fint :)

Jeg kjenner ikke til rasen så godt, utenom hun jeg har hatt. Men jeg vet det er en del usikkerhet i rasen, og her var tispa mi veldig typisk. Hun gikk fint med hunder, men hun måtte bare kjefte på de først, og noen ganger måtte hun lage et lite hull på de, men etter det var alt greit. Hun hisset seg vedig opp på tur da vi møtte andre, og hun ble aldri bedre på dette, kun verre med alderen. Hun ble avlivet pga mentalitet da hun var litt over åtte år gammel. Hun var ikke aggressiv mot mennesker, men hun ble stressa/redd. Hadde det ikke vært for denne biten hadde hun vært en ganske perfekt familiehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en tispe, men det er mange år siden. Hun ble bare 2 år gammel og da var jeg utslitt. Hun var veldig nervøs, mye piping, seperasjonsangst, utagering på andre hunder. Helsen var ikke den beste. Det var alltid et eller annet, øye betennelse, ørebetennelse, livmorfetennelse, innbilt svangerskap, svak hd på ene hoften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er endel helseproblemer,  så her skal du være nøye med oppdretter og sette deg godt inn i rasen.  De er aktive hunder som må få bruke hodet for å trives.  Har man en aktiv familie, liker å være ute og har en interesse for hundetrening, så kan rasen være flott i en familie. De knytter seg godt til familien.  Ellers kan det være endel stress og lyd i dem. Og separasjonsproblemer.  Det forekommer samkjønnsaggressjon,så greit å være obs på det. Finner du en seriøs oppdretter som tar helse og gemytt på alvor, kan du få en kjempeflott aktiv hund med mye liv og røre. Dette er en hund som du må bruke mye tid på,på flere områder for å få bra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...