Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Voffen
 Share

Recommended Posts

Jeg har lenge hatt lyst på dobermann og vurderer det neste gang vi skal ha valp. Har hørt både og når det kommer til helse på rasen. Hvordan er gemyttet generelt, fungerer de fint som familiehunder? Vet selvfølgelig at de krever sitt ift mosjon og stimulering men hvor mye bør man regne med? Og hvordan fungerer de med andre hunder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt ei tispe. Hun var verdens enkleste hund, men hun var veldig usikker på andre hunder og mente angrep var beste forsvar. Hun hadde skjør mentalitet og i perioder gikk det greit å være hjemme alene, andre perioder ikke. Jeg fant ikke noe mønster på det. Men hun var veldig naturlig lydig, kunne gå løs overalt og var en rolig og behagelig hund på mange måter. Flere av vennene mine brukte å låne henne hele helger hvis de ville ha litt hundeselskap. Hun var veldig sosial med mennesker og ble med hvem som helst hjem :lol: En fryktelig dårlig vakthund med andre ord :lol: 

På noen områder var hun veldig rasetypisk, på andre ikke. Det kunne bli litt piping til tider (noen kan pipe mye). Det er nok ikke så vanlig at de er så enkle og rolige som henne. Hun krevde ikke mye. Så lenge hun fikk en times tur og fikk sove godt o varmt (hun frøys lett) så hadde hun det fint :)

Jeg kjenner ikke til rasen så godt, utenom hun jeg har hatt. Men jeg vet det er en del usikkerhet i rasen, og her var tispa mi veldig typisk. Hun gikk fint med hunder, men hun måtte bare kjefte på de først, og noen ganger måtte hun lage et lite hull på de, men etter det var alt greit. Hun hisset seg vedig opp på tur da vi møtte andre, og hun ble aldri bedre på dette, kun verre med alderen. Hun ble avlivet pga mentalitet da hun var litt over åtte år gammel. Hun var ikke aggressiv mot mennesker, men hun ble stressa/redd. Hadde det ikke vært for denne biten hadde hun vært en ganske perfekt familiehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en tispe, men det er mange år siden. Hun ble bare 2 år gammel og da var jeg utslitt. Hun var veldig nervøs, mye piping, seperasjonsangst, utagering på andre hunder. Helsen var ikke den beste. Det var alltid et eller annet, øye betennelse, ørebetennelse, livmorfetennelse, innbilt svangerskap, svak hd på ene hoften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er endel helseproblemer,  så her skal du være nøye med oppdretter og sette deg godt inn i rasen.  De er aktive hunder som må få bruke hodet for å trives.  Har man en aktiv familie, liker å være ute og har en interesse for hundetrening, så kan rasen være flott i en familie. De knytter seg godt til familien.  Ellers kan det være endel stress og lyd i dem. Og separasjonsproblemer.  Det forekommer samkjønnsaggressjon,så greit å være obs på det. Finner du en seriøs oppdretter som tar helse og gemytt på alvor, kan du få en kjempeflott aktiv hund med mye liv og røre. Dette er en hund som du må bruke mye tid på,på flere områder for å få bra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...