Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har vært plaget med det, og hvordan lindret dere plagene best? Hvilke medisiner funket best? (Litt usikker om det er lov å diskutere medisiner, finner ikke igjen reglene :huh:)

Jeg går å venter på operasjon, men ting tar tid! Fant steinene ved en 'tilfeldighet' når jeg ble lagt inn en natt med smerter. Men det mistenkes at jeg har hatt dette svært lenge. 

Jeg brukte først vanlig smertestillende (voltaren og paracet), når det sluttet å virke fikk jeg tramadol (fikk forøvrig beskjed om at var det krise kunne jeg ta alle 3 samtidig). Tramadol tar for alt i verden det verste, men langt fra alt. Var på sykehuset for litt siden, legen der mente tramadol var feil medisin (den er 'kun' smertelindrene), og ga meg buscopan, som skal ta krampene ved roten, den virker av og til (om jeg tar den med paracet og voltaren). 

Jeg er SLITEN, og ikke minst redd! Det gjør så vondt når jeg får anfall at jeg går å gruer hele tiden! 

Jeg trenger lindretips, eventuelt en vidersmertestillende! 

Erfaringer og beskjed om at alt blir bra etter operasjon er også kjekt :icon_redface:

Skrevet

Hei :)
Det er styggvondt i starten (jeg gikk ned for telling, grein og klarte ikke å stå på beina i starten), men så ble det på en måte "bedre" etterhvert. Bedre som i at jeg lærte meg å håndtere det. Tok 7 år før noen skjønte noe av smertene mine, og da fordi jeg fikk pankreatitt og ble innlagt på sykehus.
Dette høres sikkert skikkelig teit ut, og jeg kan love at det ser teit ut også, men en av to ting som lindra en del var å enten ligge i senga med knærne dratt oppunder meg, med pute mellom mage og seng (litt sånn bønne-stilling). 
Den andre var å drikke mye vann, for da kasta jeg opp, og da ble trykket litt mindre. Jeg følte at det ble et voldsomt trykk, og så var det så vondt at jeg ble kvalm (derfor nesten godt å kaste opp).
Å spise smertestillende som sløver deg såpass at du sovner er også et hett tips :P 
(hvis legen synes det er en ok plan da...)
Jeg fant aldri noe som fjerna smertene helt, men det ble mer levelig etterhvert. Man blir også mye mindre redd når man har hatt noen runder med dette (panikk hjelper ikke så veldig, men man tror jo nesten at man holder på å dø...)
Andre ting jeg følte hjalp bittelitt var å gå (runde på runde i huset) eller å stå i varm dusj. 
Ifht operasjon, så er det grei skuring. Bare vær smart å dropp eventuell røyking og p-piller i forkant...
Jeg gjorde ikke det, og ble belønna med blodpropp i en lunge. 
DET var vondt det! (Anbefales altså ikke :P )
Har levd uten galleblære i mange år nå, og det fungerer bra. Fikk beskjed om at det kunne bli trøblete med bl.a. kaffe, fett og sterkt krydder, men kaffe går alltid bra ;) (og så gidder jeg ikke si så mye om morsomhetene magen setter igang innimellom om jeg tuller med kostholdet :D  men det gjør sjeldent vondt da).
Vet ikke om du skal ta bare steiner eller om de tar galleblæra di?

 

Skrevet

Takk for utfyllende svar :) Jeg føler også at å krølle bena opp under meg lindrer en smule, eller å bøye meg fram, alt for å 'avlaste' magen. Jeg kaster ofte opp under anfall, uansett hvor mye eller lite jeg drikker. Usikker om kvalmen kommer av smertene eller selve blæren?

Legen skriver ut medisiner uten særlig spørsmål, noe jeg syns er helt prima, særlig siden det er for en begrenset periode. Men det blir litt sånn prøve og feile, det virker ikke som de vet helt hva som virker godt og ikke. Er snakk om å sette sprøyte selv med smertestillende som neste steg, men det tviler jeg på skjer da jeg har sprøyteskrekk ;)

Hele blæra skal bort, og takk gud for det!

Dette med p-piller og røyking, fikk du beskjed om det? Og gjelder det også snus? :icon_redface:

Skrevet

Nei, faktisk ikke (men de regna vel med at jeg visste det da de spurte om yrke/utdanning ;) så hurra for meg som var ihuga røyker og litt mindre smart ;) ). 
Men kombinasjonen p-piller, røyk og operasjon er altså ikke så god.
Snus skal jeg ikke uttale meg om (den ikke nevnte utdannelsen har jeg aldri brukt til det den kunne vært brukt til, og ergo så husker jeg fint lite :D ), men jeg ville spurt spesifikt. Det er jo uansett ikke så innmari sunt med hverken røyk eller snus, så om du har lyst er det jo bare å bruke dette som en syyykt god unnskyldning til å dumpe snusen :D haha
Jeg bælma vann for å kaste opp raskere :P Det var noe jeg fant ut av etterhvert...
Det er veldig godt mulig at kvalmen kommer av galle, når steiner blokkerer... Ikke tenkt på, og kan ikke huske at jeg har sjekka det noen gang. 

Skrevet

Uff. Jeg har vært der jeg og, og du har min dypeste medfølelse! Jeg fikk ingen "vanlige" smertestillende eller medisiner som hjalp, Det eneste som funket på meg var den gangen jeg fikk morfin på legevakten etter et anfall som hadde vart on/off i nesten en uke. Etter dette skrev legen min brev til sykehuset og fikk fremskyndet operasjonen. Jeg hadde heldigvis ikke kvalme med mine smerter (dette var jo veldig hjelpsomt, da... sorry), men har hatt god effekt av kvalmestillende medisiner i andre situasjoner. Kanskje det funker ved denne type kvalme også? 

For min del hjalp det å "mase" på å få fremskyndet operasjonen. Og det høres ut som om du har det verre enn meg, så du burde i alle fall få det. Er det ingen andre sykehus som kan "ta det" kjappere enn nærsykehuset? Kan fastlegen få pushet dette? Håper du får ordnet dette fort og blir kvitt smertene! 

Skrevet

Du har min fulle medfølelse! Håper du får operasjon raskt! Jeg ble avspist med syredempende hos legen :aww::lol: Fikk hasteoperasjon da en stein satte seg fast og de var redd for betennelse og pankreatitt. 

 

Hos meg var det varierende som hjalp, noen ganger hjalp det å gå krokbøyd, andre ganger hjalp det å ligge sammenkrøka som dere beskriver, andre ganger hjalp det å kaste opp. Men egentlig tror jeg ikke det er noe som "hjelper" av det man gjør, tror bare det er forskjell på anfall...  Smertestillende rakk jeg ikke å teste. 

 

Guest lijenta
Skrevet

Heheh gallesteinen ble operert bort høsten jeg fikk meg valp den. Skal si foreldrene mine ble lange i maska da faren min kom for å passe sønn på 5 og VALPEN hehe. Men du å den valpen ble skjemt bort.

JA det var vondt og jeg kastet opp mye og reagerte med galleanfall stort sett når jeg spiste så til slutt ble det akutt operert. Jeg hadde vel to steiner. Var rimelig flau over at jeg ble akutt operert for  i et annet rom hadde det ligget ei dame med 20 steiner. Da kunne legen fortelle at få steiner bråker mest så jeg kunne bare ta det med ro.

Det var i grunnen ingen ting som hjalp av det jeg fikk av smertestillende den gangen.

Etterpå så hadde jeg litt mer fart på magen et halvår etterpå men så roet det seg ned. KAn ha fart på magen når gallen kommer en gang i mellom

Skrevet

I mangelen på noe annet av smertestillende hjemme, forsøkte jeg ibux og paralgin en gang, og det har funka best til nå, synes jeg. Men nå har jeg ikke forsøkt så mye annet heller, da.

 

Skrevet

Tramadol hadde null effekt på meg. Siste gang jeg hadde anfall, så fikk jeg feber (legevaktslegen mente at det var ingen andre ting å gjøre enn å vente til anfallet gikk over) Jeg fant etterhvert ut at jeg hadde Buscopan i kjøleskapet, så fikk tatt de etter et halvt døgn med intense smerter. Men da var allerede galleblæra begynt å bli betent. Ble da innlagt akutt (annan legevaktslege) og fikk antibiotika intravenøst. Etter det gikk det 8 uker til jeg ble operert og hele ruklet fjernet. (Det må gå 8 uker fra betennelse til operasjon).

Jeg hadde best effekt av Buscopan.

Får du feber i tilknytning til anfall, så ringer du legevakt. Betent galleblære er rask vei til blodforgiftning, så det er viktig å komme under behandling snart.

  • Like 1
Skrevet

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

  • Like 1
Skrevet
På 28.1.2017 at 10:13 AM, Puttiva skrev:

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

Jeg har også varme flasker på både mage og rygg, er ildrød etterpå :icon_redface: men det hjelper i hvertfall litt! 

Hørtes dramatisk ut det du måtte gjennom!!! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...