Gå til innhold
Hundesonen.no

Gallestein / gallesteinsanfall


frk-franzen
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har vært plaget med det, og hvordan lindret dere plagene best? Hvilke medisiner funket best? (Litt usikker om det er lov å diskutere medisiner, finner ikke igjen reglene :huh:)

Jeg går å venter på operasjon, men ting tar tid! Fant steinene ved en 'tilfeldighet' når jeg ble lagt inn en natt med smerter. Men det mistenkes at jeg har hatt dette svært lenge. 

Jeg brukte først vanlig smertestillende (voltaren og paracet), når det sluttet å virke fikk jeg tramadol (fikk forøvrig beskjed om at var det krise kunne jeg ta alle 3 samtidig). Tramadol tar for alt i verden det verste, men langt fra alt. Var på sykehuset for litt siden, legen der mente tramadol var feil medisin (den er 'kun' smertelindrene), og ga meg buscopan, som skal ta krampene ved roten, den virker av og til (om jeg tar den med paracet og voltaren). 

Jeg er SLITEN, og ikke minst redd! Det gjør så vondt når jeg får anfall at jeg går å gruer hele tiden! 

Jeg trenger lindretips, eventuelt en vidersmertestillende! 

Erfaringer og beskjed om at alt blir bra etter operasjon er også kjekt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)
Det er styggvondt i starten (jeg gikk ned for telling, grein og klarte ikke å stå på beina i starten), men så ble det på en måte "bedre" etterhvert. Bedre som i at jeg lærte meg å håndtere det. Tok 7 år før noen skjønte noe av smertene mine, og da fordi jeg fikk pankreatitt og ble innlagt på sykehus.
Dette høres sikkert skikkelig teit ut, og jeg kan love at det ser teit ut også, men en av to ting som lindra en del var å enten ligge i senga med knærne dratt oppunder meg, med pute mellom mage og seng (litt sånn bønne-stilling). 
Den andre var å drikke mye vann, for da kasta jeg opp, og da ble trykket litt mindre. Jeg følte at det ble et voldsomt trykk, og så var det så vondt at jeg ble kvalm (derfor nesten godt å kaste opp).
Å spise smertestillende som sløver deg såpass at du sovner er også et hett tips :P 
(hvis legen synes det er en ok plan da...)
Jeg fant aldri noe som fjerna smertene helt, men det ble mer levelig etterhvert. Man blir også mye mindre redd når man har hatt noen runder med dette (panikk hjelper ikke så veldig, men man tror jo nesten at man holder på å dø...)
Andre ting jeg følte hjalp bittelitt var å gå (runde på runde i huset) eller å stå i varm dusj. 
Ifht operasjon, så er det grei skuring. Bare vær smart å dropp eventuell røyking og p-piller i forkant...
Jeg gjorde ikke det, og ble belønna med blodpropp i en lunge. 
DET var vondt det! (Anbefales altså ikke :P )
Har levd uten galleblære i mange år nå, og det fungerer bra. Fikk beskjed om at det kunne bli trøblete med bl.a. kaffe, fett og sterkt krydder, men kaffe går alltid bra ;) (og så gidder jeg ikke si så mye om morsomhetene magen setter igang innimellom om jeg tuller med kostholdet :D  men det gjør sjeldent vondt da).
Vet ikke om du skal ta bare steiner eller om de tar galleblæra di?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar :) Jeg føler også at å krølle bena opp under meg lindrer en smule, eller å bøye meg fram, alt for å 'avlaste' magen. Jeg kaster ofte opp under anfall, uansett hvor mye eller lite jeg drikker. Usikker om kvalmen kommer av smertene eller selve blæren?

Legen skriver ut medisiner uten særlig spørsmål, noe jeg syns er helt prima, særlig siden det er for en begrenset periode. Men det blir litt sånn prøve og feile, det virker ikke som de vet helt hva som virker godt og ikke. Er snakk om å sette sprøyte selv med smertestillende som neste steg, men det tviler jeg på skjer da jeg har sprøyteskrekk ;)

Hele blæra skal bort, og takk gud for det!

Dette med p-piller og røyking, fikk du beskjed om det? Og gjelder det også snus? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, faktisk ikke (men de regna vel med at jeg visste det da de spurte om yrke/utdanning ;) så hurra for meg som var ihuga røyker og litt mindre smart ;) ). 
Men kombinasjonen p-piller, røyk og operasjon er altså ikke så god.
Snus skal jeg ikke uttale meg om (den ikke nevnte utdannelsen har jeg aldri brukt til det den kunne vært brukt til, og ergo så husker jeg fint lite :D ), men jeg ville spurt spesifikt. Det er jo uansett ikke så innmari sunt med hverken røyk eller snus, så om du har lyst er det jo bare å bruke dette som en syyykt god unnskyldning til å dumpe snusen :D haha
Jeg bælma vann for å kaste opp raskere :P Det var noe jeg fant ut av etterhvert...
Det er veldig godt mulig at kvalmen kommer av galle, når steiner blokkerer... Ikke tenkt på, og kan ikke huske at jeg har sjekka det noen gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Jeg har vært der jeg og, og du har min dypeste medfølelse! Jeg fikk ingen "vanlige" smertestillende eller medisiner som hjalp, Det eneste som funket på meg var den gangen jeg fikk morfin på legevakten etter et anfall som hadde vart on/off i nesten en uke. Etter dette skrev legen min brev til sykehuset og fikk fremskyndet operasjonen. Jeg hadde heldigvis ikke kvalme med mine smerter (dette var jo veldig hjelpsomt, da... sorry), men har hatt god effekt av kvalmestillende medisiner i andre situasjoner. Kanskje det funker ved denne type kvalme også? 

For min del hjalp det å "mase" på å få fremskyndet operasjonen. Og det høres ut som om du har det verre enn meg, så du burde i alle fall få det. Er det ingen andre sykehus som kan "ta det" kjappere enn nærsykehuset? Kan fastlegen få pushet dette? Håper du får ordnet dette fort og blir kvitt smertene! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min fulle medfølelse! Håper du får operasjon raskt! Jeg ble avspist med syredempende hos legen :aww::lol: Fikk hasteoperasjon da en stein satte seg fast og de var redd for betennelse og pankreatitt. 

 

Hos meg var det varierende som hjalp, noen ganger hjalp det å gå krokbøyd, andre ganger hjalp det å ligge sammenkrøka som dere beskriver, andre ganger hjalp det å kaste opp. Men egentlig tror jeg ikke det er noe som "hjelper" av det man gjør, tror bare det er forskjell på anfall...  Smertestillende rakk jeg ikke å teste. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Heheh gallesteinen ble operert bort høsten jeg fikk meg valp den. Skal si foreldrene mine ble lange i maska da faren min kom for å passe sønn på 5 og VALPEN hehe. Men du å den valpen ble skjemt bort.

JA det var vondt og jeg kastet opp mye og reagerte med galleanfall stort sett når jeg spiste så til slutt ble det akutt operert. Jeg hadde vel to steiner. Var rimelig flau over at jeg ble akutt operert for  i et annet rom hadde det ligget ei dame med 20 steiner. Da kunne legen fortelle at få steiner bråker mest så jeg kunne bare ta det med ro.

Det var i grunnen ingen ting som hjalp av det jeg fikk av smertestillende den gangen.

Etterpå så hadde jeg litt mer fart på magen et halvår etterpå men så roet det seg ned. KAn ha fart på magen når gallen kommer en gang i mellom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tramadol hadde null effekt på meg. Siste gang jeg hadde anfall, så fikk jeg feber (legevaktslegen mente at det var ingen andre ting å gjøre enn å vente til anfallet gikk over) Jeg fant etterhvert ut at jeg hadde Buscopan i kjøleskapet, så fikk tatt de etter et halvt døgn med intense smerter. Men da var allerede galleblæra begynt å bli betent. Ble da innlagt akutt (annan legevaktslege) og fikk antibiotika intravenøst. Etter det gikk det 8 uker til jeg ble operert og hele ruklet fjernet. (Det må gå 8 uker fra betennelse til operasjon).

Jeg hadde best effekt av Buscopan.

Får du feber i tilknytning til anfall, så ringer du legevakt. Betent galleblære er rask vei til blodforgiftning, så det er viktig å komme under behandling snart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.1.2017 at 10:13 AM, Puttiva skrev:

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

Jeg har også varme flasker på både mage og rygg, er ildrød etterpå :icon_redface: men det hjelper i hvertfall litt! 

Hørtes dramatisk ut det du måtte gjennom!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...