Gå til innhold
Hundesonen.no

Gallestein / gallesteinsanfall


frk-franzen
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har vært plaget med det, og hvordan lindret dere plagene best? Hvilke medisiner funket best? (Litt usikker om det er lov å diskutere medisiner, finner ikke igjen reglene :huh:)

Jeg går å venter på operasjon, men ting tar tid! Fant steinene ved en 'tilfeldighet' når jeg ble lagt inn en natt med smerter. Men det mistenkes at jeg har hatt dette svært lenge. 

Jeg brukte først vanlig smertestillende (voltaren og paracet), når det sluttet å virke fikk jeg tramadol (fikk forøvrig beskjed om at var det krise kunne jeg ta alle 3 samtidig). Tramadol tar for alt i verden det verste, men langt fra alt. Var på sykehuset for litt siden, legen der mente tramadol var feil medisin (den er 'kun' smertelindrene), og ga meg buscopan, som skal ta krampene ved roten, den virker av og til (om jeg tar den med paracet og voltaren). 

Jeg er SLITEN, og ikke minst redd! Det gjør så vondt når jeg får anfall at jeg går å gruer hele tiden! 

Jeg trenger lindretips, eventuelt en vidersmertestillende! 

Erfaringer og beskjed om at alt blir bra etter operasjon er også kjekt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)
Det er styggvondt i starten (jeg gikk ned for telling, grein og klarte ikke å stå på beina i starten), men så ble det på en måte "bedre" etterhvert. Bedre som i at jeg lærte meg å håndtere det. Tok 7 år før noen skjønte noe av smertene mine, og da fordi jeg fikk pankreatitt og ble innlagt på sykehus.
Dette høres sikkert skikkelig teit ut, og jeg kan love at det ser teit ut også, men en av to ting som lindra en del var å enten ligge i senga med knærne dratt oppunder meg, med pute mellom mage og seng (litt sånn bønne-stilling). 
Den andre var å drikke mye vann, for da kasta jeg opp, og da ble trykket litt mindre. Jeg følte at det ble et voldsomt trykk, og så var det så vondt at jeg ble kvalm (derfor nesten godt å kaste opp).
Å spise smertestillende som sløver deg såpass at du sovner er også et hett tips :P 
(hvis legen synes det er en ok plan da...)
Jeg fant aldri noe som fjerna smertene helt, men det ble mer levelig etterhvert. Man blir også mye mindre redd når man har hatt noen runder med dette (panikk hjelper ikke så veldig, men man tror jo nesten at man holder på å dø...)
Andre ting jeg følte hjalp bittelitt var å gå (runde på runde i huset) eller å stå i varm dusj. 
Ifht operasjon, så er det grei skuring. Bare vær smart å dropp eventuell røyking og p-piller i forkant...
Jeg gjorde ikke det, og ble belønna med blodpropp i en lunge. 
DET var vondt det! (Anbefales altså ikke :P )
Har levd uten galleblære i mange år nå, og det fungerer bra. Fikk beskjed om at det kunne bli trøblete med bl.a. kaffe, fett og sterkt krydder, men kaffe går alltid bra ;) (og så gidder jeg ikke si så mye om morsomhetene magen setter igang innimellom om jeg tuller med kostholdet :D  men det gjør sjeldent vondt da).
Vet ikke om du skal ta bare steiner eller om de tar galleblæra di?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar :) Jeg føler også at å krølle bena opp under meg lindrer en smule, eller å bøye meg fram, alt for å 'avlaste' magen. Jeg kaster ofte opp under anfall, uansett hvor mye eller lite jeg drikker. Usikker om kvalmen kommer av smertene eller selve blæren?

Legen skriver ut medisiner uten særlig spørsmål, noe jeg syns er helt prima, særlig siden det er for en begrenset periode. Men det blir litt sånn prøve og feile, det virker ikke som de vet helt hva som virker godt og ikke. Er snakk om å sette sprøyte selv med smertestillende som neste steg, men det tviler jeg på skjer da jeg har sprøyteskrekk ;)

Hele blæra skal bort, og takk gud for det!

Dette med p-piller og røyking, fikk du beskjed om det? Og gjelder det også snus? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, faktisk ikke (men de regna vel med at jeg visste det da de spurte om yrke/utdanning ;) så hurra for meg som var ihuga røyker og litt mindre smart ;) ). 
Men kombinasjonen p-piller, røyk og operasjon er altså ikke så god.
Snus skal jeg ikke uttale meg om (den ikke nevnte utdannelsen har jeg aldri brukt til det den kunne vært brukt til, og ergo så husker jeg fint lite :D ), men jeg ville spurt spesifikt. Det er jo uansett ikke så innmari sunt med hverken røyk eller snus, så om du har lyst er det jo bare å bruke dette som en syyykt god unnskyldning til å dumpe snusen :D haha
Jeg bælma vann for å kaste opp raskere :P Det var noe jeg fant ut av etterhvert...
Det er veldig godt mulig at kvalmen kommer av galle, når steiner blokkerer... Ikke tenkt på, og kan ikke huske at jeg har sjekka det noen gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Jeg har vært der jeg og, og du har min dypeste medfølelse! Jeg fikk ingen "vanlige" smertestillende eller medisiner som hjalp, Det eneste som funket på meg var den gangen jeg fikk morfin på legevakten etter et anfall som hadde vart on/off i nesten en uke. Etter dette skrev legen min brev til sykehuset og fikk fremskyndet operasjonen. Jeg hadde heldigvis ikke kvalme med mine smerter (dette var jo veldig hjelpsomt, da... sorry), men har hatt god effekt av kvalmestillende medisiner i andre situasjoner. Kanskje det funker ved denne type kvalme også? 

For min del hjalp det å "mase" på å få fremskyndet operasjonen. Og det høres ut som om du har det verre enn meg, så du burde i alle fall få det. Er det ingen andre sykehus som kan "ta det" kjappere enn nærsykehuset? Kan fastlegen få pushet dette? Håper du får ordnet dette fort og blir kvitt smertene! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min fulle medfølelse! Håper du får operasjon raskt! Jeg ble avspist med syredempende hos legen :aww::lol: Fikk hasteoperasjon da en stein satte seg fast og de var redd for betennelse og pankreatitt. 

 

Hos meg var det varierende som hjalp, noen ganger hjalp det å gå krokbøyd, andre ganger hjalp det å ligge sammenkrøka som dere beskriver, andre ganger hjalp det å kaste opp. Men egentlig tror jeg ikke det er noe som "hjelper" av det man gjør, tror bare det er forskjell på anfall...  Smertestillende rakk jeg ikke å teste. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Heheh gallesteinen ble operert bort høsten jeg fikk meg valp den. Skal si foreldrene mine ble lange i maska da faren min kom for å passe sønn på 5 og VALPEN hehe. Men du å den valpen ble skjemt bort.

JA det var vondt og jeg kastet opp mye og reagerte med galleanfall stort sett når jeg spiste så til slutt ble det akutt operert. Jeg hadde vel to steiner. Var rimelig flau over at jeg ble akutt operert for  i et annet rom hadde det ligget ei dame med 20 steiner. Da kunne legen fortelle at få steiner bråker mest så jeg kunne bare ta det med ro.

Det var i grunnen ingen ting som hjalp av det jeg fikk av smertestillende den gangen.

Etterpå så hadde jeg litt mer fart på magen et halvår etterpå men så roet det seg ned. KAn ha fart på magen når gallen kommer en gang i mellom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tramadol hadde null effekt på meg. Siste gang jeg hadde anfall, så fikk jeg feber (legevaktslegen mente at det var ingen andre ting å gjøre enn å vente til anfallet gikk over) Jeg fant etterhvert ut at jeg hadde Buscopan i kjøleskapet, så fikk tatt de etter et halvt døgn med intense smerter. Men da var allerede galleblæra begynt å bli betent. Ble da innlagt akutt (annan legevaktslege) og fikk antibiotika intravenøst. Etter det gikk det 8 uker til jeg ble operert og hele ruklet fjernet. (Det må gå 8 uker fra betennelse til operasjon).

Jeg hadde best effekt av Buscopan.

Får du feber i tilknytning til anfall, så ringer du legevakt. Betent galleblære er rask vei til blodforgiftning, så det er viktig å komme under behandling snart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.1.2017 at 10:13 AM, Puttiva skrev:

En varm klut/ varmeflaske e.l syns jeg fungerte best. Typ så varm at det nesten er brannsår igjen etterpå. Samt press mot området. Så ligge krokbøyd med altfor varm varmeflaske gjorde det nesten levelig.

Endte opp med to hasteoperasjoner. Først måtte en stor gallestein sprenges løs fra gallegangen (full blokkering), og så senere fikk jeg betennelse i galleblæren, og da ble hele operert ut.

Jeg har også varme flasker på både mage og rygg, er ildrød etterpå :icon_redface: men det hjelper i hvertfall litt! 

Hørtes dramatisk ut det du måtte gjennom!!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...