Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominanstrening?


Recommended Posts

Guest hellehs90
Skrevet

I en bok som jeg nettopp lånte på biblioteket (Hunden min er ulydig!) står det at man burde praktisere dominanstrening fra man får valpen. Det står at man burde unngå privilegier som;

- Hunden får innta en opphøyd posisjon oppi en seng, sofa eller stol
- Den mates ved bordet under måltidet
- Hunden får lov til å ligge når den vil og hvor den vil. Du stiger over hunden i stedenfor å oppfordre den til å gå av veien
- Hunden har tilgang til alle rom i huset
- Den bestemmer når leken starter og slutter

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

Skrevet

Jeg ville dratt tilbake til biblioteket og lånt noe mer moderne og oppdaterte bøker om hundeoppdragelse. 100% positiv hverdagslydighet for eksempel.

Og ja, det du beskriver her er bare tull. 

Det eneste er at om du ikke vil ha tiggehund, så er det ikke lurt å mate den ved bordet. Det har riktignok ikke noe med dominans å gjøre. Den trenger heller ikke ha tilgang til alle rom om du ikke ønsker det, eller den kan ha det, om du ønsker det. Min har ikke tilgang til gang, bad eller soverom uten "tilsyn". Fordi hun finner på så mye tull :P 

  • Like 6
Guest hellehs90
Skrevet

@Sprettballen Takk! Jeg lånte den boken du nevnte også, så jeg skal begynne på den straks. Jeg synes liksom det virket så trist, at man aldri skal leke når hunden kommer bort til deg med en leke. Biblioteket burde jo kvitte seg med boken hvis det er så galt. 

Skrevet

Jeg har ikke noe nyere forskning for hånd, men du finner utallige artikler om atferd og forskning på nettet. Når det kommer til oppdragelse av valp så tenker jeg at "dominanstrening" er et litt utdatert begrep. Personlig liker jeg å forholde meg til å belønne den atferden jeg liker og korrigere det jeg ikke liker. Konsekvensen skal stå til handlingen.

Jeg har ikke noen spesielle regler sånn rent bortsett fra enkelte, grunnleggende ting som forbud mot stjeling av mat, jaging av katten etc. 

Når hundene er valper så fokuserer jeg ideelt sett på innlæring av grunnkommandoer og stiller etter hvert krav om gjennomføring. 

Mine hunder får for eksempel lov til å tigge, men de skal også ha lært at hvis jeg ber dem om å gå og legge seg, så skal de gjøre det. 

Jeg prøver ikke å komplisere treningen for meg selv og hundene. Man kommer langt med å være tålmodig og sta. Skal hunden ligge og den reiser seg så må man repetere øvelsen. Noen ganger holder det med to repetisjoner, andre ganger må det 100 ekstra repetisjoner til. Avhengig av forstyrrelser og hundens mentalitet. 

Det er jeg som bestemmer, men med god oppførsel kommer også masse frihet. Jeg driver ikke med "dominanstrening" og jeg følger ingen oppskrift. Jeg vil aller helst kalle det grunnleggende oppdragelse. 

  • Like 5
Skrevet (endret)
På 25.1.2017 at 11:50 PM, hellehs90 skrev:

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

All respekt :) Husk bare å tilpass treningen på hunden din, hold tunga rett i munnen og gjør det som passer deg og hunden din. Selv om nyere forskning sier en ting, så er det slik at du og hunden din er individer og individer passer ikke nødvendigvis inn i den boksen. Nå skal jeg være en slik som drar frem hundene mine, men det er rett og slett fordi jeg har hatt mange vidt forskjellige hunder, så jeg forteller kort om de beste og de verste :)

Nix 4 år; Jeg kunne gjøre unna all hverdagslydigheten positivt, hun var en slik hund som higet etter å være med meg og snop var det beste i hele vide verden. Så jeg fikk mye gratis med henne, takk og lov for det .. Hun fant på hyss hun å, men kjære vene, hun er da bare en hund. Så jakting og tullball er helt greit, så lenge hun er snill og grei så får hun gjøre som hun vil'ish. Hun har jeg brukt en en mellomting mellom hjelp og shaping i trening, egentlig mer hjelp. 

Asti 7 år: Her har jeg faktisk måtte være rimelig hard. Han blokkerte i stress og å ha en diger 40 kg schæferhannhund blokkert i stress er ikke morsomt. Jeg kunne nok ha bundet han i ett tre og ventet han ut, men å komme seg bort til det treet kunne være en utfordring i seg selv. Så, her var det nazilydighet ... Jepp, med korrigeringer i halsbåndet om han forsøkte å gå over til ett nivå han ikke taklet å være i, eller snutebånd. Alt har foregått som om jeg drev med lederskapstrening, kall det hva du vil, men jeg kalte det "Fluenes herre" periode! Her var det den som var sterkest som overlevde og satt igjen med makten *ler* Nå 4 år etter at jeg kunne avslutte boka, er han fortsatt en skrekkelig glad klovn som finner på hyss og moro, han har schæferspinnen (:frantics:) når vi går ut og høres ut som en huskyflokk på vei ut på vidda. Han har nå også prinsippet, vær snill og grei så får du gjøre som du vil'ish. En ting skal den hunden ha, han har alltid vært snill og uten aggresjon mot andre hunder, han hadde aldri overlevd om han hadde vært aggressiv på noen måte. På trening, hjelp og shaping. 

Alltid kos deg og ha det moro til det motsatte er bevist :).  Alle hunder fortjener en sjanse før man går inn med slike tiltak som jeg måtte bruke på Asti. Mine eksempler forteller deg bare om ytterkantene (jeg har ikke tatt med atferd som usikkerhet og aggresjon, men der å handler det om individet "Hvorfor oppfører h*n seg slik?"). Jeg er sikker på at hundesonefolket også har eksempler til deg. 

Lykke til! Jeg er helt sikker på at du finner din vei :D Sonenfolket er her til å svare på spørsmål, både "dumme" og lure! 

(uff, dette ble langt og det er sikkert noen som kan pille det fra hverandre og lage stråmenn og artigheter, men de får holde på) 

Edit: Ja, lever den boka igjen og finn en bok av nyere dato, og du kan helt sikkert informere bibliotekaren at den boka er så utdatert at den burde brennes på bålet! 

Endret av Margrete
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...