Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd (nesten) alle andre hunder


marim
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder?
Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. 

Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen med en trygg og stabil hund, som viser lite interesse for din hund? En trygg hund som bare kunne vært sammen med dere, enten inne eller på tur og som ikke bryr seg noe særlig med din hund/nærmest overser ham? Slik at din hund får sjansen til å ta det i sitt eget tempo og få være den som ( forhåpentligvis) tar intiativet selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri sluppet noen hunder inn til ham, eller ha ham sammen med noen andre hunder i "stillestående" situasjoner. Det er antakelig alt for truende for ham. Det beste er nok bare å finne noen som dere kan gå på tur sammen med - ikke la hundene hilse eller noe, bare gå tur sammen - gjerne på hver side av en veg eller noe. Det er minst truende og kan hjelpe ham med å komme et stykke på veg til å håndtere frykten. 

Jeg ville ikke oppsøkt områder der folk slipper hundene sine - men du vil jo møte masse hunder om du går på tur utover Koigen og mot Domkirkeodden. Ellers er jo miljøtreningene hos Hamar & Omegn Hundeklubb fine - der kan du trene med hunden på avstand, og få hjelp og tips, evt finne noen som kan gå tur med deg. Men DU må jo oppsøke disse stedene - du kan jo ikke forvente at folk skal hjelpe deg uten at du gjør noe for det selv. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller beste plassen å starte tenker jeg er å finne noen med hund, den andre hunden trenger ikke å være helt eksemplarisk i og med at de ikke skal hilse på hverandre, men greit å finne en som er litt i vater. Gå tur sammen, i bånd uten at hundene hilser eller er bortpå hverandre. Gjør dette med så mange andre hunder som du får til og du vil nok allerede her ha en god start. Cluet er at din hund skal få gå på avstand, kjenne seg trygg på at ingenting skummelt skjer og dermed etterhvert ogs åbli tryggere på den hunden den går med. Og på sikt når man har gjort sånn med mange hunder så vil den jo forhåpentligvis generelt sett bli bedre, også på individer den ikke har møtt før. Skal du begynne med noe sånn hilsing så gjør det med en av de du har gått tur med og helst etter at dere har møttes flere ganger og gått flere turer, og aller helst på en plass som er nøytral grunn for begge hundene (altså ikke hjemme hos noen). Skal du få folk på besøk eller dra på besøk til folk med hund så spør om dere kan holde hundene adskilt, med bånd feks, slik at hundene her også kan se hverandre, lukte hverandre, men bare observere på trygg avstand, ihvertfall til og begynne med, og da kanskje bli tryggere på hverandre på sikt :) Gå gjerne en tur sammen i bånd før dere går inn.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...