Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Har fundert litt på hva som påvirker en hund/valps tilknytning til eier. Handler det om eiers fremtoning, følelser, innstilling og metoder, stemmeleie (og dermed kanskje kjønn), tid tilbragt sammen med valpen, ++? Eller kan det rett og slett gå på personlighetskjemi? 

Hva kan man gjøre dersom valpen knytter seg vesentlig mer til ett familiemedlem fremfor de andre? For eksempel er mindre responsiv på oppdragelse/trening, mindre oppmerksom/interessert, mindre kosete og biter mer/hardere sammen med den som ikke er valpens førstevalg. Det kan jo oppleves veldig sårt for den det gjelder og kanskje også komplisere hverdagen dersom hunden f.eks sliter med å finne roen uten "sin" person tilstede.

Noen tanker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

Det er ikke noe kjekt :( 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

Kanskje man utstråler noe, ja... At det også har med personens tilknytning til hunden å gjøre? Det kan jo kanskje være mulig å endre på hvis man jobber med det, men sikkert ikke enkelt dersom man er sliten og lei seg av en valp som tydelig foretrekker en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, ene er svært knyttet til mannen min, og velger alltid han fremfor meg. Hun andre er knyttet til meg og velger alltid meg. Selvom det er jeg som er hjemme med dem og gir dem mat og alt. 

Ser det svært godt på hannhunden vår. Jeg kan ikke gå med han når vi går tur sammen, for han hører kun på min mann, og trenger hans "approval" for at han skal høre etter på meg, og gir jeg han en beskjed ser han på min mann først. 
Selvom jeg brukte det første året på å trene, gå tur og gi han mat ogsånn. Han tok sitt valg :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med schäferen min kan jeg forstå at hun valgte meg. Selv om jeg bodde med en venninne da jeg fikk henne, var det jeg som gjorde alt med henne. Gikk tur, trente, mata, lufta, sov sammen etc. Så den er egentlig grei. Jeg var nr. 1 hele hennes liv, selv når jeg fikk samboer og han etter hvert tok mer og mer del i hundeholdet. Det var mor for alle penga, ferdig snakka.

Da vi fikk whippeten var dette et valg vi tok sammen, jeg og sambo. Han skulle hjelpe til og det skulle være "vår" hund. Det var jeg som var hjemme med henne da hun var valp, så det kan jo ha spilt inn en del, på at jeg hadde hele dagene alene med henne mens han var på jobb. Jeg tok jo også det meste av treningen og turene helt i starten, men etter hvert har sambo gjort mer. Nå er det i hovedsak sambo som fôrer og lufter, mens jeg går tur og trener. Det er ingen tvil om hvem whippeten foretrekker, og det er meg. Det er meg hun ligger sammen med i sofaen, det er meg hun dilter etter, det er jeg som får den varmeste velkomsten når vi har vært borte og det er definitivt meg hun hører mest på. Hun liker sambo, men har er ikke i nærheten av samme "verdi" som meg. Vi kan f.eks. ikke gå innom butikken på tur, og forvente at hun skal vente rolig sammen med han utenfor. Det ender som regel med at han går inn, for går jeg inn er det hyling til jeg kommer tilbake. Hun kan også være rastløs og urolig om jeg drar noe sted uten henne og hun er igjen med sambo(men roligere om hun er helt alene). 

Det har nok noe med at jeg var mest sammen med henne som valp...og at vi finner på mye kjekke ting sammen. Jeg hadde nok likevel forventet at hun skulle bli litt mindre enmannshund når han bidrar såpass mye som han gjør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

3 har nok arvet fars høyde (to av gutta og datter), og mellomste pode ligner mer meg og er mer moderat (men innenfor normalvariasjonen for menn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

Er man trygg nok på seg selv som mann så bryr man seg lite om antall cm ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

Aner ikke. Iflg gubben var det håret og ansiktet mitt han hang seg oppi... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden tok et noe uvanlig sidesprang :)

Som bidrag til sidespranget kan jeg si at jeg aldri helt har forstått den store greia med kjempehøye menn (type 195+). Jeg liker best de jeg slipper å brekke nakken å se i øynene :teehe:  (er ca 166 selv) 

Til det opprinnelige spørsmålet. Her i huset har vi 10 hunder, 4 var mine før mannen i det hele tatt var en del av bildet. En er dog omplassert hit som 4åring. Av de 6 vi har fått siden så er en hann helt klart mannens, og jeg anser han også som mest mannes. Selv om han er en herlig fyr og mer enn gjerne blir med meg på tur, men nå har jo vi en rase som veldig ofte ikke viser veldig sterke preferanser for et familiemedlem. 

Et par-tre av tispene og ene hannhunden er helt klart mine hunder (1 som ble født mens mannen var i bildet, de 3 andre fra før han kom inn i bildet). Resten ser ikke ut til å ha noen preferanser. 
Siden jeg for tiden studerer og jobber, mens mannen er uføretrygdet, er det ofte han som fôrer men det ser ikke ut til å gjøre noen utslag. Vi er ofte på tur sammen, men kjøre dem er det foreløpig bare jeg som gjør. Men han hjelper jo til med å klargjøre dem så han er jo likevel en del av prosessen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

Interessant tema, jeg tror nesten vi må opprette en ny tråd, før vi 'kveler' denne tråden, som jo handler om noe helt annet.:ahappy: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...