Gå til innhold
Hundesonen.no

buhund og bjeffing.


MarieR
 Share

Recommended Posts

Buhunden og bjeffing.

"Buhund? De små gneldrehundene de alltid hadde på gårdene før i tiden?"

"Næi huff, buhunden bjeffer jo Bare"

"Buhunden er bare til får å irritere naboene!"

"Små gneldrebikkjer som gjeter sau, men gjete det kan de!"

Dette er bare noen av komentarene jeg har fått når jeg har sagt at jeg har buhund, eller som jeg har lest på nettet. Når folk, spesielt gamle mennesker tenker buhund, tenker de nok på den lile hunden som passet gården, og varslet med høylydt bjeffing om den så noe,noen osv, eller om det kom noe, noen osv. Eller jakthunden som halset feks fugl opp i trærne og holdt de der med bjeffingen sin. Buhunden er av mage forbindt med bjeffing, noe de fleste ikke ønsker av en hund, bjeffing i tide og utide.

Man får hva man gir sier nå jeg!

er det rart buhundene på gårdene bjeffet? TENK så kjedelig å passe gården dag ut å dag inn, uten andre spesielle oppgaver enn og vokte på sauene!

Er det rart buhunden bjeffer på jakt?

den er en halsende jakthund, den SKAL i gitt situaskjon bjeffe. Det er det den er opplært til.

Buhunden har kanskje lavere terskel for bjeffing enn andre raser, og det er vanskelig (jeg vil egentig si umulig)å lære enn buhund og ikke bjeffe, det er en del av instinktet dens. MEN, bjeffingen kan forebygges, til den er på høyde med en annen rases terskel for bjeffing.

noen stikkord som egentlig taler for seg selv:

- hjernetrim og mentale oppgaver, buhunden trenger å bruke hodet!

- bjeffing kommer ofte av at hunden kjeder seg. ( i bånd ute osv)

- Fysisk trim, buhunden trenger også en del mosjon får å trives!

- sosialisering, en hver usosialisert hund vil bjeffe i nye situasjoner! Dette gjelder absolutt ikke bare buhunden!

Når buhund kom på tale her, var det første jeg fikk, et grin på nesa og: "buhund..er ikke det slike hunder som bare bjeffer?" men buhund ble det, og til de som trur at alle buhnder står å bjeffer døgnet rundt, dere tar grundig feil! Som sagt, man får hva man gir. Ask har lav bjeffeterskel når han står ute på verandaen, men der kommer vokteinstinktet inn. Ellers bjeffer han fint lite, med mindre det er andre hunder innvolvert. Da kan han fint stå å bjeffe i timesvis, mens halen går som en propell. Buhunden er nok glad i å prate, det er sikkert. men om noen bort vurderer buhnden som sin neste rase, fordi "den bjeffer så mye" synns jeg ærlig talt de kan gi den en sjanse til, det gjorde jeg, og kunne ikke hvert mer fornøyd!! herligere hunder finns ikke!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...