Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel bare å sammenligne Trump og Obama... Ingen tvil om hvem som er alfa-hann av de to :aww: 

Dette er jo ikke noe nytt innen hundeverden heller - den ekte alfahannen trenger ikke å gå rundt og breske seg og vise hvor alfa han er. 

  • Like 9
Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Det er vel bare å sammenligne Trump og Obama... Ingen tvil om hvem som er alfa-hann av de to :aww: 

Dette er jo ikke noe nytt innen hundeverden heller - den ekte alfahannen trenger ikke å gå rundt og breske seg og vise hvor alfa han er. 

Nei, dette er ikke noe nytt for de som har oppdatert seg litt etter at 'Du er sjefen!' kom ut.. Dessverre så ser og hører man jo stadig at det er forbausende mange som tydeligvis mener at det er 'bibelen' ( nevnte bok) For ikke å snakke om alle som har 'dominante' hunder..Terrorister som er alt annet enn dominante.

Skrevet
24 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, dette er ikke noe nytt for de som har oppdatert seg litt etter at 'Du er sjefen!' kom ut.. Dessverre så ser og hører man jo stadig at det er forbausende mange som tydeligvis mener at det er 'bibelen' ( nevnte bok) For ikke å snakke om alle som har 'dominante' hunder..Terrorister som er alt annet enn dominante.

Jeg tror ikke folk engang har trengt å lese "Du er sjefen" for å karakterisere sin egen (dritt)bikkje som "dominant" når den står og sparker bakut eller brøler på artsfrender :aww: 

  • Like 2
Skrevet

*host* 

Doug Smith, the biologist who is the project leader for the Yellowstone Gray Wolf Restoration Project, said the females “do most of the decision making” for the pack, including where to travel, when to rest, and when to hunt. The matriarch’s personality can set the tone for the whole pack, Smith said.

Såh, alfahann er egentlig ikke sjefen i flokken i det hele tatt - som jeg har hevdet i sikkert 20 år :P

Skrevet

Jeg har ei tispe som ifølge enkelte er dominant. Hun er bare ei hurpe, eller en bitch heter det vel. Wannabe og bråkebøtte. De faktisk dominante hundene jeg har vært borti har bokstavelig talt vendt det andre kinnet til, de nedverdiger seg ikke med sånt mas, med mindre det er alvor.

  • Like 7
Skrevet
19 minutter siden, 2ne skrev:

*host* 

Doug Smith, the biologist who is the project leader for the Yellowstone Gray Wolf Restoration Project, said the females “do most of the decision making” for the pack, including where to travel, when to rest, and when to hunt. The matriarch’s personality can set the tone for the whole pack, Smith said.

Såh, alfahann er egentlig ikke sjefen i flokken i det hele tatt - som jeg har hevdet i sikkert 20 år :P

Som hos menneskearten mao :aww: 

  • Like 4
Skrevet
35 minutter siden, 2ne skrev:

*host* 

Doug Smith, the biologist who is the project leader for the Yellowstone Gray Wolf Restoration Project, said the females “do most of the decision making” for the pack, including where to travel, when to rest, and when to hunt. The matriarch’s personality can set the tone for the whole pack, Smith said.

Såh, alfahann er egentlig ikke sjefen i flokken i det hele tatt - som jeg har hevdet i sikkert 20 år :P

Høres slett ikke usannsynlig ut :) Jeg tenkte dog litt mer på de med 'Jeg er sjefen' oppdrager metoder og de som har hunder med drittoppførsel mot andre hunder  og som karakteriserer  det som  dominans.

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Høres slett ikke usannsynlig ut :) Jeg tenkte dog litt mer på de med 'Jeg er sjefen' oppdrager metoder og de som har hunder med drittoppførsel mot andre hunder  og som karakteriserer  det dominans.

De samme folkene mener stort sett at det er hanner som er flokkledere :aww: En i min omgangskrets var nesten sjokkert over at en venninnes hannhund ikke var sjefen i vår(e) flokk(er), for han var jo tross alt hann, størst og eldst. Joda, men han var en liten dott, liksom :P 

Skrevet
1 minutt siden, 2ne skrev:

De samme folkene mener stort sett at det er hanner som er flokkledere :aww: En i min omgangskrets var nesten sjokkert over at en venninnes hannhund ikke var sjefen i vår(e) flokk(er), for han var jo tross alt hann, størst og eldst. Joda, men han var en liten dott, liksom :P 

Kjenner meg igjen der..:ahappy: 'Peker på den største hanhunden' - Det er vel sjefen det da? ' Nope..

Jeg har forrsten merket at rangordningen endres noe ved høy alder og det uten forutgående 'oppgjør' hundene imellom. Andre med samme erfaring? 

Skrevet

Biologisk er det uansett art logisk at mødre/potensielle mødre er sjæf. Det gir størst sannsynlighet for at avkommene når voksen alder. 

Har man hatt tisper og hannhunder i flokk er det ganske lett å se hvem som setter betingelsene :) 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Kjenner meg igjen der..:ahappy: 'Peker på den største hanhunden' - Det er vel sjefen det da? ' Nope..

Jeg har forrsten merket at rangordningen endres noe ved høy alder og det uten forutgående 'oppgjør' hundene imellom. Andre med samme erfaring? 

I en flokk med lite stress og lavt konfliktnivå skjer det gradvis og nesten umerkelig. Jeg ser det skjer med de to jeg har nå, yngste tar gradvis mer plass uten at eldste protesterer. Hun lar tilogmed ungmøen forsyne seg av maten hennes og det har ingen hunder noengang før fått lov til uten kraftig reaksjon ;) 

Guest Klematis
Skrevet

Tispa jeg hadde som faktisk var sjef hadde ikke noe markeringsbehov overhodet. Junior visste godt at hun var the boss fra dag en, selv om han hadde bodd der mye lengre enn henne, og han prøvde ikke å kjempe om tronen engang. Hun hadde livserfaring, var bare mild og god og jeg så bare et par ganger at hun klasket labben i gulvet og viste frem tennene sine, fortsatt helt rolig. Det holdt det, alle skjønte poenget.

Men, når hun forsvant og han tenkte han skulle bli seierherre i heimen da det kom ei veldig ung tispe inn, da lagde han et spetakkel av en annen verden og hadde et voldsomt markeringsbehov overfor henne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...