Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene trening, tips?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen ? Jeg er helt ny på forumet her fordi jeg har nylig kjøpt en etterlengtet valp ❤ har lenge ønsket meg en valp av typen kleinspitz! Jeg har erfaring med hund da jeg har vokst opp med forskjellige raser. Bicon havanaise, Akita inu og cavalier Charles spaniel (ikke samtidig). Men dette er første gang det er min hund og ikke familiens. Jeg husker svært lite av hvordan vi trente disse til å være hjemme alene. Jeg har jo selvsagt lest MASSE og spurt flere erfarne hundeeiere hvordan de gjør det. 

Nå sitter jeg med en skrekkblandet fryd fordi jeg er så redd min lille valp skal bli en utrygg valp. Skal jobbe mye med at han ikke blir det selvsagt. 

Min plan for hjemme alene trening er å ha seng (eller bur?) på soverommet som er hans plass, hans fristed. Leiligheten er ikke stor, så grunnen til at det blir soverommet er at det er mindre lyd der inne. Utenfor er en bilvei og inngangsdøren til bygget rett under så vil skjerme han mest mulig disse lydene når han er alene. Skal trene på å gi positive assosiasjoner med lydene selvsagt. Skal ikke lukke døren, så han vil få fri tilgang til leil, men han vil få kong i sengen sin på soverommet, som jeg håper han blir veldig opptatt med en god stund! 

Jeg har lest at man skal begynne med at valpen ser jeg går ut, og inn igjen med en gang, før han rekker å reagere, for at han skal se at jeg kommer tilbake. Kan jeg her lukke soveromsdøra opp å igjen eller må det være utgangsdøra..? Og at man skal fortsette med dette til han blir "lei" og skjønner at dette er heeeelt normalt. Men hva hvis han ikke går lei? Hva hvis han sitter der å ser på meg lukke opp å igjen døra i all evighet..? Hvor lenge skal jeg gjøre akkurat det..? På tidligere hunder har kommandoen "finne senga si" vært effektiv til at de skal gå å legge seg der, skal selvsagt lære han her også det. Kan jeg da be han ligge i sengen så sakte bevege meg rundt hjørne så han ikke ser meg..? Og hvis han ikke piper, godbit med en gang? Og hvis han piper så vente til han er stille..? 

Nå ble det mange spm, men det var visst de jeg satt igjen med etter all lesing ? 

Håper på mange gode tilbakemeldinger ❤? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, QUEST skrev:

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

Takk :) hadde forsåvidt ikke tenkt å ha buret lukket, men som en liten "hule" hunden har, så slipper det å bli så stort område å passe på. Skal også passe på st valpen er trygg på oss og omgivelsene før treningen, er bare så redd ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Orca skrev:

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Samme her!! Er så fryktelig nærvøs for at det ikke skal gå!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du går for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

27 minutter siden, Siri skrev:

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du får for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

 

11 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Nei, som Pringlen sier - ikke gjør noe big deal av det. Det gjelder egentlig det meste. Det er ikke rakettforskning å ha valp, vær rolig, ikke stress med ting. Normalt utrusta valper tåler mye - du ødelegger ikke valpen med mindre man banker dem, ikke gir dem mat etc. Og husk: INGEN valper har vondt av masse nærhet og trygghet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp nå som ikke har vært i nærheten av å takle være alene. Første to ukene taklet han ikke at vi kom utenfor synsfeltet engang :lol: (og de to ukene måtte han være med på do, i dusj etc hvis en av oss var alene med han). Der har du nok ekstremen i ene enden. Han skal slippe være noe særlig alene de første månedene nå, for vi har heldigvis mulighet til å være med han hele tiden. Om vi konstant trente på det i denne fasen her, så hadde vi nok gjort alt mye verre enn det i utgangspunktet er. For i bunn og grunn er han bare en baby som trenger nærhet og trygghet :) 

Nå, etter 3 uker, takler han fint at vi går på do uten han/inn på et annet rom og blir borte noen minutter altså, så det endrer seg fort :D 

Den voksne hunden vår var ikke alene før han var godt og vel forbi 1 år, men da kunne vi gå direkte fra 20 min og til 5 timer (som er det lengste han egentlig har trengt å være alene) på to dager. Han kunne vi nok reist fra i åtte timer uten problemer. Men han brydde seg heller ikke om at vi gikk inn på et rom uten han i valpetiden, det var liksom helt greit fra dag en :) 

Så som flere sier, se an valpen og ikke stress med det hvis dere kan unngå det. Da har dere alt løst mye :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også min første valp. Nå er hun 6 mnd. Leste mye om hjemme alene trening men fant ut at jeg bare måtte prøve meg fram. Begynte med å gi henne kong der hun skulle være alene (soverommet). Lukket døren og satte meg i stua. Gikk og åpnet døra igjen FØR hun var ferdig med kongen. Gjentok dette mange ganger før jeg drøyde med å åpne døra til en stund etter hun var ferdig. hun klorte litt på døra og peip de første gangene, men åpnet døra når hun hadde vært rolig i ca 5 sek. Gikk ikke lang tid før hun slutta å lage lyd. 2 uker senere var hun alene 1 time for første gang. Nå som hun er 6 mnd har hun vært alene i 4 timer ca. Jeg jobber bare 50% og omvendt av samboeren min, så det er sjeldent at hun trenger å være alene :)

Ikke alle tåler denne fremgangsmåten og man skal vel gå inn FØR hunden begynner å pipe etc. Men vår hadde ingen problemer med å være alene. Så det finnes ingen fasit egentlig. Alle valper er så forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Harleyinthehouse skrev:

 

 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Som både Siri og Pringlen sier, slapp av og ta det med ro :) Som allerede nevnt, dyr( og vi menneskedyr  for den del) oppfatter non-verbal kommunikasjon i stor grad, ofte i større grad enn verbal kommunikasjon. Er man engstelig og tenker på alt som kan gå galt, så kan du være sikker på at det 'smitter over' og blir registrert. 

Jada, ting KAN gå galt men som oftest går det bra ( nei jeg mener ikke at man skal lufte bikkja på hovedveien) , så senk skuldrene og slapp av. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei takk alle sammen! Slapper mer av etter å ha lest dette og i den andre tråden min. Dette er til stor hjelp, så skal gjøre som dere sier å slappe av, bli kjent med valpen og ta det litt som det kommer. Man kan tros alt ikke planlegge alt i livet ?? har heldigvis en mormor oppi gata som selvsagt passer nurket når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Okei, takk :) da er vi på rett spor i alle fall ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...