Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene trening, tips?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen ? Jeg er helt ny på forumet her fordi jeg har nylig kjøpt en etterlengtet valp ❤ har lenge ønsket meg en valp av typen kleinspitz! Jeg har erfaring med hund da jeg har vokst opp med forskjellige raser. Bicon havanaise, Akita inu og cavalier Charles spaniel (ikke samtidig). Men dette er første gang det er min hund og ikke familiens. Jeg husker svært lite av hvordan vi trente disse til å være hjemme alene. Jeg har jo selvsagt lest MASSE og spurt flere erfarne hundeeiere hvordan de gjør det. 

Nå sitter jeg med en skrekkblandet fryd fordi jeg er så redd min lille valp skal bli en utrygg valp. Skal jobbe mye med at han ikke blir det selvsagt. 

Min plan for hjemme alene trening er å ha seng (eller bur?) på soverommet som er hans plass, hans fristed. Leiligheten er ikke stor, så grunnen til at det blir soverommet er at det er mindre lyd der inne. Utenfor er en bilvei og inngangsdøren til bygget rett under så vil skjerme han mest mulig disse lydene når han er alene. Skal trene på å gi positive assosiasjoner med lydene selvsagt. Skal ikke lukke døren, så han vil få fri tilgang til leil, men han vil få kong i sengen sin på soverommet, som jeg håper han blir veldig opptatt med en god stund! 

Jeg har lest at man skal begynne med at valpen ser jeg går ut, og inn igjen med en gang, før han rekker å reagere, for at han skal se at jeg kommer tilbake. Kan jeg her lukke soveromsdøra opp å igjen eller må det være utgangsdøra..? Og at man skal fortsette med dette til han blir "lei" og skjønner at dette er heeeelt normalt. Men hva hvis han ikke går lei? Hva hvis han sitter der å ser på meg lukke opp å igjen døra i all evighet..? Hvor lenge skal jeg gjøre akkurat det..? På tidligere hunder har kommandoen "finne senga si" vært effektiv til at de skal gå å legge seg der, skal selvsagt lære han her også det. Kan jeg da be han ligge i sengen så sakte bevege meg rundt hjørne så han ikke ser meg..? Og hvis han ikke piper, godbit med en gang? Og hvis han piper så vente til han er stille..? 

Nå ble det mange spm, men det var visst de jeg satt igjen med etter all lesing ? 

Håper på mange gode tilbakemeldinger ❤? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, QUEST skrev:

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

Takk :) hadde forsåvidt ikke tenkt å ha buret lukket, men som en liten "hule" hunden har, så slipper det å bli så stort område å passe på. Skal også passe på st valpen er trygg på oss og omgivelsene før treningen, er bare så redd ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Orca skrev:

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Samme her!! Er så fryktelig nærvøs for at det ikke skal gå!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du går for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

27 minutter siden, Siri skrev:

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du får for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

 

11 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Nei, som Pringlen sier - ikke gjør noe big deal av det. Det gjelder egentlig det meste. Det er ikke rakettforskning å ha valp, vær rolig, ikke stress med ting. Normalt utrusta valper tåler mye - du ødelegger ikke valpen med mindre man banker dem, ikke gir dem mat etc. Og husk: INGEN valper har vondt av masse nærhet og trygghet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp nå som ikke har vært i nærheten av å takle være alene. Første to ukene taklet han ikke at vi kom utenfor synsfeltet engang :lol: (og de to ukene måtte han være med på do, i dusj etc hvis en av oss var alene med han). Der har du nok ekstremen i ene enden. Han skal slippe være noe særlig alene de første månedene nå, for vi har heldigvis mulighet til å være med han hele tiden. Om vi konstant trente på det i denne fasen her, så hadde vi nok gjort alt mye verre enn det i utgangspunktet er. For i bunn og grunn er han bare en baby som trenger nærhet og trygghet :) 

Nå, etter 3 uker, takler han fint at vi går på do uten han/inn på et annet rom og blir borte noen minutter altså, så det endrer seg fort :D 

Den voksne hunden vår var ikke alene før han var godt og vel forbi 1 år, men da kunne vi gå direkte fra 20 min og til 5 timer (som er det lengste han egentlig har trengt å være alene) på to dager. Han kunne vi nok reist fra i åtte timer uten problemer. Men han brydde seg heller ikke om at vi gikk inn på et rom uten han i valpetiden, det var liksom helt greit fra dag en :) 

Så som flere sier, se an valpen og ikke stress med det hvis dere kan unngå det. Da har dere alt løst mye :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også min første valp. Nå er hun 6 mnd. Leste mye om hjemme alene trening men fant ut at jeg bare måtte prøve meg fram. Begynte med å gi henne kong der hun skulle være alene (soverommet). Lukket døren og satte meg i stua. Gikk og åpnet døra igjen FØR hun var ferdig med kongen. Gjentok dette mange ganger før jeg drøyde med å åpne døra til en stund etter hun var ferdig. hun klorte litt på døra og peip de første gangene, men åpnet døra når hun hadde vært rolig i ca 5 sek. Gikk ikke lang tid før hun slutta å lage lyd. 2 uker senere var hun alene 1 time for første gang. Nå som hun er 6 mnd har hun vært alene i 4 timer ca. Jeg jobber bare 50% og omvendt av samboeren min, så det er sjeldent at hun trenger å være alene :)

Ikke alle tåler denne fremgangsmåten og man skal vel gå inn FØR hunden begynner å pipe etc. Men vår hadde ingen problemer med å være alene. Så det finnes ingen fasit egentlig. Alle valper er så forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Harleyinthehouse skrev:

 

 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Som både Siri og Pringlen sier, slapp av og ta det med ro :) Som allerede nevnt, dyr( og vi menneskedyr  for den del) oppfatter non-verbal kommunikasjon i stor grad, ofte i større grad enn verbal kommunikasjon. Er man engstelig og tenker på alt som kan gå galt, så kan du være sikker på at det 'smitter over' og blir registrert. 

Jada, ting KAN gå galt men som oftest går det bra ( nei jeg mener ikke at man skal lufte bikkja på hovedveien) , så senk skuldrene og slapp av. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei takk alle sammen! Slapper mer av etter å ha lest dette og i den andre tråden min. Dette er til stor hjelp, så skal gjøre som dere sier å slappe av, bli kjent med valpen og ta det litt som det kommer. Man kan tros alt ikke planlegge alt i livet ?? har heldigvis en mormor oppi gata som selvsagt passer nurket når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Okei, takk :) da er vi på rett spor i alle fall ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...