Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbytte - igjen?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Som skrevet tidligere så spiser ikke valpen så mye... hun har nå gått ned et kilo. Trodde kanskje det var pga tannfelling, men nå mener jeg at hun er ferdig med det, og matlysten er like dårlig. Hvis jeg skal bytte nå så blir det 3.forbytte. spiste rc når vi fikk henne men det ble hun sa hard i magen på. Bytta til orijen, men det tålte hun ikke (ekstremt mye luft i magen). Nå har hun eukanuba. Siden matlysten er laber så mistenker jeg at hun rett og slett ikke liker det. Men ofte forbytte er vel heller ikke så bra...bør jeg prøve å kjøpe en liten 3kg sekk med et annet for, å se? Eller tvinge i henne eukanuba? Ikke tvinge i den forstand, men eukanuba eller ingenting. V&H er uaktuelt for øyeblikket pga mangel på fryseboks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2017 at 10:30 PM, Pixie skrev:

Min valp hatet Eukanuba. Han spiste det bare ikke. Her ble løsningen v&h puppy og Orijen valpefor, men om din ikke tåler Orijen kan du prøve med Acana eller Canagan. Evt. kjøpe frysetørket vom fra Provit og blande i?

Expand  

Etter den ekstreme reaksjonen på orijen, hvor hun nesten feis meg ut av hus og med tydelige luftsmerter, må jeg innrømme jeg er veldig skeptisk til kornfritt...:icon_confused: frysetørket vom er et alternativ, men er ikke det veldig dyrt? Nytter nok ikke å blande i eukanuba uansett. Har prøvd å blande inn alt slags våtfor og diverse, men tørrforet ligger alltid igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/15/2017 at 11:15 PM, Pixie skrev:

Det er en stor overgang som må gjøres gradvis, og mange hunder reagerer mer på Orijen enn Acana. Kjøp en liten pose og introduser det sakte, en forkule om gangen om det er det som skal til. Se om du finner en brukt fryseboks på finn kanskje?

Expand  

Har alltid introdusert nytt for veldig gradvis. Rett etter at vi begynte å fullfore på orijen gikk alt fint. Etter en uke ca begynte problemene.

Jeg var så dum at jeg kjøpte 7kg sekk med eukanuba sist, så jeg har mer enn nok til å introdusere nytt for gradvis ihvertfall:sweat:. Skader ikke å prøve med acana, men har også vurdert arden grange. Noen som har erfaring med det?

Og ny fryseboks er absolutt første prioritet når lønninga kommer:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en liten sekk med acana. Med fisk. Nå har jeg et problem da. Planen var å introdusere henne for acana gradvis, men hun nektet å spise når acana var blandet med eukanuba:sweat: og de få gangene hun var borte ved skålen, plukket hun ut acanakulene og lot eukanuba ligge igjen. Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/19/2017 at 7:18 PM, Aulie skrev:

Min valp hadde kun spist rc hos oppdretteren og når hun kom til oss hadde jeg glemt å sjekke ut dette på forhånd og butikkene var stengt så jeg bare ga henne det fôret vi allerede hadde hjemmet, fish4dogs sitt. Det var ikke noe forandring på avføring eller formen på hunden og ettersom jeg dag etter dag glemte å kjøpe rc sitt så ble det bare til at hun fortsatte på f4d. Altså ble det på ingen måte noe myk og sakte overgang. Det samme har forsåvidt vært med scæferen min også . Aldri hadd noe myk overgang og heller aldri hadd noe reaksjoner så jeg tror det der er veldig individuelt og kanskje litt oppskrytt? evt så kan det jo ha noe med hvilket for man bytter til.  

Expand  

Siden hun nektet å spise eukanuba ble det brått bytte til acana. Men det har gått finfint for magen, for hun vil jo fader meg ikke ha acana heller:vegg: jeg skal prøve ei pølse med V&H. Vil hun ikke ha det heller så får hun bare acana så får hun heller bare la være å spise hvis det er det hun vil...friske hunder sulter ikke frivillig, og det feiler henne ingenting.

Jeg håper at det er så enkelt at hun ikke liker tørrfor og at V&H går ned. Og nå er det slutt på å få smake litt på middagen vår hvis vi spiser noe hun kan ha. Tror vi har gått på en real smell der faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat [emoji14] Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/20/2017 at 1:33 AM, tonjek skrev:

Her hadde jeg rett og slett bestemt meg for fórtype, gitt hunden mat, og fjernet den igjen hvis hun ikke vil ha den. Tilby på nytt ved neste måltid, og fjern den på nytt hvis hun ikke spiser da heller. Da lærer hun seg nok fort at det ikke lønner seg å være primadonna, for da får hun ingen mat emoji14.png Og som du skriver, friske hunder sulter ikke ihjel.

Går det dager uten at hun spiser, ville jeg sjekket hos vet at det faktisk ikke er noe, men så vanlig det er med spisevegring på valper i en viss alder, vil jeg tro hun fort begynner å spise igjen hvis du er konsekvent med at den maten hun får servert, er den hun får.

Min egen er en slik type som syntes alt som er spiselig er knallgodt. Alt går ned på høykant, om det så er V&H, allslags tørrfór, eller en gulrot. Og han hadde også en periode da han var valp hvor han nektet å spise. Det gikk fort over.

Expand  

Da skal jeg fortsette med acana hvis hun tåler det :) hun har alltid hatt god matlyst og vært skikkelig matvrak, så jeg ble litt sjokkert når hun sluttet å spise... hun vil gjerne ha middag av oss da, og smake agurk og ost når jeg skjærer det... så vil hun gjerne spise det som ikke kan spises, som plastposer, tyggi osv. det går ikke hele dagen uten at hun spiser nei. Nå har matskålen alltid stått nede og hun går å tar seg en forkule her og der.

Red: jeg prøvde med eukanuba leeenge og sto på mitt...etter snart 2 mnd så nektet hun fortsatt å spise det...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/20/2017 at 9:19 AM, JeanetteH skrev:

Er valpen i tannfelling nå? Alle mine spiser litt dårlig i den perioden :) 

Expand  

Hun er ferdig for en liten stund siden. Jeg tenkte også at det kunne være det, men siden det ikke har bedret seg så ble jeg usikker. Jeg tror kanskje vi har skjemt henne litt bort jeg?? Siden hun veeldig gjerne spiser av vår mat, og alt annet som ikke heter tørrfor (hun bruker bare å få smake litt men hun har kommet seg opp på bordet flere ganger når jeg ikke fulgte med...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/21/2017 at 6:08 PM, Ulrikke skrev:

Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...

 

Expand  

Nei, fighten hadde blitt på acana:teehe: hun var hos svigermor i dag å hun hadde gitt henne litt rc siden samboer ikke tok med for til henne. Det gikk ned på høykant! Samboer blandet litt rc med acana her hjemme og det slukte hun også. Hun kan ikke fullfores på rc siden hun ble så hard i magen sist hun ble foret på det...men vurderer å blande acana og rc nå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...