Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg håper jeg bare krisemaksimerer og tar grundig feil, men flere faktorer bidrar til at jeg frykter Kenzie har epilepsi. Og jeg trenger råd.

Morgenen 12. november våknet jeg av at mobilen min ringte og sto på vibrering. Trodde jeg. Men det var Kenzie som skalv i hele kroppen, og min første tanke var at var et epilepsianfall. Skjelvingen skjedde i hele kroppen, hun dirret i et par sekunder, så et par sekunders pause, så ny dirring igjen. Det varte i et minutt eller to, og jeg merket ingenting annet på henne hverken da det skjedde eller etterpå. Fordi hun virket 100% frisk ellers, og skjelvingen var svak nok til at jeg følte det kunne være "bare" skjelving og ikke nødvendigvis et anfall, bestemte jeg meg for å la det ligge.

Så hendte det på nytt tirsdagskveld. Denne gangen syns jeg hun oppførte seg litt rart like før. Hun lå på teppet ved sengen og gnagde på et tyggebein, før hun plutselig reiste seg og satte seg trykt inn mot vegghjørnet. Der sitter hun aldri ellers. Syns hun stirret litt rart ut i luften, så jeg snakket til henne. Da hoppet hun opp i sengen til meg, og jeg kjente at hun skalv igjen. Hun virket plutselig søvnig og slet med å holde øynene oppe. Syns kanskje hun blunket litt ekstra, særlig med det ene øyet. Det varte omtrent like lenge som forrige gang, med samme styrke. Etterpå var hun klengete, søkte kos og oppmerksomhet. Virket helt normal igjen etter et par minutter.

Jeg ringte dyrlegen dagen etter siden jeg denne gangen stusset på flere ting, og på torsdag dro vi dit og fikk en helsesjekk. Dyrlegen fant ingenting unormalt, men tok meg på alvor og sa at selv om det ikke trenger å være noe som helst, kan det være epilepsi, eventuelt hjernesvulst eller for så vidt en haug andre ting som forårsaker skjelvingene. Konklusjonen ble at dersom det hender en gang til bærer det tilbake for å ta blodprøver og starte utredning for epilepsi. 

Det vanskeligste akkurat nå er denne ventingen. Jeg prøver å la være å tenke worst case scenario, men det er jo klart at det ikke er så enkelt. Derfor lurer jeg litt på om dere med erfaring på dette kan si noe om hvilke symptomer dere merket i begynnelsen? Jeg har alt snakket med ei med sheltie med epilepsi som rett og slett sa hun fikk en uggen følelse, at mye stemte overens med hvordan symptomene utartet seg på hennes hund i begynnelsen. En annen ting er at jeg har ei venninne som hadde en halvsøster til Kenzie. Hun hadde også epilepsi-lignende symptomer (faktisk kraftigere enn Kenzies), men det ble aldri funnet ut av fordi hun døde da hun ble lagt i narkose pga tanntrekk. Altså er jeg redd det skal ligge noe genetisk (og at kanskje Kenzie heller ikke tåler narkose og diverse andre medisiner, til tross for at hun skal være MDR1 fri, i likhet med valpen til venninnen min..). 

Skrevet

Huff så ekkelt :(

Min erfaring med epilepsihund innebar en hund med fullt ut, og langvarig, grand mal anfall. Så der var det jo ingen tvil om hva det var. I tillegg er det såpass mange år siden nå, at både utredninger og behandlings alternativer er langt bedre i dag. Slik sett er det ikke så relevant for din situasjon.

Håper noen andre har mer relevante erfaringer for Kenzi's symptomer. 

Skrevet

Jeg har hatt hund med epilepsi. Der ble tispa helt borte under anfallet, det gikk ikke an å få kontakt med henne. Der var diagnosen veldig enkel, anfallene var lett gjenkjennelig. Fant ut i ettertid at mor, søster og flere halvsøstre hadde epilepsi også. 

Det med skjelvingene og det at du fikk kontakt med henne, i tillegg til et par ting du nevner her, får meg til å tenke på CECS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...