Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg håper jeg bare krisemaksimerer og tar grundig feil, men flere faktorer bidrar til at jeg frykter Kenzie har epilepsi. Og jeg trenger råd.

Morgenen 12. november våknet jeg av at mobilen min ringte og sto på vibrering. Trodde jeg. Men det var Kenzie som skalv i hele kroppen, og min første tanke var at var et epilepsianfall. Skjelvingen skjedde i hele kroppen, hun dirret i et par sekunder, så et par sekunders pause, så ny dirring igjen. Det varte i et minutt eller to, og jeg merket ingenting annet på henne hverken da det skjedde eller etterpå. Fordi hun virket 100% frisk ellers, og skjelvingen var svak nok til at jeg følte det kunne være "bare" skjelving og ikke nødvendigvis et anfall, bestemte jeg meg for å la det ligge.

Så hendte det på nytt tirsdagskveld. Denne gangen syns jeg hun oppførte seg litt rart like før. Hun lå på teppet ved sengen og gnagde på et tyggebein, før hun plutselig reiste seg og satte seg trykt inn mot vegghjørnet. Der sitter hun aldri ellers. Syns hun stirret litt rart ut i luften, så jeg snakket til henne. Da hoppet hun opp i sengen til meg, og jeg kjente at hun skalv igjen. Hun virket plutselig søvnig og slet med å holde øynene oppe. Syns kanskje hun blunket litt ekstra, særlig med det ene øyet. Det varte omtrent like lenge som forrige gang, med samme styrke. Etterpå var hun klengete, søkte kos og oppmerksomhet. Virket helt normal igjen etter et par minutter.

Jeg ringte dyrlegen dagen etter siden jeg denne gangen stusset på flere ting, og på torsdag dro vi dit og fikk en helsesjekk. Dyrlegen fant ingenting unormalt, men tok meg på alvor og sa at selv om det ikke trenger å være noe som helst, kan det være epilepsi, eventuelt hjernesvulst eller for så vidt en haug andre ting som forårsaker skjelvingene. Konklusjonen ble at dersom det hender en gang til bærer det tilbake for å ta blodprøver og starte utredning for epilepsi. 

Det vanskeligste akkurat nå er denne ventingen. Jeg prøver å la være å tenke worst case scenario, men det er jo klart at det ikke er så enkelt. Derfor lurer jeg litt på om dere med erfaring på dette kan si noe om hvilke symptomer dere merket i begynnelsen? Jeg har alt snakket med ei med sheltie med epilepsi som rett og slett sa hun fikk en uggen følelse, at mye stemte overens med hvordan symptomene utartet seg på hennes hund i begynnelsen. En annen ting er at jeg har ei venninne som hadde en halvsøster til Kenzie. Hun hadde også epilepsi-lignende symptomer (faktisk kraftigere enn Kenzies), men det ble aldri funnet ut av fordi hun døde da hun ble lagt i narkose pga tanntrekk. Altså er jeg redd det skal ligge noe genetisk (og at kanskje Kenzie heller ikke tåler narkose og diverse andre medisiner, til tross for at hun skal være MDR1 fri, i likhet med valpen til venninnen min..). 

Skrevet

Huff så ekkelt :(

Min erfaring med epilepsihund innebar en hund med fullt ut, og langvarig, grand mal anfall. Så der var det jo ingen tvil om hva det var. I tillegg er det såpass mange år siden nå, at både utredninger og behandlings alternativer er langt bedre i dag. Slik sett er det ikke så relevant for din situasjon.

Håper noen andre har mer relevante erfaringer for Kenzi's symptomer. 

Skrevet

Jeg har hatt hund med epilepsi. Der ble tispa helt borte under anfallet, det gikk ikke an å få kontakt med henne. Der var diagnosen veldig enkel, anfallene var lett gjenkjennelig. Fant ut i ettertid at mor, søster og flere halvsøstre hadde epilepsi også. 

Det med skjelvingene og det at du fikk kontakt med henne, i tillegg til et par ting du nevner her, får meg til å tenke på CECS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg følger med på lynkart hver gang men det kan snu fort. Og det tar ett stykke å kjøre hjem om jeg ser det er ille. Det er også ofte det er meldt torden og Lyn og jeg blir hjemme med hundene også kommer det ikke torden og Lyn i det hele tatt.
    • Det er så dumt fordi man aldri vet hvor mye torden og Lyn som kommer akkurat her jeg bor. Vanskelig å vite hvor heftig det er meldt. Går det an å se det ett sted? Jeg kan dessverre ikke ta dem med meg i bilen da de hører det enda bedre i bil. 
    • Det kommer vel litt an på hvor heftig det er meldt. Min totalt skuddtrygge hund ble redd for raketter og andre høye lyder (typisk ryggelyd fra lastebil o.l.) etter at naboen sprengte stein på tomta mens hundene var alene hjemme. Vi var ikke varslet. Så hvis det er meldt fare for lyn og torden akkurat der du er ville jeg nok vurdert å tatt dem med meg eller blitt hjemme. Men "kanskje et lyn i stort område" i løpet av dagen er nok ikke så farlig. Du kan jo også følge litt med på lynkart.no.
    • Det høres ut som du har vært gjennom mye. Jeg håper du får hjelp til å håndtere dette, og at det hjelper å dele. Jeg tenker at å ha en hund ved siden av seg, uansett størrelse, i slike situasjoner er verdifullt.  Fint å høre at ting begynner å løse seg!
    • De fleste steder i Norge nå er det nok ikke for varmt. Prøv å gå barbent selv?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...