Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har ikke jeg planer om å få meg ny hund riktig enda, men sitter jo selvfølgelig å tenker litt.

Jeg hadde egentlig i utgangspunktet slått fra meg rasen shetland sheepdog siden de jeg hadde møtt til da var ofte veldig pinglete og litt for små for min smak.

Nå i ettertid derimot så har jeg jo sett at det ikke er alle som er så grusom pinglete og at de finnes i større varianter en hva jeg først trodde.

Så lurer jeg egentlig på, disse som er endel større en de vanlige, er det noe som avles på/ er ok i henhold til NKK osv eller er dette å se på som en feil? 

Finner ikke noe konkret på netter så ble litt nysgjerrig ?

Skrevet

Hva legger du i "endel større", da? 

Shetland sheepdog er en ganske lite homogen rase, bare innad i et og samme kull kan det være store størrelsesforskjeller. Jeg vet om sheltier som er bare rett over 30cm høye, og sheltier som er nesten 50cm. Det er derfor vanskelig å vite hva du får. Det er jo ikke innenfor standarden, men i tillegg til at for store sheltier kan dukke opp uansett, finnes det endel oppdrettere som avler mer for bruk i agility og velger å ikke fokusere spesielt på høyde. Du kommer jo ikke så langt i utstillingsringen med en som alt for stor, men det regner jeg med du vet. Har selv ei tispe på rundt 40cm, hun var ihvertfall den minste i sitt kull fra de ble født til de var hvertfall 9 uker, etter det har jeg ikke møtt kullsøsknene, men min ble jo altså et par cm for stor i henhold til standard. Jeg ble jo egentlig bare fornøyd med det, er heller ikke fan av de pinglete sheltiene, hverken i høyde eller bygning. I tillegg er hun nå i øvre sjiktet i medium klassen i agility, så det er også en liten fordel skulle det vise seg at jeg overkommer frykten for konkurrering en vakker dag :P 

For å oppsummere så er det altså endel sheltier som er større, men problemet er at det kan være vanskelig å ende opp med en som er den størrelsen man liker fordi du vet aldri helt hvordan valpene utvikler seg. Men det er ikke umulig, og hvis du kjøper fra en kombinasjon som har veldig jevne størrelser (både bakover og på siden), så er du mer trygg på hva som kommer. 

Skrevet

Jeg møter sheltier av alle størrelser hele tiden. Fra de bittesmå og søte, til de som er så store at de minner mer om collier. I utstilling slår de ned på for store hunder, av det jeg har fått med meg.

Hvor lett det er å finne en valp som ender med å bli stor, er kanskje en annen sak, som Mackenzie nevner [emoji14]

Skrevet

Har sett noen som jeg er usikker på om er små collier eller sheltier. :)

Men stor + stor betyr ikke nødvendigvis at det kommer store valper.. Store/små valper kan også vokse seg forskjellige. 

Skrevet (endret)

Ja okei :)

Nei, jeg regna med at utstilling ikke var noe særlig for de med litt størrelse på. Heller mer mot aggility og lydighet eventuelt :)

Takk for informasjon. Da vet jeg i allefall litt mer med tanke på senere ?

Endret av Lappisen
Skrevet (endret)

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Endret av Petra
Skrevet
Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).
Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Høyden i large er 55-65 cm. Altfor høyt for hunder på 43 cm, etter min mening. Og har man en sheltie i large, blir man nesten garantert utkonkurrert av border colliene.
Skrevet
8 timer siden, Petra skrev:

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Standarden sier 37 som idealhøyde for hannhunder, +/- 2,5 cm, så 39,5 er maxhøyde :) Max for tisper er 38 cm (idealhøyde 35,5 cm).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...