Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp meg å velge hund nr 2


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg er stadig i tankeboksen om en hund nr to. Det skjer tidligst om to-tre år, men jeg skulle gjerne ha pekt meg ut en spesifikk rase i god tid, for å gjøre meg godt kjent i jungelen av linjer og kombinasjoner.

Fra før har jeg altså en sheltie som er over gjennomsnittlig aktiv og krevende for sin rase. Hun er midt i blinken i forhold til hva jeg har ønsket meg, men er ute etter en litt annen type hund som hund nr to. Med Kenzie får jeg det jeg "trenger" av potensiale i forhold til agility og lydighet, men jeg har også funnet ut at jeg er for pinglete for å konkurrere og at ting bare kommer til å være på "amatørnivå". Nå ønsker jeg meg en ordentlig turhund. En som kan kløve mer enn dagsporsjonen av eget fôr, og ha mer trekkraft enn 9kg :P Samtidig må den ikke være for ekstrem på noen måter. Selv om jeg ser at jeg kommer til å ende opp med to ganske ulike hunder, er det ønskelig at den ene ikke krever langt mer enn den andre, at de kan være med på omtrent det samme (med litt tilpassinger). 

Jeg kan jo skrive opp mine ønsker i stikkordsform her:

- Størrelse: medium stor - typ 50-60cm
- Omgjengelig (Som i ikke utpreget samkjønnsaggresjon. Trenger ikke nødvendigvis være oversosial med mennesker, Kenzie fyller den kvota allerede :P)
- Gjerne med en grei sjangs for å kunne ha løs (med trening)
- Funksjonell pels (ikke så interessert i å måtte kle på hunden, ei heller pels som bare er til pynt og ikke fungerer til å holde vær ute)
- Kunne kløve og trekke greit (tenker mest snørekjøring og sånn "småtteri" på trekk)
- Ukomplisert

Føler den siste må forklares litt mer. Med ukomplisert mener jeg en litt "enkel" sjel. En som ikke har for mye "diller" (*kremt* gjeterhunder), eller for intens og masete på måten en BC eller fuglehunder kan være i mine øyne. Jeg er oppvokst med elghund og er vel mer i retning det jeg mener når jeg sier ukomplisert. En litt sånn happy-go-lucky type, tar ting på strak arm uten noe fuzz. Heller litt sånn tøff og "dum" som kanskje lever litt i sin egen boble enn en som er mer veik, eller som analyserer situasjonen rundt seg hele tiden. Ser jo dette blir vanskelig å få frem, sikkert mange ulike meninger om hva en ukomplisert hund er også :sweat: Håper det gir litt mening likevel.

Kan jo si litt om hvordan hverdagen ser ut med Kenzie nå:

- Starter dagen med ca 1. times morgentur, ila dagen får hun såklart tisseturer og så tar vi gjerne en skogstur på ettermiddagen hvor hun får løpe løs.
- Trener litt lydighet og triksetrening i løpet av uken
- 2-3 joggeturer i uken 
- Gjerne lengre skogsturer i helgene
- Vi har også trent litt agility, som jeg gjerne tar med hund nr 2 på også.

 

Jeg har gjort meg opp noen tanker allerede, men syns det hadde vært gøy å høre deres forslag uten å lede dere inn på noe :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt, retrieverne er nemlig hunder jeg ikke har ofret en tanke engang. Ikke at jeg helt vet hvorfor. Men det første som slår meg er sykdom - har hørt det er ganske stor grad av HD på retrieverene f.eks? Og allergi? 
En annen ting er at jeg er helt grønn når det kommer til forskjell på "vanlig", dual-purpose og jaktvarianten av de ulike retrieverne. Én ting er forskjellen mellom labrador, golden og flat, men når man igjen kan få så ulike typer at enkelte egentlig sklir litt over i hverandre.. Hvordan velger man? Sånn, blir ikke en jaktlab/jaktgolden og en "vanlig" flat ganske like, f.eks?

Jeg har hvertfall sittet og lest litt nå og jo mer jeg tenker over det, jo mer tiltaler retrieverne meg. Jeg har jo tatt jegerprøven og har jo familiehunden til elgjakta, så det hadde vært utrolig gøy hvis jeg med hund nr to i tillegg til en fantastisk turkamerat, kunne endt opp med en å bruke på småviltjakt! Selv om hele den sulamitten der med innlæring og jakttrening da blir nok en ting å sette seg inn i.. Åh, godt jeg har god tid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :-) Jeg syns en flat blir litt midt mellom jaktgolden og vanlig golden. Jeg oppfatter flat'en som mer vimsette egentlig. Mange store flat'er rundt om.

Skulle jeg hatt flat så hadde jeg kjøpt fra noen som drev med jakt ?

Jeg liker Golden bedre. Men er nok litt min personlige mening... Men en jaktgolden kan være ganske krevende sånn at de krever en del trening. Retrieverjakt virker svært interessant og artig ?

Jeg liker disse godt

http://www.flatcoat-arwen.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverjakt er kjempemorsomt :D eneste jeg savner med kelpien er retrieverjakta (av en eller annen grunn ser ikke kelpien helt poenget med dummies), mens tolleren fikk et helt eget lys i øynene når man tok frem en dummy, det var som julaften og bursdag i en og samme lille stoffpakke... 

Jeg pleier ikke å anbefale tolleren, men det er også noe som kan passe. Hannhundene er rundt 50, mens tispene er mindre. De kan være med på alt det du vil, samt er treningsvillige og glade. Stort sett ganske ukompliserte og mindre vimsete enn en flat. Men går du for toller må du sjekke linjene nøye, både for autoimmune sykdommer, DE og HD, samt gemytt. 

Golden eller labrador etter jaktlinjer hadde jeg ikke kjøpt om jeg ikke hadde hatt planer om å trene mye med dem. De er litt som turboversjonen av vanlige varianten og kan være veldig krevende. Men ta en titt på dplinjer, eventuelt så er det jo mange som har lettere varianter av utstillingslinjer som brukes veldig allsidig. En venninne hadde en utstillingslabrador hun jaktet med og gikk fottur fra Trondheim til Oslo med en sommer. Det er mange andre her inne som kan mer om retrieverlinjene enn meg,så du kan jo spørre mer spesifikt. Det jeg vet om av sykdommer så er det hd/ad (golden har indeks på hd iallefall), allergi, kreft (flat) og hud og øreproblemer. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker flat. Rasen kan bli oppfattet som veldig vimsete, men er egentlig ikke det. Det er flere ganger jeg har sett på min flat og tenkt "huff, så dum som et brød han virker som!", men han er faktisk ikke det. Han har bare sin måte å løse oppgaver på som kan virke vimsete for den som ser på. :lol: Og som @Shlush sier, så er det en del store flat-er rundt om. Jeg er en av de som har et relativt stort individ, men jeg har trent med et par av slekta hans og de var også store.

All in all, så er rasen supersnill. Og som en veterinær sa til meg om min hund - han er en Peter Pan-hund! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bananen skrev:

Jeg liker flat. Rasen kan bli oppfattet som veldig vimsete, men er egentlig ikke det. Det er flere ganger jeg har sett på min flat og tenkt "huff, så dum som et brød han virker som!", men han er faktisk ikke det. Han har bare sin måte å løse oppgaver på som kan virke vimsete for den som ser på. :lol: Og som @Shlush sier, så er det en del store flat-er rundt om. Jeg er en av de som har et relativt stort individ, men jeg har trent med et par av slekta hans og de var også store.

All in all, så er rasen supersnill. Og som en veterinær sa til meg om min hund - han er en Peter Pan-hund! :lol:

På grensa til dumsnill ??? usj! men ja... jeg får makk av den vimsinga! men herlig rase, absolutt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også tidligere en golden fra utstillingslinjer. Han var ikke stor i det hele tatt. Rundt 55 cm eller noe og standardvekt på rundt 30-33 kg. Jeg hadde ham med meg "overalt". Vi passet liksom sammen, vi. Jeg passer sammen med flat-en jeg har også, men på en annen måte.

--

Og igjen @Shlush, ja, de er litt dumsnille. :lol: Det var en samojed som flydde på min engang. Og hele kroppsuttrykket til min var litt sånn "åh, du liker å leke litt røft, du! Ja, jeg er med!". Men det var ikke samojeden sin hensikt i det hele tatt, den mislikte min hund av en eller annen grunn og eieren måtte sette seg ned med samojeden sin om vi gikk forbi. Det er noen som misliker min hund uten å ha hilst på ham, så de har nok et eller annet vimsete kroppsspråk som kan være vanskelig å tolke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det som slår meg er collie kort eller lang. Om du liker sheltien som type så fins det jo også fine både kort og lang. Kjøp fra foreldre som er litt mer aktive og mentaltestet. :)

Collie står på lista, ja! Fortrinnsvis langhår, men det er vel strengt tatt pga noe så overfladisk som at jeg syns de er penere å se på :lol: 

17 minutter siden, Shlush skrev:

Hehe :-) Jeg syns en flat blir litt midt mellom jaktgolden og vanlig golden. Jeg oppfatter flat'en som mer vimsette egentlig. Mange store flat'er rundt om.

Skulle jeg hatt flat så hadde jeg kjøpt fra noen som drev med jakt ?

Jeg liker Golden bedre. Men er nok litt min personlige mening... Men en jaktgolden kan være ganske krevende sånn at de krever en del trening. Retrieverjakt virker svært interessant og artig ?

Jeg liker disse godt

http://www.flatcoat-arwen.com/

Åh, hun hadde pene flat'er jo! Må jo ærlig innrømme at utseendet til retrieverne aldri har tiltalt meg. Men syns vel faktisk flat'ene er de som er penest. 

7 minutter siden, Turb skrev:

Retrieverjakt er kjempemorsomt :D eneste jeg savner med kelpien er retrieverjakta (av en eller annen grunn ser ikke kelpien helt poenget med dummies), mens tolleren fikk et helt eget lys i øynene når man tok frem en dummy, det var som julaften og bursdag i en og samme lille stoffpakke... 

Jeg pleier ikke å anbefale tolleren, men det er også noe som kan passe. Hannhundene er rundt 50, mens tispene er mindre. De kan være med på alt det du vil, samt er treningsvillige og glade. Stort sett ganske ukompliserte og mindre vimsete enn en flat. Men går du for toller må du sjekke linjene nøye, både for autoimmune sykdommer, DE og HD, samt gemytt. 

Golden eller labrador etter jaktlinjer hadde jeg ikke kjøpt om jeg ikke hadde hatt planer om å trene mye med dem. De er litt som turboversjonen av vanlige varianten og kan være veldig krevende. Men ta en titt på dplinjer, eventuelt så er det jo mange som har lettere varianter av utstillingslinjer som brukes veldig allsidig. En venninne hadde en utstillingslabrador hun jaktet med og gikk fottur fra Trondheim til Oslo med en sommer. Det er mange andre her inne som kan mer om retrieverlinjene enn meg,så du kan jo spørre mer spesifikt. Det jeg vet om av sykdommer så er det hd/ad (golden har indeks på hd iallefall), allergi, kreft (flat) og hud og øreproblemer. 

 

Hvordan er tolleren i aktivitetsnivå i forhold til flat da? Har sett for meg at den krever hakket mer? 
Skjønner, tror vel helst det er dual-purpose som ville vært mest aktuelt ja. 
Det er det med sykdommene som kanskje skremmer meg mest. Vet ikke om jeg har fått feil inntrykk men virker som om det er ganske utbredt med problemer og sykdommer i en eller annen form på retrieverene. 

3 minutter siden, Bananen skrev:

Jeg liker flat. Rasen kan bli oppfattet som veldig vimsete, men er egentlig ikke det. Det er flere ganger jeg har sett på min flat og tenkt "huff, så dum som et brød han virker som!", men han er faktisk ikke det. Han har bare sin måte å løse oppgaver på som kan virke vimsete for den som ser på. :lol: Og som @Shlush sier, så er det en del store flat-er rundt om. Jeg er en av de som har et relativt stort individ, men jeg har trent med et par av slekta hans og de var også store.

All in all, så er rasen supersnill. Og som en veterinær sa til meg om min hund - han er en Peter Pan-hund! :lol:

 

Akkurat nå, Shlush skrev:

På grensa til dumsnill ??? usj! men ja... jeg får makk av den vimsinga! men herlig rase, absolutt 

Haha! Synd jeg ikke kjenner noen med rasen, for skulle gjerne visst litt mer hvordan denne vimsinga ser ut. Eneste flat'en jeg kjenner til er en læreren min fra barneskolen hadde, og den var gammel så hun var jo den roligste, herligste hunden jeg visste om på den tiden. Tror kanskje ikke hun gav et veldig representativt bilde :lol: 

Kenzie er jo ganske høyt opp og jeg ville jo kalt henne for ei lita vimse (i ganske mye større grad enn den gjennomsnittlige sheltie), men det blir jo vanskelig å skulle si noe om hvordan en flat er i forhold. 

Akkurat nå, Bananen skrev:

Jeg hadde også tidligere en golden fra utstillingslinjer. Han var ikke stor i det hele tatt. Rundt 55 cm eller noe og standardvekt på rundt 30-33 kg. Jeg hadde ham med meg "overalt". Vi passet liksom sammen, vi. Jeg passer sammen med flat-en jeg har også, men på en annen måte.

--

Og igjen @Shlush, ja, de er litt dumsnille. :lol: Det var en samojed som flydde på min engang. Og hele kroppsuttrykket til min var litt sånn "åh, du liker å leke litt røft, du! Ja, jeg er med!". Men det var ikke samojeden sin hensikt i det hele tatt, den mislikte min hund av en eller annen grunn og eieren måtte sette seg ned med samojeden sin om vi gikk forbi. Det er noen som misliker min hund uten å ha hilst på ham, så de har nok et eller annet vimsete kroppsspråk som kan være vanskelig å tolke?

Goldener syns jeg veldig fort blir seende veldig tunge og "dvaske" ut :P Aldri egentlig likt utseende på dem, mens de jaktgoldens jeg har sett er jo mye penere. Men det finnes vel sikkert vanlig goldens som også er lettere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mackenzie skrev:

 

Hvordan er tolleren i aktivitetsnivå i forhold til flat da? Har sett for meg at den krever hakket mer? 
Skjønner, tror vel helst det er dual-purpose som ville vært mest aktuelt ja. 
Det er det med sykdommene som kanskje skremmer meg mest. Vet ikke om jeg har fått feil inntrykk men virker som om det er ganske utbredt med problemer og sykdommer i en eller annen form på retrieverene. 

Tolleren er jevnt over ganske aktiv, men litt hva du gjør de til selv. Min var ekstremt lite aktiv, men han var mot normalt på alle måter. Min opplevelse er at de er med på alt og trenger en god aktiv hverdag, men takler rodager fint om de blir trent til det. De krever kanskje litt mer hodetrening enn flaten. Men i hovedsak så er de bare en annen hund enn det flat er, de er skarpere enn flaten er, litt mindre interessert i folk (noe som gjør at man bør sosialisere de ganske godt), det er min familie og resten av verden. 

Når det gjelder sykdommer og problemer så tror jeg ikke det er flere på retrieverne enn på andre raser, de er bare veldig vanlige raser så da ser man gjerne mer av de problemene som dukker opp. Collien har jo sitt den også både mentalt og helsemessig. Men en god collie er en kjempefin hund. Uansett så må man nok legge ned litt jobb i å finne rett kombinasjon og rett oppdretter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Turb Skjønner. Tror vel kanskje at av de to så står flat'en høyest, men har som sagt ikke vurdert noen av retrieverne tidligere så jeg får lese meg opp litt mer og se om jeg ikke kan få hilst på noen individer eventuelt :) 

Jeg kan vel nå kanskje røpe den rasen som egentlig har stått høyest på listen hele veien, forutenom collie som ble nevnt tidligere. Det er Finsk lapphund jeg har drømt litt om i et par år allerede, og utenom at den er hakket mindre enn jeg skulle ønske (hannhunden er perfekt, men så er det vel sansynligvis enda en tispe jeg skal ha) - så føler jeg selv hvertfall at den kunne ha passet meg. Men dette skulle jeg jo gjerne hatt noen innspill på, så kjør på om noen har noen tanker - både positivt og negativt :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Trenger han faktisk lyden? Jeg vil tippe han får pulsen godt nok fra et headset på deg.
    • Har tenkt på det, spille synkront i to headphones, og prøvde på hunden et rundt halsen, men det blir for dårlig lyd til ham. For mye av høyfrekvente lyder og ingen bass. Må ha fyldigere lyd for å kunne nyte den.  Ingen fare for å forstyrre omgivelsene, en møter svært sjelden andre mennesker langs den veien der, og de har i 100% av tilfellene så langt vært på sykkel, som farer fort forbi.  Med mindre det finnes headphones lagt spesielt for hunder (tror ikke han vil like det mens vi er i bevegelse i dynamiske omgivelser) er jeg derfor ute etter en så nett og praktisk og rimelig ghettoblaster som mulig, til å bære på kroppen med stropp. Det er 20 min langs et sånt grusomt kjedelig strekke hver vei, til hver eneste trening hele sommerhalvåret. Trenger sprite opp den turen littegrann
    • Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...
    • På jakt etter bærbar høyttaler til å sprite opp dørgende kjedelig vei å gå til brukshundklubbens treningsbaner. Grei gang og sykkelvei med en mykere jordsti på siden, men den har stor støyforurensning fra tett trafikk i høy hastighet.  Trenger en høyttaler som er nett nok til å bære, som samtidig klarer hevde seg i trafikken så vi har musikk tel ærbe, eller heelwork, som det også kalles, på de turene der.  Noen som har erfaring med hvor mange watt output vi må opp i for å få en god opplevelse i sammenhengen?
    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...