Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjult løpetid?


Recommended Posts

Har hatt tispe i 8 år, men denne er jeg likevel usikker på. Slenger ut hele historien fra begynnelsen jeg. 

Hun luktet godt og begynte og bli fjern ei god stund før løpetiden kom, 1,5-2 måneder før. Den andre tispa hun bor sammen med fikk løpetid, en ukes tid senere står hun og hopper opp og ned og jeg ser masse røde prikker under henne - okey løpetid igang. Dette var første og siste gangen jeg har sett blod fra henne, hun vasket seg ganske godt - men ingenting vistes, mener og huske at jeg og sjekka med våtserviett uten noe å se. Hun ble fjern, og litt nedenfor, hannhundene var interessert, men ikke fryktelig innpåslitne (noen hannhunder brydde seg heller ikke). 

Den eldste tispa fikk løpetid igjen, hennes syklus er hver 6-7 måned - men ingen tegn til løpetid på den minste. Nå er det 10 måneder siden første løpetid, og jeg tror alltid det er noe på gang fordi jeg tar henne ganske ofte i grundige vasker, og jeg synes hun er litt mer hoven. Men ikke en dråpe blod noen steder. Noen få hannhunder viser litt ekstra interesse. Hun har heller ikke mistet humøret slik som sist. 

Ja, jeg er altså litt redd for å gå "glipp" av løpetiden(?) :lol: Jeg er så vant til og få bekreftelse med bloddråper, og "våryr" hund :P Kan man de få såpass "beskjedene" løpetider at man ikke merker det? 

Jeg trenger noen ord eller noe slikt :lol:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte kan ha ganske skjulte løpetider. Ev så "starter" de, men av en eller annen grunn "Ombestemmer" de seg og hormonene går tydeligvis i regress og det blir ikke noe mer av løpetiden. Unge tisper kan være litt "hormonelt forvirra" de første syklusene, slik at tiden mellom kan bli veldig variabel. (sukk- som Lotta som nå har løpt tre ganger med 3 mnd mellomrom). Enten veldig lang eller veldig kort.
Jeg merker lite på de to jeg har i huset nå, både før, under og etter. Eneste må være at de vasker seg litt mer enn vanlig. Og er jeg "heldig" kan jeg oppdage noen bloddråper på gulvet og med "tørkepapir-testen". Lotta lukter vissnok-ifølge hannhunder - ekstremt godt hele året..... Jeg trodde Lita skulle løpe nå før jul, men hun ombestemte seg da Lotta begynte. Lita løper vanligvis ca hver 8.måned.
Setteren ble melankolsk hver gang, og hovnet veldig opp, så hun var det lett å oppdage hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...