Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Golden Retriever? Se hit!


Ina
 Share

Recommended Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk for at Google og hundesonen fins sier jeg bare, vi er mye klokere allerede.
Siberian Husky er på mange måter den perfekte hund, og også en utrolig vakker rase. Men den store varseltrekanten der er helt klart det enorme jaktinstinktet. Vi var faktisk ikke klar over at det var SÅ stort instinkt på de. Men det er da det er så godt å ha Google og hundesonen, for da blir man kjapt mange erfaringer og tanker rikere.
Vi er realistiske, og innser at en hund som Siberian Husky kanskje ikke er rasen for oss akkurat nå når vi har tre unger i barnehage og barneskole-alder. Det å ha en 100% båndhund er ikke noe vi klarer å se for oss nå.

Så etter ett par dager "tenkepause" så fortsatte jeg å tenke annerledes og bort fra SH. Endret kravene våre, og både JA-lista og NEI-lista har blitt lengre. Nå har jeg havnet over på retriever-rasene, og har stoppet opp på Golden Retriever.
Jeg må være ærlig å si at utseendemessig så synes jeg ikke så mye om de hvite. Men så har jeg jo funnet ut at de gylne fortsatt eksisterer! :D 
Så da kommer det ei bøtte med spørsmål;
- Hvorfor eksisterer det både hvite og gylne? Hvem og hvor foretrekker enten den ene eller den andre fargen?
- Må jeg på Jakt-Golden for å finne gylne, eller finner jeg disse blant utstillingslinjene også?
- Det florer jo av Golden annonser og oppdrettere, hvor begynner jeg for å finne noen som faktisk er seriøse, og som avler på friske dyr med bra temperament? Vil ikke havne på feil plass.
- Hvorfor varierer prisene så mye?
- Hvor finner jeg oppdrettere som kan få gylne valper, OG såklart friske dyr og alt det der?
- Vi kommer nok aldri til å drive med jakt og sannsynligvis ikke utstilling heller. Vi er en dyrekjær og normalt aktiv familie som ønsker oss en firbeint turkompis rett og slett.
- Er det noen her på sonen som enten driver oppdrett, eller eier Golden selv, og kan komme med sine tanker og erfaringer?

Hilsen "masa" som er på jakt etter den perfekte hunden for vår familie :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg vil anbefale deg på det sterkeste er å ikke gå etter kvaliteter som farge og utseende. Da risikerer du å se deg på blind på DET og få en baksmell den dagen du skal LEVE med hunden. En god hund har ingen farge. :)
 

Ift de ulike nyansene så er dette genetikk og hva oppdrettere har selektert for -enten bevisst eller fordi dyrene de har brukt tilfeldigvis har hatt ene eller andre nyansen. Jaktvarianten er betraktelig heftige enn den "vanlige", og du bes om sannsynligvis masse ekstra arbeid om du kjøper en slik variant.

Golden har vært en populær rase, så der er litt ymse også ift mentalitet, så sjekk opp nøye de oppdrettere du vurderer, både foreldredyrene (treff dem selv om mulig, og ta med barn slik at du kan se hvordan hundene reagerer på VANLIG barneadferd). Snakk med tidligere valpekjøpere av den enkelte oppdrettere, og spør ut oppdretter grundig om hva de har fokus på i avlen, om dyrenes helse, ev sykdommer ol på linjene. En oppdretter som påstår at der aldri har vært noe negativt på noen dyr noengang etter eget oppdrett, luver, så skygg unna slike.

 

Selv om golden regnes som en familiehund, så er de dyr med de utfordringer det gir ift barn. De kan være en håndfull, spesielt hannhunder, de to første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med Golden,  jeg har bare hatt Toller, så jeg kan desverre ikke svare på det du spør om . 

Sniker meg bare inn for å høre om dere har vurdert Finsk Lapphund?  

Nå vet ikke jeg om dere drar på turer hele året eller bare om sommeren , er det bare om sommeren er jo ikke pelsen til en Golden noe "problem ". Det finnes klær og potesokker,  men jeg husker det var et styr med pelsen til Tolleren på vinterturer. 

Finsk Lapphund har polar pelstype,  røyter gjerne mindre enn en husky og krever ikke voldsomt pelsstell . 

I tilegg er de greie og ukompliserte hunder uten særlig jaktlyst av det lille jeg har erfart. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...