Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser at labradoren min på 8mnd har begynt å gå i passgang når han har "dårlig tid" og går for fort til å gå vanlig, men for tregt til å trave sent. 
Har begynt å tenke på at dette muligens kan bli et problem i ringen dersom han løper etter andre hunder og har et stort ønske om å komme fram/dårlig tid. Vil ikke tro det er noe problem om han løper som første hund. Forstår at mengdetrening på ringtrening med andre hunder vil kunne hjelpe med lydigheten, men likevel er han en sprudlende labrador og vil nok alltid ha et ønske om å komme seg bort til hunden foran når den nesten er innen rekkevidde. 

Finnes det noen metode for å avvenne dette? Eller er det rett og slett blitt en ny "gangart"? 
 

Skrevet

Passgang er en helt naturlig gangart det, men ikke stress over noe som ikke sikkert er et problem. Jeg har ei som passer når hun ikke synes hun får opp farten nok. Enten løser jeg det ved å øke farten litt, eller jeg bråstopper for så å sette igang igjen umiddelbart. Begge deler dytter henne over i vanlig trav. Du må bare finne ut hva/hvordan du løser det enklest og raskest for dere.

Skrevet

Det er mange hunder som går i passgang på tur uten at det er antydning til et problem i utstillingsringen - passgang er for mange hunder energibesvarende, eventuelt kan konstruksjon føre til at passgang er en mer naturlig gangart for hunden.

Hunden din er i en alder hvor de statistisk sett (jeg har jo ikke sett hunden din) vokser litt i takt og utakt, så det kan være at din hund for tiden kompenserer for ubalansert vinkling ved å gå i passgang. Eller det kan være mange andre årsaker.

Passgang er ingen feil til hverdags, og så lenge det ikke oppstår brått ville jeg ikke tenkt på det - ellers kan jo endring i bevegelsesmønster være et tegn på stivhet, etc. Men en valp som er i ferd med å lande OG gro vil bevege seg umodent og støtvis :) 

Jeg ville ikke stresset med det. Jeg har ei fôrtispe som går mye i passgang på tur, og hun er særdeles velvinklet og velkonstruert. Hun passer som en vraltegris utenfor utstillingsringen, men når vi passerer ringbåndet og jobber sammen så er det et lekkert trav. Og jeg har ikke trent på det, og fôrvert kan ingenting om utstilling. Blir det et problem i ringen, har jeg ting jeg kan prøve, men foreløpig er det ikke et problem (tispa er 26 måneder).

Gå på valpeshow eller ringtrening, så ser du jo fort om hunden kan fåes over i trav når tempoet er tilrettelagt. Hvis du frykter at problemet er kontakt og konsentrasjon i miljø, så kan du jo trene på det - det er uansett greit å ha som et godt grunnlag i hverdagslydigheten, at hunden følger med på deg selv om det er fristende forstyrrelser rundt.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...