Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesonen - sinnsykt egosentrert?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ta nå inderlig trådens tittel som humor, for det første.

For det andre, slenger jeg ut en filosofisk tanke: hvorfor er det slik på hundesonen:


"Hund bet barn utenfor kjøpesenter  - noen mener dette kan ha tendenser til latskap? La oss ta en generell diskusjon."
- Men JEG parkerer jo hunden min i skogholtet bortenfor lokalbutikken i Ytre Einebakk, kaller du MEG lat?

"Er det egentlig okei å ha 30 hunder i hus? La oss diskutere dette generelt."

- Men JEG hadde 3 hunder, 2 valper og en halv støvkanin i 1996, og det gikk helt fint, mener du MITT hundehold er dårlig?"

"Er mops en ok hunderase å avle på?"

-Men JEG har jo mops og nå er du bare ugrei for mopsen MIN går på fjellet uten å bli andpusten!!!

"Er jorda rund?"
-For MEG er det slik at jorda er flat, fordi MITT verdenssyn er kreti og pleti!

 

En ting er diskusjoner "hvordan er malanois vs labrador" - anekdotiske argumenter er jo kjernen i det. Men å ha en *generell* diskusjon om en *generell* sak, uten å dra inn seg selv og hele livshistoria... Er det en saga blott på hundesonen? :P

Kjør debatt.

(Og f*** ta avsnitt-opplegget på hundesonen som noen ganger lager 1 linjeavstand, noen ganger 1,5, andre ganger 2.... wtf?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jo som regel finnes ytterpunkter i de fleste saker, så å diskutere noe bare på helt generell basis blir kanskje litt 'fattig'? 

Hvis jeg f.eks startet en tråd om det å binde hunder utenfor en butikk, så kan man jo ikke kategorisk hevde at det er hverken helt feil, eller helt greit. Det vil jo komme veldig an på situasjonen. Bor jeg feks i Ytre Fjordgap, der det er i gjennomsnitt to kunder i timen ( dårlig bissniss men det var nå en annen sak) og man kjenner absolutt alle, så kan jo det å binde hunden utenfor, være helt ok. Bor jeg derimot i en by, så blir det jo en helt annen sak. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man diskuterer jo veldig ofte på bakgrunn av EGNE erfaringer. Hvis man skal diskutere på generelt grunnlag til en hver tid, uten å benytte seg av den kunnskapen og de opplevelsene man selv har gjort seg her i livet, så blir det jo utrolig kjedelig i lengden. Og nr to der var jo til meg, så ja, når noen kategoriserer en handling som rein latskap, uten å ta hensyn til folks ulike situasjoner og vurderingsevne, så synes jeg det er himla korttenkt, og da svarer jeg faktisk. Sorry. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Emilie skrev:

Man diskuterer jo veldig ofte på bakgrunn av EGNE erfaringer. Hvis man skal diskutere på generelt grunnlag til en hver tid, uten å benytte seg av den kunnskapen og de opplevelsene man selv har gjort seg her i livet, så blir det jo utrolig kjedelig i lengden. Og nr to der var jo til meg, så ja, når noen kategoriserer en handling som rein latskap, uten å ta hensyn til folks ulike situasjoner og vurderingsevne, så synes jeg det er himla korttenkt, og da svarer jeg faktisk. Sorry. 

Og så er det de som mangler egen erfaring og kunnskap, da. Som diskuterer på synsing og idéer.... Men det er vel det som regnes som generelt grunnlag :D

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er så morsomt her på forumet er disse rådene til disse eksempel-problemene:

"BorderCollien min vil gjete på biler/joggere, hva skal jeg gjøre?" - Svar: Jeg lar aldri min BC få lov å gjete på biler/joggere

"Hunden min av type "vakthund" vokter på bilen når den sitter i den og folk går forbi" - Svar: Jeg lar aldri min hund få lov å bjeffe på folk når den sitter i bilen

"Hannhunden min blir kåt og gal av alle tispene med løpetid" - Svar: Min hannhund får ikke lov å oppføre seg som en gris

....Ååååå, så det er bare å ikke gi dem lov...

(med klikker og positiv trening forsvinner hormoner og arvelige egenskaper? Eller tar du æren av at din hunden din ikke oppfører seg helt som den er laget for?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig å problematisere en påstand ved å bruke eksempler når man diskuterer. Å bruke egne anekdoter har begrenset verdi, men det betyr ikke at de er verdiløse. 

Det er klart at man vil forsøke å forklare hvorfor man tar sine valg om noen generaliserer ut fra de, uten å ta hensyn til de bakenforliggende årsaker. Motreaksjoner er å forvente når man kommer med antakelser. Kritikk kan være kjempenyttig, også når den kommer fra et personlig ståsted. Kritikk tvinger meg til å tenke på nytt, se om påstanden min fortsatt har hold, og sette ord på hvorfor. Det kan være en essensiell del av læringsprosessen. 

Det er et valg hvordan man forholder seg til personlige anekdoter. Man kan avfeie de, og det er fair enough det, eller man kan forsøke å mentalisere de og dra nytte av de. For min del gjør jeg nok en blanding av dette ut fra situasjon, men jeg har ikke noe behov for å markere meg selv i forhold til det, og ser ikke helt nytteverdien av å forsøke å kontrollere hvordan andre diskuterer. Det virker mer egosentrisk for meg det egentlig. (Så får man lese humoren i det også ;)  )

Folk liker å snakke om seg selv. De erfaringene man har, gjør verden mer forståelig på en annen måte enn det mer objektive, og vi liker å dele de siden de har verdi for oss. De mest populære trådene på forumet er gjerne de hvor det kommer spørsmål om "hvordan din hund gjør ditt/datt". Når folk blir oppmuntret til å fortelle om seg selv og sitt, da kommer ofte sidetallene som perler på en snor. Alle mener at sin hund og sin situasjon er unik og de fleste får noe ut av å sette ord på det. Det bør ikke være overraskende at noe av dette blør over fra de subjektive trådene og over i de generelle. 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Aslan skrev:

Syns dette gjelder overalt hvor ting og tang diskuteres jeg, ikke bare hundesonen.

Enig, både på internett og utenfor. Det er jo bare å legge merke til samtaler med flertallet av mennesker, vi liker å snakke om oss selv og i en samtale kommer vi veldig ofte med eksempler på egne opplevelser og "ja, en gang da jeg.." innenfor temaet det snakkes om. Det krever mye trening og bevissthet å legge det fra seg, og å se når det er passende eller upassende.

Noen diskusjoner glir lett ut, og så får vi bare velge litt om det er "verdt det" å quote de vi mener synser for mye eller kommer med for personlige eksempler/ikke fruktbart for diskusjonen. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.1.2017 at 8:46 AM, Daldorf skrev:

Det jeg syns er så morsomt her på forumet er disse rådene til disse eksempel-problemene:

"BorderCollien min vil gjete på biler/joggere, hva skal jeg gjøre?" - Svar: Jeg lar aldri min BC få lov å gjete på biler/joggere

"Hunden min av type "vakthund" vokter på bilen når den sitter i den og folk går forbi" - Svar: Jeg lar aldri min hund få lov å bjeffe på folk når den sitter i bilen

"Hannhunden min blir kåt og gal av alle tispene med løpetid" - Svar: Min hannhund får ikke lov å oppføre seg som en gris

....Ååååå, så det er bare å ikke gi dem lov...

(med klikker og positiv trening forsvinner hormoner og arvelige egenskaper? Eller tar du æren av at din hunden din ikke oppfører seg helt som den er laget for?)

Men det er jo i mange tilfeller så enkelt :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Kaja skrev:

Men det er jo i mange tilfeller så enkelt :lol:

 

Det kan jo hende, men det er ikke så hjelpsomt for en som sliter med en problematferd at noen andre sier at de har løsningen, uten å beskrive den :P . Jeg spurte en bruker her inne hvordan h*n fikk 6-7 hunder til å gå pent i bånd samtidig, og svaret var bare at "jeg har bare lært dem det". Ja, ok, men hvordan daaaaaaa ?.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Red Merle skrev:

Hadde vært et veldig kjedelig forum om alt skulle vært objektivt, og egne erfaringer/ meninger ikke skulle vært lov å nevne :P

Like kjedelig når folk tenner på alle pluggene fordi de føler seg truffet av alt man kan finne på å diskutere :/   (Vet ikke om noen fikk med seg da svenske politiet skulle sende ut signalement på sjåføren fra Berlin? ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mops er da sprek og trent den :P 

Men sånn seriøst - jeg tror mange her tar seg nær, rett og slett fordi for majoriteten av oss er hundene noe av det kjæreste vi har. Og med følelser kommer mangelen på objektivitet og generalitet. Bare alle husker at vi alle er forskjellige og har ulike syn på ting så går det nok greit med oss.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...