Når rasen blir viktigere enn individet

[QUEST]

Hvor skal man sette grensen for hva det enkelte individ skal gjennomgå bare fordi man skal 'redde' en rase eller fordi man ønsker nytt avlsmateriale? 

Jeg nevner noen eksempler; 'Leasing' av avlshunder. Her låner man altså ut hanner/tisper for en kortere eller eller lengre periode for bruk i avl. Dette utlånet inkluderer ikke sjeldent svært lange og anstrengende flyreiser for de uheldige. Er det ok å anse hunder som en vare, som kan sendes land og strand rundt, bare fordi man ønsker 'nytt blod'? 

Forvertavtaler som går ut på at tispa skal bo hos oppdretter når den har hvalpekullene. 

Raser som har invalidiserende rasetrekk som begrenser 'normalt liv'( både fysisk og mentalt). Her kan man nevne diverse redsler som f.eks gulvskrekk, lydberørthet for normale og ofte forekommende lyder ( vind, ting som faller på gulvet, motorlyder o.s.v)  Raser der det anbefales å ta spesielle hensyn i forveien hvis man ikke skal risikere fatale lidelser. Jeg forventer faktisk at en hund skal kunne spise 'alt' ( som ikke er direkte giftig for hunder) uten store problemer. Hvis en rase sånn generellt ikke tåler 'ditt eller datt', ja da er det noe veldig galt. 

Jeg anser det f.eks som en selvfølge at en hund/ rase skal både orke og tåle lek og mosjon i 'normale temperaturer' uten respirasjonsproblemer/ fare for kollaps og død. 

Rasen  skal både takle parring og fødsel selv, uten at man skal regne med at det kan oppstå komplikasjoner/ behov for hjelp. 

Hunden skal selvfølgelig være i stand til å stelle seg selv, dvs  den skal være istand til å nå alle plasser på kroppen en ulv kan nå. Ulven blir her brukt som mal på en normal konstruksjon. 

 

Jeg syns veldig mange avvik har blitt normalisert etterhvert og prisen for det, er det jo dessverre hundene som må betale..

Hvis en rase har så mange/ alvorlige avvik fra det som jeg i mangel på ett bedre ord, kaller normal funksjon at det vil være vanskelig å få en stort sett frisk populasjon, ja da har den ikke livets rett, etter min mening. Vi snakker tross alt om menneskeskapte hunderaser, ikke utryddningstruede dyrearter. 

 

[Guest 2ne]

Jeg er litt usikker på hva som er problemet med forvertshunder? Jeg lurer både fordi jeg har vært forvert selv, og fordi jeg vil sette ut ei tispe på for/deleie selv ved neste kull, og jeg klarer ikke å se hvorfor det skal være et problem. Opplys meg? 

Jeg ser heller ikke at det skal være et problem med leasing av hunder, for å være helt ærlig, særlig ikke hanner. Jeg antar at du har et problem med et ukjent miljø for tispa og stress under drektighet/rundt fødsel, men hanner er enkle sjeler, trives de så parer de, liksom.. Om bikkja er så skral mentalt at den ikke tåler et miljøskifte, så bør den vel neppe gå i avl uansett, tenker jeg.. 

Sånn med tanke på redsler, jeg har jo alt brukt Nora som et eksempel på lydredde hunder, og jeg vurderte jo å ha et kull på henne helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi hun er mer enn skuddredslene sine. Hun har en helvetes arbeidslyst jeg gjerne skulle hatt med meg videre i en evt terv-avl, f.eks. Problemet var jo å finne en hannhund som var passe "trygg", altså en som kom fra et kull som var mentaltesta/beskrevet, der foreldrene og deres søsken var mentaltesta/beskrevet, med besteforeldre og søsken som var mentaltesta/beskrevet. Jeg fant en håndfull jeg kunne brukt, fra linjer som var forholdsvis trygge på lydredsler, men da fikk jeg et problem med hvilken retning jeg skulle avle i - skulle jeg velge noe trygt og traust noe som folk flest kunne håndtere, og miste den ene gode grunnen til å avle videre på Nora, altså arbeidslysta hennes? Eller skulle jeg gå for noe litt mer bruksretta og risikere å få valper som ble vanskelige å selge, fordi at de som kunne håndtert sånne små beist, ikke ville kjøpt etter ei tispe med 5 på skuddet? "Heldigvis" for meg så brukte jeg så lang tid på å leite etter hannhund at hun rakk å utvikle allergi før det ble et tema å pare henne (og da begynte hun også å nærme seg den alderen hvor det begynte å bli for seint til å ha første kullet), så da slapp jeg det dilemmaet. En ting er å avle på en skuddredd hund, å avle på en skuddredd allergisk hund er liksom ikke et tema i det hele tatt. 

Sånn utover det, så er jeg vel stort sett enig med deg. 

[Pringlen]

Det er vel nok av eksempler på raser som er viktigere enn individene. Både fysisk og mentalt.

Akkurat når det gjelder leasing vet jeg ikke helt om det hører hjemme i samme kategori? Det handler vel like ofte om kroner i kassa. Tisper som er for gamle, eller har hatt for mange kull i eget land. Bare å sende videre da, liksom 

[QUEST]

Når det gjelder forvertavtaler, så er det i denne sammenheng snakk om at man flytter tispa fra sitt hjem, bare for at den skal få hvalper. I mange tilfeller vil nok oppdretter fremstå som fremmed for hunden og jeg syns ikke man skal 'omplassere' hunder bare for ett slikt formål og slett ikke under slike omstendigheter. Uansett om hunden skulle 'tåle' det.  Det er forskjell på å tåle og ha det bra. 

Leasing; nei, jeg er ikke enig i at det er ok å sende hunder rundt omkring, i inn og utland for kortere eller lengre perioder bare for å bruke den i avl. Det blir det samme som å drive å omplassere en hund, i hytt og pine, bare fordi det lar seg gjøre. Jeg vet ikke hvordan det er med andres hanhunder  men det skal litt mer til, enn bare parringsklare tisper til, for å ha et bra liv. Hva slags forhold har man f.eks til hundene sine, når man leaser ut en hund fra Amerika, i ett års tid, for så å få den tilbake , der en ny tur venter på den? Jeg lurer jo også på hva slags forhold man har til hund, når man syns det er ok? Glem ikke følesesladde 'avskjedsord' fra leaseren, der man kommer med 'hjertesmerte' ytringer over hvor mye man kommer til å savne den.. Urk..

Skuddredsel/ lydberørthet; her er det jo grader og stor forskjell, så det er litt vanskelig å si noe kategorisk, syns jeg. Det sier  seg selv at direkte skuddredde jakthunder ikke bør gå i avl. Hvis man derimot f.eks  har en puddel som kun reagerer på skudd( fra våpen) så er det litt mindre problematisk, i mine øyne. Det er vel uhyre få pudler som brukes til det det opprinnelig skulle brukes til og med mindre man er bosatt ved en skytebane, så er det vel antagelig ikke noe stort problem? 

Derimot vil hunder  som er lydberørte når det kommer til stadig forekommende fenomener som vind, motorlyd, innendørs 'skrammel' ( ting som faller ned , skapdører o.s.v) både ha det fryktelig slitsomt selv og det vil være vanskelig og føre en normal  tilværelse med en slik hund.

[Mud]

Jeg har ingen erfaring med å være forvert eller med leasing av hunder etc , men jeg har jo etterhvert fått litt erfaring i det å ta over andres hunder og å passe andres hunder.  

Jeg kan informere om at de fleste hundene virker uforskammet uberørt av å bo hos "fremmede ". Jeg har faktisk aldri opplevd at en hund ikke har slått seg til ro i løpet av kort tid  ( timer - i noen tilfeller minutter ) til tross for at jeg har tatt over enkelte som har vært rimelig skjøre i toppen og som selvfølgelig aldri har vært vurdert for avl.

Derfor hadde jeg ikke hatt noe problem med å sende bort ei tispe eller en hannhund for parring.  Jeg er ingen magisk hundehundehvisker.  Klarer jeg å få fremmede bikkjer til å trives hos meg så klarer de fleste det tenker jeg. 

[Guest 2ne]

3 timer siden, QUEST skrev:

Når det gjelder forvertavtaler, så er det i denne sammenheng snakk om at man flytter tispa fra sitt hjem, bare for at den skal få hvalper. I mange tilfeller vil nok oppdretter fremstå som fremmed for hunden og jeg syns ikke man skal 'omplassere' hunder bare for ett slikt formål og slett ikke under slike omstendigheter. Uansett om hunden skulle 'tåle' det.  Det er forskjell på å tåle og ha det bra. 

Jeg har ikke samme erfaring med oppdretteres forhold til forvertstispene sine som du åpenbart har, så jeg ser ikke helt problemet. Tispa jeg hadde på for kjente oppdretteren veldig godt, hun bodde der til hun var 2 år, og vi var sammen flere ganger i året. Tispa jeg setter ut på for havner enten hos foreldrene mine i huset ved siden av, eller hos en nær venninne, så jeg kommer til å både se og være sammen med henne flere ganger i året. 

Sitat

Leasing; nei, jeg er ikke enig i at det er ok å sende hunder rundt omkring, i inn og utland for kortere eller lengre perioder bare for å bruke den i avl. Det blir det samme som å drive å omplassere en hund, i hytt og pine, bare fordi det lar seg gjøre. Jeg vet ikke hvordan det er med andres hanhunder  men det skal litt mer til, enn bare parringsklare tisper til, for å ha et bra liv. Hva slags forhold har man f.eks til hundene sine, når man leaser ut en hund fra Amerika, i ett års tid, for så å få den tilbake , der en ny tur venter på den? Jeg lurer jo også på hva slags forhold man har til hund, når man syns det er ok? Glem ikke følesesladde 'avskjedsord' fra leaseren, der man kommer med 'hjertesmerte' ytringer over hvor mye man kommer til å savne den.. Urk..

"Bare for å bruke den i avl"? Nå er vel problemet i hundeavl helst at man bruker for mange av de samme linjene og derfor snevrer inn genpoolen, så jeg vil jo tenke at en leaset hanne fra Amerika er et pluss, selv om det "bare er i avl". Nå er vel heller ikke leasingavtaler som du beskriver vanlig praksis, ikke i mine raser i hvert fall, jeg tror jeg veit om 1 hannhund som var i Norge et år jeg, praksisen er vel at man drar ut og parer eller importerer sperm. 

Jeg hadde forøvrig ikke hatt et problem med å "lease" ut yngstetispa her til eldstetispas oppdretter, om det var et tema. Vi tilbringer også tid sammen, de kjenner hverandre, og jeg ville vært der sammen med henne særlig i overgansperioden, men antageligvis hele tiden, om jeg kjenner meg selv rett. Ting trenger ikke å være så sort/hvitt og kynisk som hundeavl og avlshunder ofte fremstilles som i diskusjoner på nett. 

Sitat

Skuddredsel/ lydberørthet; her er det jo grader og stor forskjell, så det er litt vanskelig å si noe kategorisk, syns jeg. Det sier  seg selv at direkte skuddredde jakthunder ikke bør gå i avl. Hvis man derimot f.eks  har en puddel som kun reagerer på skudd( fra våpen) så er det litt mindre problematisk, i mine øyne. Det er vel uhyre få pudler som brukes til det det opprinnelig skulle brukes til og med mindre man er bosatt ved en skytebane, så er det vel antagelig ikke noe stort problem? 

Derimot vil hunder  som er lydberørte når det kommer til stadig forekommende fenomener som vind, motorlyd, innendørs 'skrammel' ( ting som faller ned , skapdører o.s.v) både ha det fryktelig slitsomt selv og det vil være vanskelig og føre en normal  tilværelse med en slik hund.

Nå er det vel bare storpudlene som har vært apporterende jakthunder, småpudlene har vært brukt til trøffelsøk, det er ikke så mye skyting på soppjakt  Det er forøvrig ikke pudlene her som er skuddredde, det er terven - siden jeg har nevnt det i både denne tråden og den andre om skuddredsler. Begge pudlene kommer fra kull der alle som har gått MH er skuddfaste. Selskapshund ftw!  

Skuddredde jakthunder vil vel som regel være såpass høye i jaktlyst at de ikke reagerer på skudd i jaktsituasjoner, så da er det jo et spørsmål om det tas hensyn til i avl allikevel. 

Endret 2. Januar 2017 av 2ne
EDIT: Endret fra kantarellsøk til trøffelsøk :P

[Guest Jonna]

4 timer siden, QUEST skrev:

Når det gjelder forvertavtaler, så er det i denne sammenheng snakk om at man flytter tispa fra sitt hjem, bare for at den skal få hvalper. I mange tilfeller vil nok oppdretter fremstå som fremmed for hunden og jeg syns ikke man skal 'omplassere' hunder bare for ett slikt formål og slett ikke under slike omstendigheter. Uansett om hunden skulle 'tåle' det.  Det er forskjell på å tåle og ha det bra. 

 

 

11 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke samme erfaring med oppdretteres forhold til forvertstispene sine som du åpenbart har, så jeg ser ikke helt problemet. Tispa jeg hadde på for kjente oppdretteren veldig godt, hun bodde der til hun var 2 år, og vi var sammen flere ganger i året. Tispa jeg setter ut på for havner enten hos foreldrene mine i huset ved siden av, eller hos en nær venninne, så jeg kommer til å både se og være sammen med henne flere ganger i året. 

 

Som 2ne så må jeg poengtere at jeg ikke kjenner meg igjen i förvert beskrivelsen du gir, eller de av mine venner som har hunder ute. De passer de i ferier, vil gjerne ha de på lengre besøk for å se at ting fungerer i hjemmet og de får bli kjent i huset evt husets hunder. Det er svært få som bare "kaster" en drektig tispe inn i en ukjent situasjon. 

Det er jo også svært få som leaser en tispe og parrer med en gang, de får gjerne bli i "famillien" 6-12 mnd eller mer før de parres og tilpasser seg situasjonen. Mulig jeg er heldig med min omgangskrets?

Selv har min siste voksene import vært i Norge i 12 mnd før jeg bestemte meg for å avle (nå ser det ut som hun faktisk er i Norge 2 år før hun får valper). Hun ble også tatt inn for "nytt blod". Men det betyr jo ikke automatisk at man driver rovdrift? 

 

[Gjest]

Min i utgangspunktet forvertstispe hadde blitt overlykkelig over å få være en lengre periode hos oppdretter! 

Ellers syntes jeg du har noen poenger, men har heldigvis ikke vært borti så mye av det du beskriver.

[QUEST]

17 timer siden, Mud skrev:

Jeg har ingen erfaring med å være forvert eller med leasing av hunder etc , men jeg har jo etterhvert fått litt erfaring i det å ta over andres hunder og å passe andres hunder.  

Jeg kan informere om at de fleste hundene virker uforskammet uberørt av å bo hos "fremmede ". Jeg har faktisk aldri opplevd at en hund ikke har slått seg til ro i løpet av kort tid  ( timer - i noen tilfeller minutter ) til tross for at jeg har tatt over enkelte som har vært rimelig skjøre i toppen og som selvfølgelig aldri har vært vurdert for avl.

Derfor hadde jeg ikke hatt noe problem med å sende bort ei tispe eller en hannhund for parring.  Jeg er ingen magisk hundehundehvisker.  Klarer jeg å få fremmede bikkjer til å trives hos meg så klarer de fleste det tenker jeg. 

Mud; er dette i hovedsak polarhunder det er snakk om?  Jeg har jo stort sett bare omplasseringshunder og min erfaring er at det tar en stund( varierende fra i divid til individ selvfølgelig) før de er 'hjemme'.

[QUEST]

21 timer siden, Pringlen skrev:

Det er vel nok av eksempler på raser som er viktigere enn individene. Både fysisk og mentalt.

Akkurat når det gjelder leasing vet jeg ikke helt om det hører hjemme i samme kategori? Det handler vel like ofte om kroner i kassa. Tisper som er for gamle, eller har hatt for mange kull i eget land. Bare å sende videre da, liksom 

Litt usikker på hva du mener med første setning? Er du enig eller uenig i at individet går foran rasen?  Og ja, jeg har sett eksempler på det siste :/ F.eks når den inneboende rasen ikke ga nok avkastning, så var det på tide og bytte ut hundene med mer salgbar rase..

[QUEST]

17 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har ikke samme erfaring med oppdretteres forhold til forvertstispene sine som du åpenbart har, så jeg ser ikke helt problemet. Tispa jeg hadde på for kjente oppdretteren veldig godt, hun bodde der til hun var 2 år, og vi var sammen flere ganger i året. Tispa jeg setter ut på for havner enten hos foreldrene mine i huset ved siden av, eller hos en nær venninne, så jeg kommer til å både se og være sammen med henne flere ganger i året. 

"Bare for å bruke den i avl"? Nå er vel problemet i hundeavl helst at man bruker for mange av de samme linjene og derfor snevrer inn genpoolen, så jeg vil jo tenke at en leaset hanne fra Amerika er et pluss, selv om det "bare er i avl". Nå er vel heller ikke leasingavtaler som du beskriver vanlig praksis, ikke i mine raser i hvert fall, jeg tror jeg veit om 1 hannhund som var i Norge et år jeg, praksisen er vel at man drar ut og parer eller importerer sperm. 

Jeg hadde forøvrig ikke hatt et problem med å "lease" ut yngstetispa her til eldstetispas oppdretter, om det var et tema. Vi tilbringer også tid sammen, de kjenner hverandre, og jeg ville vært der sammen med henne særlig i overgansperioden, men antageligvis hele tiden, om jeg kjenner meg selv rett. Ting trenger ikke å være så sort/hvitt og kynisk som hundeavl og avlshunder ofte fremstilles som i diskusjoner på nett. 

Nå er det vel bare storpudlene som har vært apporterende jakthunder, småpudlene har vært brukt til trøffelsøk, det er ikke så mye skyting på soppjakt  Det er forøvrig ikke pudlene her som er skuddredde, det er terven - siden jeg har nevnt det i både denne tråden og den andre om skuddredsler. Begge pudlene kommer fra kull der alle som har gått MH er skuddfaste. Selskapshund ftw!  

Skuddredde jakthunder vil vel som regel være såpass høye i jaktlyst at de ikke reagerer på skudd i jaktsituasjoner, så da er det jo et spørsmål om det tas hensyn til i avl allikevel. 

Det du skisserer her, er forverter/ eiere som kjenner hverandre godt og omgåes på regular basis med hundene. Jeg er åpen for at situasjonen blir litt anderledes da. Det er dog ikke alle forverter/ eiere som har 'omgang' og i slike tilfeller så vil jo tispa i realiteten havne hos en totalt fremmed. 

Vi er nok uenige når det kommer til leasing, enten det dreier seg om avl eller bare for at hunden skal oppnå titler i annet land( eventuellt en kombinasjon) . Jeg syns ikke det er ok eller kan forsvares på noen måte, at hunder blir sendt rundt som pakkepost, uansett hvor 'edelt' formålet måtte være. 

 

[QUEST]

17 timer siden, JeanetteH skrev:

 

Som 2ne så må jeg poengtere at jeg ikke kjenner meg igjen i förvert beskrivelsen du gir, eller de av mine venner som har hunder ute. De passer de i ferier, vil gjerne ha de på lengre besøk for å se at ting fungerer i hjemmet og de får bli kjent i huset evt husets hunder. Det er svært få som bare "kaster" en drektig tispe inn i en ukjent situasjon. 

Det er jo også svært få som leaser en tispe og parrer med en gang, de får gjerne bli i "famillien" 6-12 mnd eller mer før de parres og tilpasser seg situasjonen. Mulig jeg er heldig med min omgangskrets?

Selv har min siste voksene import vært i Norge i 12 mnd før jeg bestemte meg for å avle (nå ser det ut som hun faktisk er i Norge 2 år før hun får valper). Hun ble også tatt inn for "nytt blod". Men det betyr jo ikke automatisk at man driver rovdrift? 

 

Jeanette; den voksne importen du snakker om her, er det en hund du har kjøpt og skal beholde eller skal hunden tilbake til tidligere eier? 

[Mud]

17 minutter siden, QUEST skrev:

Mud; er dette i hovedsak polarhunder det er snakk om?  Jeg har jo stort sett bare omplasseringshunder og min erfaring er at det tar en stund( varierende fra i divid til individ selvfølgelig) før de er 'hjemme'.

Jeg har bare hatt en polarhund.  Han jeg har nå. 

De jeg har overtatt som voksne har vært 2 stk belgere,  1 terrier , 1 bc- blanding og 1 polarhund.  Av hunder jeg har passet mer enn typ 2 dager har det vært alt fra am. Cocker til Finsk Lapphund. 

Jeg er enig i at det tar litt tid før hunden blir den hunden den skal bli i sitt nye hjem. Men det har ingenting med trygghet å gjøre , det har med at hunder - som mennesker - endrer seg hele livet og tilpasser seg omgivelsene.  

 

[Pringlen]

3 timer siden, QUEST skrev:

Litt usikker på hva du mener med første setning? Er du enig eller uenig i at individet går foran rasen?  Og ja, jeg har sett eksempler på det siste :/ F.eks når den inneboende rasen ikke ga nok avkastning, så var det på tide og bytte ut hundene med mer salgbar rase..

Å, nei det var dårlig formulert. Jeg synes selv det er helt på trynet å sette en rases overlevelse forran dyrevelferd. Men det er vel nok av de som mener det motsatte. I det du feks velger å kjøpe - eller avle på- en rase hvor det er rimelig bankers at du får en lydredd hund, så har man gjort et valg?

[Guest 2ne]

3 timer siden, QUEST skrev:

Det du skisserer her, er forverter/ eiere som kjenner hverandre godt og omgåes på regular basis med hundene. Jeg er åpen for at situasjonen blir litt anderledes da. Det er dog ikke alle forverter/ eiere som har 'omgang' og i slike tilfeller så vil jo tispa i realiteten havne hos en totalt fremmed. 

Jeg ser på det som en forutsetning at oppdretter kjenner hunden h*n skal avle på, ikke bare for hundens skyld, men fordi en oppdretter bør vite hva man avle på. At det finnes de som avler på alt som kan pares, er heldigvis ikke en problemstilling jeg trenger å forholde meg til, de jeg samarbeider med har litt mer tanke og omtenksomhet bak avlen de gjør enn som så. 

3 timer siden, QUEST skrev:

Vi er nok uenige når det kommer til leasing, enten det dreier seg om avl eller bare for at hunden skal oppnå titler i annet land( eventuellt en kombinasjon) . Jeg syns ikke det er ok eller kan forsvares på noen måte, at hunder blir sendt rundt som pakkepost, uansett hvor 'edelt' formålet måtte være. 

Det er helt greit for meg at vi er uenige i det   

[xxx12345]

Leasing synes jeg kan forsvares på hannhunder i noen tilfeller, men å sende en drektig tispe på tvers over Europa for å få valper hos et helt ukjent menneske synes jeg er en uting.

[Teserere]

Jeg tror de fleste oppdrettere som har fortisper er interessert i å følge tispa tett. I alle fall de jeg kjenner.

Jeg ville aldri satt ut en tispe på for og så ikke hatt noe kontakt før tispa skulle ha valper igjen? 

[Guest Jonna]

6 timer siden, QUEST skrev:

Jeanette; den voksne importen du snakker om her, er det en hund du har kjøpt og skal beholde eller skal hunden tilbake til tidligere eier? 

Den har jeg kjøpt og er ute på for. 

[Guest Klematis]

feil tråd!

[QUEST]

4 timer siden, JeanetteH skrev:

Den har jeg kjøpt og er ute på for. 

Ah. Ja men da har du jo egentlig fått en 'omplasseringshund' hvis du skjønner hva jeg mener?  Jeg går ut fra at hunden skal være hos forvert , resten av sin tid? Det jeg tenker på er ren 'leie' av hund, der hunden etter endt bruk, blir sendt tilbake til opprinnelig eier, for eventuell ny utleie.. Altså ikke en tradisjonell forvertsavtale.

[Pringlen]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ah. Ja men da har du jo egentlig fått en 'omplasseringshund' hvis du skjønner hva jeg mener?  Jeg går ut fra at hunden skal være hos forvert , resten av sin tid? Det jeg tenker på er ren 'leie' av hund, der hunden etter endt bruk, blir sendt tilbake til opprinnelig eier, for eventuell ny utleie.. Altså ikke en tradisjonell forvertsavtale.

Jeg tenker at både 2ne og JeanetteH har både oppdrett og fôrverter i en litt annen skala og seriøsitet enn de leasinggreiene du sikter til. Jeg kjenner de som driver slik også, sender avlshunder hit og dit over hele verden. Eller som de luringene som sendte sin 9 år gamle tispe til ungarn for å ha sitt første(!!) kull. Og fikk en ferdig utstillt og premiert tispe av annen rase i bytte...

[QUEST]

1 time siden, Pringlen skrev:

Jeg kjenner de som driver slik også, sender avlshunder hit og dit over hele verden. Eller som de luringene som sendte sin 9 år gamle tispe til ungarn for å ha sitt første(!!) kull. Og fikk en ferdig utstillt og premiert tispe av annen rase i bytte...

Stakkars dyr..