Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en tispe som fikk 4 flotte hunder for 4 dager siden. Dette er hennes første kull og alt har gått veldig fint både drektigheten og fødsel. Hun passer godt på valpene sine og er der med en gang de piper... MEN når hun ikke trenger å stelle de (fordi de er mette og fornøyd) , går hun rundt og piper. Hun vandrer rastløst rundt og jeg opplever det som om hun ikke helt vet hva hun skal gjøre... hun går på antibiotika pga den siste morkaken kom sent ut. Hun har også perioder i løpet av dagen der hun graver i senga si, biter i senga si og "klikker" litt ? Noen som har noen råd? Dette pågår på nettene også... kan det være hormonelt? Fordi hun er uerfaren? Valpene vokser fint, så er ikke bekymret for de... det blir dyrlegen next visst ikke ting roer seg snart ? 

Hilsen bekymret hønemor av en hundeeier

Skrevet

Det er umulig å diagnostisere en hund over nett, men det er ikke unormalt at tisper har etter-rier og lar seg merke av det. Livmora skal trekke seg sammen igjen, og det kan selvfølgelig gi stress, uro eller plager i kroppen som gir seg utslag i graving og ytre uro. Jeg har ei tispe som gravde mer etter at valpene kom ut enn før fødsel på sitt første kull, mens på sitt andre kull så var det motsatt. Det er ingen fasit.

Har du tatt tempen på tispa? Den kan fremdeles være høy etter fødsel, men den skal ikke være for høy. Hun spiser og drikker normalt? Har hun normal urinering og avføring? Går ammingen som den skal, er pattene som de skal? 

Ligger hun i valpekassa selv om valpene sover? Altså, hvorfor går hun rundt og piper, er det fordi hun ikke vet hvor valpene er, eller er det på grunn av rastløshet i kroppen? Velger hun å forlate valpene selv? Hva skjer om du tar henne tilbake til valpene? Valpene er veldig små enda, og i den alderen vil gjerne tispa være hos valpene hele tiden, selv om de ikke trenger henne der og da - men hun gir varme og nærhet, og hun har kontroll på dem. Hvis hun forlater valpene, er det fordi hun er alene med dem? Jeg sitter mye i eller ved valpekassa for å holde valpemor med selskap - finn ei god bok eller en sesong av en serie du liker å se på, eller få unna det strikketøyet du aldri ble ferdig med.

Kan hun ha melkespreng? Er fire valper normalen for denne rasen, har hun mye melk til overs?

Jeg kaster ut forslag siden jeg ikke aner mer enn det du skriver, og for alt jeg vet kan det være at du trenger veterinær, jeg har ikke sett hunden.

Skrevet

Takk for svar SFX. Hun spiser og drikker godt. Temperaturen er fin. Valpene dier godt og det virker som hun har godt med melk. For meg så virker det ikke som om morsfølelsen er helt på plass. Hun gjør bare det hun må, så går hun ut av valpekassen og legger seg andre plasser. Har prøvd oss ut på en liten tur i dag for å få kroppen i gang, men ser ikke ut som det hjalp noe. Hun virker lei seg ut... får helt vondt av henne ? Jeg har stasjonert meg i en sakkosekk ved siden av valpekasse, men hun vil ikke ligge oppi der allikevel ? Det virker som hun går å gjemmer seg... 

Skrevet

Det kan være at hun ikke er helt komfortabel med morsrollen enda, for noen tar det litt lenger tid, men innen ei uke burde hun i hvert fall ha "skjønt" ting. Jeg hadde ei tispe som måtte ta keisersnitt, og hun slet veldig med å forstå hva det var hun våknet opp til, og anså i hvert fall ikke valpene som hennes - alt hun visste var at vi kjørte til veterinæren, hun sovnet, også våknet hun med trillinger? Med henne så "tvang" jeg henne til å være i valpekassa en del, for at hun skulle gjøre jobben sin. Det høres verre ut enn det var, men hun var så langt fra mor den første dagen at hun forlot dem selv om de var sultne, og gjorde ingenting med dem. Så da brukte jeg lydighet for å kommandere henne i kassa, og satt med henne i kassa - og da var det greit for henne, selv om hun tittet stort på de små som diet. Etter fire-fem dager så løsnet det helt for henne (det skjedde gradvis), og hun gjorde alt som skulle gjøres. Men hos henne var det ingen veer og press-rier som utløste hormonene som setter i gang morsinstinktene.

Det kan være at tispa di er usikker på rollen, ikke alle tisper er voksne i hodet selv om de har passert to. Jeg ville - om mulig, jeg aner ikke hvilken rase du har og størrelse på valpekassa - satt meg *i* kassa med tispa, vært rolig og ikke stresset, bare holdt henne med selskap, og gitt henne få muligheter til å stikke av fra valpene. Både det å amme og å vaske dem frigjør hormoner i tispa som forsterker morsinstinktet. 

Hvis hun ikke er syk, så kan en være litt streng med dem så de gjør det de skal. Men du skriver hun fikk antibiotika fordi den ene morkaka kom sent ut - men den har kommet ut, det er ikke noe som kan være igjen i tispa? Og hvorfor fikk hun antibiotika? De fleste veterinærer kvier seg for å gi tispa noe som kan påvirke melk og valper.

Eller så er det jo også noen tisper som er bedritne mødre og aldri gjør jobben sin.

Skrevet

Dette er en liten rase, så det er plass til meg i valpekassen ? Har sittet der litt i dag ja ? Har også "tvunge" henne til å vært i kassen. Litt feil ord å bruke, men all kos, mating og godsaker har foregått i kassen ☺️ Jeg håper og tror dette løsner ?? Som sagt så er hun det med en gang valpene piper, og de har lagt på seg godt! Vi rører ikke valpene mer enn vi må, så hun skjønner at jobben må hun gjøre selv ☺️ Hun er grundige sjekket av veterinær, så det er ingenting igjen inne i henne... antibiotika virket som en selvfølge så jeg følger bare det hun anviste ?? Hun mente det ikke hadde noe med melka eller valpene... jeg måtte forsikre meg om det ? Takk for gode råd! Det kommer godt med ?

Skrevet
33 minutter siden, HanneS skrev:

Dette er en liten rase, så det er plass til meg i valpekassen ? Har sittet der litt i dag ja ? Har også "tvunge" henne til å vært i kassen. Litt feil ord å bruke, men all kos, mating og godsaker har foregått i kassen ☺️ Jeg håper og tror dette løsner ?? Som sagt så er hun det med en gang valpene piper, og de har lagt på seg godt! Vi rører ikke valpene mer enn vi må, så hun skjønner at jobben må hun gjøre selv ☺️ Hun er grundige sjekket av veterinær, så det er ingenting igjen inne i henne... antibiotika virket som en selvfølge så jeg følger bare det hun anviste ?? Hun mente det ikke hadde noe med melka eller valpene... jeg måtte forsikre meg om det ? Takk for gode råd! Det kommer godt med ?

At valpene er rolige, mette, varme og fornøyde er det viktigste, så satser vi på at det er etter-rier som gjør tispa di urolig. Fortsatt lykke til videre!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...