Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering og miljøtrening av valp


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en bichon frise valp på 10 uker, som nå har vært hos oss i to uker. Vi har tatt det rolig første uka, vært kun ute i hagen og utenfor huset, og bare hilst på litt naboer som har kommet forbi. Først var han veldig usikker ute og skalv og pep omtrent med det samme vi gikk utenfor, men nå har han blitt trygg når vi er ute i hagen. Problemet er dersom vi skal bevege oss bort fra huset.. Har gått litt og litt lenger bort men han bare piper og skjelver og når vi snur og skal hjem spurter han mot døra. Når vi tar han med et sted i bil går det bedre, selv om han ikke liker så godt å kjøre bil. Men siden vi har bare en bil og jeg ofte tar buss og tog vil jeg jo gjerne venne han til dette også. Busstoppet er ca 300 meter fra huset vårt, men når jeg forsøker å ta han med dit (er noe mer trafikkert vei der også) blir han helt vill, piper, hyler og skjelver masse. Vet det ikke er fordi han fryser, i dag var det 9 grader og sol og han skjelver selv om jeg tar han inn i jakka. Er dette normalt? Det virker jo som jeg går for fort fram, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal rekke å la han oppleve alt som han skal oppleve senere i livet før han er 12 uker, når vi ikke kommer oss bort til busstoppet engang! Takk for alle innspill :( 

Skrevet

Valper er ikke nødvendigvis så interessert i å forlate det lune og trygge, så langsom tilvenning er det eneste som duger.

Men den tilvenningen skulle startet hos din oppdretter og det kan høres ut som om oppdretteren ikke har gjort så mye for å tilvenne valpen nye miljøer i ditt tilfelle. Hva er gjort og hvordan reagerte valpen da?

Jeg starter med å venne valpene til småturer (100 - 300 meter) ved å være med mor eller en annen trygg, voksen hund i starten. Når det funker, tar jeg med to valper uten "voksenfølge" og så bare en og en valp. Det pleier å fungere bra og valpene pleier å ta det greit også når de flytter til sine nye hjem.

Har du en voksen, trygg hund i omgangskretsen som dere kan gå små miniturer sammen med i starten? Valper "hermer" etter voksne hunder og vil som regel fort forstå at det å gå tur er helt innenfor normalen. Men det bør være en stødig og trygg hund, da. Både i forhold til valpen og i forhold til det som kan tenkes å skje underveis.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Opplevde det samme med min mittelspitz, han løp ivrig rundt i hagen og hilste på nye folk og hunder som kom innom, og selv om han ikke var så glad i å kjøre bil syntes han alltid det var stas å komme på besøk. Men skulle vi gå tur lenger enn oppkjørselen? Glem det! Da satt han seg ned og skalv, ble selvsagt kald og alt mulig rart. Leker, godbiter og klassikeren "være klovn" hjalp heller ikke noe særlig, og når det tar ti minutter å komme seg de seksti meterne bort til veien blir det jo selvsagt ganske frustrerende å holde på.

Det jeg opplevde var at dette stortsett gjaldt området rett rundt huset, når han skjønte at vi var på vei vekk. Som sagt ovenfor hadde han ikke så lyst til å gå fra det trygge, lune hjemmet. 

Han er fortsatt litt sånn, men vi jobber med det... Om han får med seg en annen hund går han lett som bare det og skal være med der det skjer noe, selv om det er vekk fra huset. Hvis jeg får med meg noen venner og går tur hjelper det også, selv om de ikke har hund. Jeg gir dem da et par godbiter de kan gi ham i begynnelsen av turen, slik at han blir nysgjerrig på disse nye menneskene og er interessert i å følge etter der de er.

Men det er jo ikke alltid jeg har mulighet til å gå på tur med andre, og da har jeg rett og slett måttet bære ham det første stykket. Han er ikke store nøstet (det er vel heller ikke en bichon-valp), men vil heller ikke slepe ham etter selen. Ser gjerne at han egentlig bare trenger litt "start-up" hjelp, han går gjerne selv hvis det er nye steder, og spesielt ulendt terreng syntes han var flott. Tar ham også til en gresslette i nærheten av huset, og lar ham løpe fritt der en stund. Da blir han gira nok til at han gidder å få på seg båndet og gå et stykke selv, men når vi vender nesa hjemover begynner han jo selvsagt å spurte alt han har! 

Har hørt flere som har opplevd det samme med sine valper, at de trenger litt ekstra incentiver til å få startet denne gåingen. Men det er bare å fortsette å prøve å venne ham til konseptet at tur skal man på hver dag (opptil flere ganger om dagen), tur er hyggelig, turer gøy! Godbiter og leking for eksempel :) 

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...