Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har ei lita dansk svensk gårdshund frøken på 6 mnd. Vi har trent med hjemme alene trening siden hun var liten, og tatt det veldig gradvis. Men hun takler ikke å være alene hjemme i det hele tatt...vi trodde en periode det gikk fint, helt til vi begynte og filme henne da vi gikk på butikken for eks. Hun ligger da i buret og hyler/ uler HELE tiden. Hun kan ligge 2 timer konstant uten å være stille. Har også prøvd å ha henne løs i leiligheten men det er ikke noe bedre det heller. Ligger bare i gangen og hyler mot døren og venter på oss...Var med dyrelegen i dag og fikk noen Clomicalm tabeletter som skal hjelpe mot blant annet seperasjonsangst, er det noen som har erfaring med disse? Vil jo helst at hun skal finne ut av dette uten hjelp av medisiner men vi har prøvd alt nå og dette var visst siste utvei. Om noen evt har prøvd eller vet noe om disse hvordan gikk dere frem da hunden gikk på Clomicalm? Evt andre tips til å få henne trygg alene tas i mot med takk! Er jo så forferdelig å gå fra henne når hun skriker sånn.

Skrevet

Har hatt akkurat samme problem med min gårdshund. Løsningen ble å ha han i en hundebarnehage, slik at han slapp å være alene. Etter ca 3-4 mnd i barnehagen roet stressnivået seg ned i kroppen, og jeg startet på nytt igjen helt fra scratch. Hadde han også i bur i starten, men der mistrivdes han så mye at jeg heiv det ut døra. Nå går han løs i leiligheten, og han trives mye bedre med det (han har ødelagt noe, men det tar jeg med i regninga). Når det løsnet var han rundt ett år og mer moden i hodet, så tror det er en viktig nøkkel i å få de til å være alene hjemme. Har prøvd iharmoni og adaptil, men synes ikke det hadde noen merkbar effekt. Har du noen mulighet til å sette henne til noen på dagtid en periode slik at hun slippe å stresse? 

Skrevet
16 minutter siden, Elise K skrev:

Har hatt akkurat samme problem med min gårdshund. Løsningen ble å ha han i en hundebarnehage, slik at han slapp å være alene. Etter ca 3-4 mnd i barnehagen roet stressnivået seg ned i kroppen, og jeg startet på nytt igjen helt fra scratch. Hadde han også i bur i starten, men der mistrivdes han så mye at jeg heiv det ut døra. Nå går han løs i leiligheten, og han trives mye bedre med det (han har ødelagt noe, men det tar jeg med i regninga). Når det løsnet var han rundt ett år og mer moden i hodet, så tror det er en viktig nøkkel i å få de til å være alene hjemme. Har prøvd iharmoni og adaptil, men synes ikke det hadde noen merkbar effekt. Har du noen mulighet til å sette henne til noen på dagtid en periode slik at hun slippe å stresse? 

Jeg studerer for øyeblikket, så har en del tid hjemme. Og samboeren jobber offshore så han er hjemme annenhver måned. Den tiden han er borte passer foreldrene mine hunden om jeg skal noe, så hun slipper heldigvis sitte alene og hyle flere timer hver dag. Det er kun i forbindelse med trening eller om vi må en tur på butikken eller lignende. Har lest noen plasser at det kan være en vanskelig rase å få til å være alene, kanskje de bare trenger litt ekstra tid og tålmodighet! Veldig bra du fikk til din til slutt da, da er det kanskje et lite håp her og :D 

Skrevet

Du har iHarmoni og adaptil (både halsbånd og til stikkontaker) som kan prøves før medisiner evt

Skrevet

Hvis dere bruker clomicalm, iharmoni og lignende ting så må du huske på at dere ikke bare kan bruke det og gå fra hunden en hel arbeidsdag, dere må ta det sammen med gradvis trening, og bør sannsynligvis starte helt på nytt.

Jeg regner med dere har fulgt de vanlige rådene som å gi hunden ordentlig med tur og aktivisering så hun er sliten når dere går, har vann og noe å tygge på tilgjengelig, grei temperatur i rommet, mulighet til å bevege litt på seg, og radio på?

Skrevet
30 minutter siden, simira skrev:

Hvis dere bruker clomicalm, iharmoni og lignende ting så må du huske på at dere ikke bare kan bruke det og gå fra hunden en hel arbeidsdag, dere må ta det sammen med gradvis trening, og bør sannsynligvis starte helt på nytt.

Jeg regner med dere har fulgt de vanlige rådene som å gi hunden ordentlig med tur og aktivisering så hun er sliten når dere går, har vann og noe å tygge på tilgjengelig, grei temperatur i rommet, mulighet til å bevege litt på seg, og radio på?

Nå har vi heldigvis ferie en måneds tid begge to, så da tenkte vi at det var greit å prøve, siden vi må begynne helt på nytt sånn som du sier. Etter den tid har vi folk som kan passe henne hele, eller deler av dagen alt ettersom hvilken effekt vi får av dette opplegget.

 Vi bruker å gå fra henne når hun er trøtt og sliten og har vært aktivisert ja, men hun slår seg bare ikke til ro likevel. Hun har buret sitt tilgjengelig (som hun føler seg veldig trygg i), vann og alt, og tvn pleier å stå på men hun står bare og uler med ytterdøra og venter på oss enten det er 10 minutter eller 2 minutter. Hjelper ikke å legge frem favorittgodisen eller beinet engang for det blir helt uinteressant når vi går :shocked:

Skrevet

Ta et treningsstopp noen uker så stressnivået får roet seg. Blir veldig glad for å lese at dere har alternativer så hun ikke MÅ være alene, det er supert! Noen hunder trenger mer tid til å modnes for å være alene, kan være deres trenger enda mer tid, i og med dere allerede har ødelagt en del for dere selv med at hun har stått og hylt i flere timer når hun har vært alene, og dermed muligens har bygget seg opp en del dårlige erfaringer(jeg sier ikke dette som kritikk mot dere altså, bare en betraktning fra min side :) ).  

Så ja, jeg ville prøvd å ikke trene på noen uker, ta henne med dere eller få pass denne perioden. Kan hun være litt alene i bilen? Da kan dere ha henne der om dere f.eks. skal handle eller lignende. Når dere begynner å trene igjen så ville jeg prøvd å ha henne løs på et område hun er vant til å være på, og vant til å slappe av på. F.eks. stua. Gi en god frossen kong når dere går, og prøv å komme tilbake før hun har spist opp(om hun spiser når dere går i fra da). Dette for å gi en myk overgang for henne. 

Min protesterte mye på å være alene, hun likte ikke å bli innesperret. Hadde hun en lang periode med i bilen og når hun var rundt 8-9 mnd. så prøvde jeg å ha henne løs på stua når jeg skulle ut et kjapt ærend. Fra å syte, hyle og klage konstant med en gang jeg gikk ut døra kunne hun plutselig være alene 40 min første gangen hun fikk gå løs. Det var en amazing følelse. 

Du kan lese litt om hvordan vi hadde det, kanskje det er noen tips her som kan hjelpe. I verste fall ser du at du ikke er alene :)

 

  • Like 4
Skrevet

Frosset kong med leverpostei er gull verdt her i hus. Hun er straks 5 mnd. Går vi fra henne uten å gi kong er det bare bjeffing og hyling. Får hun kong merker hun ikke at vi går en gang for hun er så opptatt av den. Hun er også inne på soverommet vårt. Mest fordi hun går amok på sofaen vår, men tror hun føler seg tryggere der for da har hun ikke så mye å passe på :)

Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Ta et treningsstopp noen uker så stressnivået får roet seg. Blir veldig glad for å lese at dere har alternativer så hun ikke MÅ være alene, det er supert! Noen hunder trenger mer tid til å modnes for å være alene, kan være deres trenger enda mer tid, i og med dere allerede har ødelagt en del for dere selv med at hun har stått og hylt i flere timer når hun har vært alene, og dermed muligens har bygget seg opp en del dårlige erfaringer(jeg sier ikke dette som kritikk mot dere altså, bare en betraktning fra min side :) ).  

Så ja, jeg ville prøvd å ikke trene på noen uker, ta henne med dere eller få pass denne perioden. Kan hun være litt alene i bilen? Da kan dere ha henne der om dere f.eks. skal handle eller lignende. Når dere begynner å trene igjen så ville jeg prøvd å ha henne løs på et område hun er vant til å være på, og vant til å slappe av på. F.eks. stua. Gi en god frossen kong når dere går, og prøv å komme tilbake før hun har spist opp(om hun spiser når dere går i fra da). Dette for å gi en myk overgang for henne. 

Min protesterte mye på å være alene, hun likte ikke å bli innesperret. Hadde hun en lang periode med i bilen og når hun var rundt 8-9 mnd. så prøvde jeg å ha henne løs på stua når jeg skulle ut et kjapt ærend. Fra å syte, hyle og klage konstant med en gang jeg gikk ut døra kunne hun plutselig være alene 40 min første gangen hun fikk gå løs. Det var en amazing følelse. 

Du kan lese litt om hvordan vi hadde det, kanskje det er noen tips her som kan hjelpe. I verste fall ser du at du ikke er alene :)

 

Takk for tips, sto veldig mye nyttig i det innlegget! Er godt å vite vi ikke er alene, og at det er håp for å få til dette :D Tenker vi prøver litt til å få til dette uten å sette frøkna på noe medisiner, og så lenge vi har mulighet til å la henne være alene kan vi ta det i et litt rolig tempo slik at hun ikke blir stresset og får enda dårligere erfaringer. Det er sikkert som du sier at hun er blitt litt redd og nervøs fordi hun har stått sånn over så lang tid, og at hun kanskje trenger litt mer tid enn andre. Vi trodde jo dette gikk helt fint til vi filmet henne...da skjønte vi at det ikke var så populært å være alene likevel!

Skrevet
1 time siden, Kaisen skrev:

Frosset kong med leverpostei er gull verdt her i hus. Hun er straks 5 mnd. Går vi fra henne uten å gi kong er det bare bjeffing og hyling. Får hun kong merker hun ikke at vi går en gang for hun er så opptatt av den. Hun er også inne på soverommet vårt. Mest fordi hun går amok på sofaen vår, men tror hun føler seg tryggere der for da har hun ikke så mye å passe på :)

Fyller du den bare med litt leverpostei og putter i fryseren da eller? Ser ut til at slik kong har fungert for flere så spørs om vi må teste ut :)

Skrevet
4 timer siden, SaraJ skrev:

Fyller du den bare med litt leverpostei og putter i fryseren da eller? Ser ut til at slik kong har fungert for flere så spørs om vi må teste ut :)

MASSE leverpostei så i fryseren ja :D gjerne helt nedi også, sånn at hun må jobbe ekstra for å få den ut :) hun bruker ca 20-30 min på den. Vi brukte den fra dag en for å venne henne til bilkjøring også :)

  • Like 1
Skrevet
46 minutter siden, simira skrev:

Vær obs på at leverpostei faktisk ikke er bra for hundene i store mengder. Vi fyller margbein (tar vare på gamle) og kong med vom og hundemat.

Å? Aldri hørt om jeg. Hvorfor ikke?

Nå får ikke min så ofte da siden hun er alene 1-2 ganger i uka. Hver 3.uke har jeg langfri så da er hun ikke alene i det hele tatt.

Skrevet

Jeg fyller med vom og hundemat, det er i det minste bra for hunden og her går det ned på høykant. Noen ganger putter jeg i noen små godbiter og så topper jeg med en dæsj smørost. Så i fryseren slik at det blir bunnfryst, da varer en liten(eller kanskje medium?) kong her ca en halv time hos frøkna her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...