Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På tirsdag måtte vi dessverre avlive vår eldste hund pga sykdom. Vi sitter nå igjen med avkommet til han som ble avlivet, og han vil ikke ha mat. Sist han spiste var på mandagskvelden, og dette var det siste måltidet til eldstemann. Da vi hadde to hunder ga vi mat til bestemte tidspunkt, men siden minstemann ikke er noe matvrak så har jeg latt maten stå fremme så han får spise når han vil. Han har aldri vært spesielt opptatt av mat, og har vel ofte spist fordi han ikke vil at eldstemann skal ta maten.

Jeg tenker hele tiden at en hund ikke sulter foran en full matskål, og gir han derfor ikke noe annet. Han er ikke syltynn, og det er bare en måned siden han var inn på helsesjekk samt fjerning av tannstein, så vi vet at han ikke er syk. Hva tenker dere? Kan dette være en sorgreaksjon? Han var veldig avhengig av pappaen sin, og har blitt veldig klengete på oss etter han ble alene. Han har masse energi og virker ikke innadvent. 

Skrevet

Tja du har da endret foringsrutinene samtidig. Kan være en så enkel grunn. Han får ikke behov for å spise for du ahr tatt bort all konkuranse om matfatet siden maten står der hele tiden

Skrevet

Jeg husker at jeg testet selvfôring på mine (den gang jeg hadde "bare" to stykker) over en lengre periode, og det jeg fant ut var at de spiste mye mindre enn når de fikk mat til fastsatte tider (og med konkurranse av andre). De tok noen knotter her og der, småspiste litt når de følte for det og ikke noe behov for "hets-spising" som de gjorde ellers. Jeg merket nesten aldri at de noen gang spiste - men de holdt seg i fin form og gikk ikke nevneverdig verken opp eller ned i vekt likeel.

Med din så er det nok en liten overgangsperiode nå hvor han spiser litt dårlig fordi han har mistet en i flokken sin, men det går nok over får vi håpe. Det forklarer nok "klengingen" også, men jeg tror ikke at hunder egentlig føler sorg (som vi legger i ordet), men en viss form for savn føler de nok når noen i familien ikke er der lenger har de jo ofte. Det hører man jo ofte om når eierne f.eks. skiller lag, ungene i familien flytter hjemmefra, osv.
Men sånt går over etter hvert, såklart.

:-)
Susanne

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...