Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.

Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.

Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.

Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.

  • Like 1
Skrevet
Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.
Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.
Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.
Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.


Det er sjeldent aktuelt å være løs her, da det er ekstremt mye vilt. Sære hunder er bare ett pluss. Ser etter noe som ikke er veldig staff, hehe. Jeg er jo kronisk syk, jobber ikke og blir nok heller ikke aktuelt med jobb på en god stund. Kunne tenke meg en ekstra turkamerat, bare for "familiehund" med litt miljøtrening osv bare for gøy. Også liker jeg ting som ikke alle andre har, det gjelder også hunderaser [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...

Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!

Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.

 

Skrevet
Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...
Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!
Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.
 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise [emoji23]
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før [emoji17]
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Skrevet
11 timer siden, Kristin_nord skrev:

 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise emoji23.png
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før emoji17.png
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. emoji6.png

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Jeg har ME og er 80% ufør. Om du kan gi hunden en god times tur daglig og et par lengre turer i uka så bør det ikke være noe stort problem.

3 minutter siden, enna skrev:

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Ganske spot on.

Skrevet

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Skrevet
10 minutes ago, Line said:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

De RR_oppdrettere jeg kjenner snakker en del om mentaliteten. For den er variabel. Så veldig viktig å velge oppdretter med omhu - og velge en med fokus på mentalitet.
Kom forøvrig på en opplevelse for 2 år siden:
En av mine mest absurde opplevelser var forresten med en ridgebacktispe. Jeg var på joggetur i marka, og senket farten til gangfart da jeg foran meg så to mennesker med tre stk hund komme mot meg på stien. En kjempestor RR-hannhund, en liten RR-tispe samt en liten fuglehund. Alle gikk løse sammen med førerne. Etter at jeg hadde passert dem, de gikk videre i motsatt rening som meg,  og etter at jeg da hadde gått ca 100 meter til slo jeg over i lett jogg igjen. Hvorpå jeg umiddelbart hørte at noe rørte seg bak meg på stien. Der kom RR-tispa i full galopp, snerrende og hadde sikta seg innpå meg. Eieren ropte og skrek til døve ører. Jeg innså at det å løpe fra en hund som hadde slått over i jakt med meg som byttedyr ikke engang var bryet verdt (og ingen egnede trær i nærheten), så jeg stillte meg opp med siden min mot hunden og klar til å beskytte meg med armen om hun skulle finne på å gå etter hals eller hode på meg. Hun bråstoppa helt inntil meg, pressa snuten inn i hofte/rumpe på meg og ble stående der og snerre til eier fikk henta henne....(jeg stod helt stille, passa på å puste rolig og ikke se henne i øynene).

De oppdrettere jeg kjenner reagerte på hendelsen da jeg fortalte om den, med å si at det dessverre ikke var uventet med tanke på nerver og mentalitet hos mange individer av rasen.
 

Skrevet
15 minutter siden, Line skrev:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Det var jo trist å høre. Jeg er riktignok ikke veldig aktiv i rasemiljøet, men har ikke inntrykk av at det er så ille. Noe er det såklart, men ikke mer enn på de fleste raser. Raseklubben hadde også en stor helseundersøkelse for et par år siden, uten at jeg er sikker på hva som kom frem der (men de ser ihvertfall på det). Jeg kjenner til et par med sykdommer som er tatt ut av avl, men ikke noe mer enn det, og jeg synes mentaliteten har blitt bedre jevnt over.

Skrevet

Jeg er tydeligvis heldig med de ridgebackene jeg kjenner. :/ Synd å høre, for de er ikke noe morsomme når de er aggressive. Og veldig fine når de er som de skal være.

Skrevet

Takk for mange gode svar [emoji4]
Fikk spørsmål om jeg kanskje kunne tenkt meg å vært forvert. Og imens grublinga stod på sitt verste så fikk jeg en beskjed jeg har ventet på lenge [emoji4] så da går jeg for telefonbeskjeden [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...