Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg eliminerte først de gruppene og typene jeg ikke ville ha (jaktraser, terriere, mynder, miniatyrer, spisshunder, o.l). 

Deretter valgte jeg ut hvilken pelstype jeg ikke ville ha. Ikke klipping, napping, lang pels, veldig lys pels som lett blir misfarget, ikke krøllete som puddel og liknende. 

Og jeg har hatt helse og gemytt som absolutte krav. De elimineringene ovenfor var bare en slags grovsortering, men som likevel ville vært utelukket. Personlighet, trenbarhet, og aktivitetsnivå var så klart en faktor også.

Til sist satt jeg igjen med Beauceron, Hovawart, og Chodsky Pes. 
På den tiden jeg bestemte meg var ikke CP FCI godkjent, og det er den ikke helt 100% enda. Det satte mye begrensninger for hva jeg ønsket å gjøre med neste hund. 

Når jeg sammenlignet de to andre var mitt inntrykk at Hovawart var langt mer krevende enn Beauceron, og i tillegg så hadde jeg allerede falt pladask for personligheten deres. 
Nå har jeg en snart 17 mnd Beauceron, og jeg vet helt sikkert at jeg aldri i verden vil ha en annen rase :heart: 
Noen ganger vet man bare at det er rett. Når jeg lette så var det ingen som gav med samme følelsen som de gjorde :) 


Hva er det som gjør at du vurderer å bytte rase? Ønsker du andre kvaliteter? Kan det være at du kan finne det i en annen type avl? Finnes jo mange raser hvor man finner oppdrettere som avler både showvariant og bruksvariant. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt ambivalent her, jeg liker de rasene jeg har hatt, men jeg ønsker samtidig å utforske litt.... Men så er mine valg mer tilfeldig enn de burde være også, i forhold til det å velge rase.

Skulle egentlig ha schäfer jeg, det var det jeg vokste opp med, fine hunder.... Men helsen var det så som så med...

Jeg ville ha amstaff, fordi jeg hadde møtt så mange flotte individer, og ja, fordi jeg likte utseendet. Men så var jo det forbudt, så da kunne jeg glemme det.

Staffen ble da neste mulige valg, og jeg elsker han jeg har, og jeg kommer sikkert til å kjøpe en til, om jeg finner en med god nok helse. Samtidig er det flere ting som blir litt påtrengende med staffen i forhold til meg selv og min familie...disse klovneriene og ADHD-tendensene, litt for glad i folk.... Elsker rasen, men vet ikke om jeg skal ha to samtidig.

Valgte Dogo Canario for vakt- og voktegenskaper, samt at de var kjent som roligere/behov for mindre aktivitet enn andre tilsvarende hunder, mer førerorientert slik som schäferen, samtidig leken slik som staffen..... Vil absolutt ha Canario igjen.

Det er viktig å velge rett hund for seg, ut i fra hva du kan gi hunden, og det er mange raser jeg tenker jeg kunne gitt et godt liv. Jeg skjønner veldig godt at folk velger sammer rase om og om igjen, men jeg ville ikke vært foruten den erfaring jeg har med en helt annen rase enn den jeg har hatt eller har oppvokst med tidligere. Jeg vokste mye som hundeeier ved det å bryne meg på en ny rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hjertet? :D Og en liten dæsj fornuft her og der.

Når jeg bytter rase er det som regel fordi jeg er ute etter andre egenskaper. Ser ingen grunn til å bytte fra noe jeg mener fungerer godt og liker. At jeg kommer til å bytte fra rasen jeg har nå til en annen rase går på jaktegenskaper.

Det første jeg ser etter ved rasevalg er væremåte, jeg må klare å leve med dyret. Mange hunder har en del særtrekk eller et vesen som ikke tiltaler meg og det orker jeg ikke å forholde meg til. Ikke alltid jeg kan sette fingeren på hva det er, noen raser liker jeg bare ikke selv om de passer meg i teorien.

Etter det går det på bruksområde, den må passe inn i min livsstil og til det jeg skal bruke den til.
Jeg jakter og vil gjerne ha hunder som er brukbare til den jakta jeg driver med, da gjenstår ikke alt for mange aktuelle raser.

Om de to overnevnte stemmer, er helsa en avgjørende faktor for om jeg går for rasen eller ikke. Pels kommer i siste rekke, men det er i stor grad bare napperaser eller lett-stelte raser som er aktuelle for meg og jeg kan leve med begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger hunderase etter bruk. Hva trenger jeg i en hund, og hva ønsker jeg i en hund. Både bruksegenskaper og gemytt. Helse og størrelse er også viktig, og jeg titter også på pels.

Ikke umulig jeg skaffer meg en annen rase som maskot, eller bare noe å prøve ved siden av, men kommer nok ikke til å bytte "hovedrasen" før jeg evt skulle få bruk for andre egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg valgte min rase en gang for 24 år + siden ønsket en turkamerat som var grei å ha med å gjøre, gjerne litt allsidig i bruk. Jeg dypt fascinert over rasens historie og de egenskapene jeg leste om. For meg var polarhunder frem til møtet med en dansk hundebok på biblioteket totalt ukjent, bortsett fra alt det negative jeg hadde hørt om noen grønlandshunder som bodde i nærheten. Fikk streng beskjed om og aldri hilse på de hundene (uavhengig av om eier var til stede). 
Motstanden hjemme var stor når jeg ønsket meg en Siberian, for sånne var jo både ville og farlige, og kom sikkert til å spise folk (sånn omtrent). Men siden jeg fikk min første etter mye bearbeiding av foreldre har jeg ikke sett meg tilbake. Siberian Husky bare er min rase. 

Så er det mange andre raser jeg kunne tenkt meg enten som maskoter, eller dersom ting skulle endre seg veldig hos oss, men foreløpig holder vi oss til en flokk Siberians :D 

Så mitt valg var nok ikke så altfor gjennomtenkt eller reflektert. Jeg kommer ikke fra noen hundefamilie, og rasehunder og alt man bør undersøke rundt var noe ingen tenkte på. Så litt flaks med fullklaff kan man vel si det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med stående fuglehunder. Mitt første kjøp som ung voksen var labrador. Impulskjøp, ingen annen tanke bak enn "SØT"; men veldig hyggelig og snill og lettrent hund. Så flaks. Min mann hadde vokst opp med spaniel, og han kjøpte for konfirmasjonspengene sine engelsk setter. Neppe gjennomtenk mtp rase-egenskaper, men det var det han ville ha. 

Da vi sammen skulle kjøpe hund var felles multiplum aktiv fuglehund, så det ble en ikke helt renraset vorsteh (75 % vorsteh). Det var full klaff fordi vi begge løp mye, og dro m ungene på lange turer i marka i helgene.  

Og det balla på seg med AH-fuhlehund og AH-SH-grønlandshund-blandinger (samt en samojed som ikke virka). 

Da helsa mi begynte å svikte engasjerte jeg meg i andre typer hundeaktivitet,  og etter dette har jeg valgt rase etter hva jeg har tenkt å bruke hunden til.  

Og jo eldre jeg har blitt jo mer kritisk har jeg blitt: utseende betyr lite; gemytt, brukegenskaper, og daglig funksjonsnivå betyr mest.  Hundene skal virke i det daglige familielivet, OG de skal kunne brukes. 

Per i dag har vi en hund jeg og datter deler på, og en som datter og ektemannen min (og datterens far) deler på. Der blir nok flere etterhvert, nøye valgt etter gemytt, sosialitet og bruksegenskaper. 

Kun EN rase er uaktuelt for meg. Jeg syns det er mye mer spennende og lærerikt å håndtere ulike raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle kjøpe min første (egne) hund, ville jeg bare ha en hund og hadde ingen tanker om hva slags hundehold jeg ville ha, hva slags pelstype eller gemytt eller noenting i det hele tatt. Så jeg "kom over" en basenjivalp som var den siste i et kull som de ikke hadde fått solgt, og kjøpte den nærmest på impuls :P Det viste seg jo heldigvis at den var perfekt for meg :D Krevde lite hjernetrim, trengte nesten bare tur og kos. Nå er jeg på min basenji nummer tre, og det er ytterst få hunderaser jeg kunne tenke meg å ha. Dog, neste gang skal jeg ha saluki. Jeg falt for dem pga utseendet :P Og de er ikke ulike basenjien på andre områder, så jeg er sikker på at den vil passe godt for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt en eneste hunderase som jeg har hatt fire hunder av så jeg har jo null erfaring med andre hunderaser og det hadde vært litt gøy å prøve ut forskjellige hunderaser. Men samtidig skal man jo ha hunden og rasen i ca kanskje 15 år så det er jo viktig å velge rett rase. Det er så mange flotte raser og det er omtrent umulig å velge en hunderase. Og hvordan kan jeg si at jeg har favoritt hunderasen som den jeg har hatt fire hunder av når jeg ikke har prøvd noen andre? Man kan gå seg vill i hunderasen jungelen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg Elsker Helsitar, men bruker nå den fra Hooks pga pris. Ikke så holdbare som de dyre, men gøy med ny vest innimellom  
    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...