Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg eliminerte først de gruppene og typene jeg ikke ville ha (jaktraser, terriere, mynder, miniatyrer, spisshunder, o.l). 

Deretter valgte jeg ut hvilken pelstype jeg ikke ville ha. Ikke klipping, napping, lang pels, veldig lys pels som lett blir misfarget, ikke krøllete som puddel og liknende. 

Og jeg har hatt helse og gemytt som absolutte krav. De elimineringene ovenfor var bare en slags grovsortering, men som likevel ville vært utelukket. Personlighet, trenbarhet, og aktivitetsnivå var så klart en faktor også.

Til sist satt jeg igjen med Beauceron, Hovawart, og Chodsky Pes. 
På den tiden jeg bestemte meg var ikke CP FCI godkjent, og det er den ikke helt 100% enda. Det satte mye begrensninger for hva jeg ønsket å gjøre med neste hund. 

Når jeg sammenlignet de to andre var mitt inntrykk at Hovawart var langt mer krevende enn Beauceron, og i tillegg så hadde jeg allerede falt pladask for personligheten deres. 
Nå har jeg en snart 17 mnd Beauceron, og jeg vet helt sikkert at jeg aldri i verden vil ha en annen rase :heart: 
Noen ganger vet man bare at det er rett. Når jeg lette så var det ingen som gav med samme følelsen som de gjorde :) 


Hva er det som gjør at du vurderer å bytte rase? Ønsker du andre kvaliteter? Kan det være at du kan finne det i en annen type avl? Finnes jo mange raser hvor man finner oppdrettere som avler både showvariant og bruksvariant. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt ambivalent her, jeg liker de rasene jeg har hatt, men jeg ønsker samtidig å utforske litt.... Men så er mine valg mer tilfeldig enn de burde være også, i forhold til det å velge rase.

Skulle egentlig ha schäfer jeg, det var det jeg vokste opp med, fine hunder.... Men helsen var det så som så med...

Jeg ville ha amstaff, fordi jeg hadde møtt så mange flotte individer, og ja, fordi jeg likte utseendet. Men så var jo det forbudt, så da kunne jeg glemme det.

Staffen ble da neste mulige valg, og jeg elsker han jeg har, og jeg kommer sikkert til å kjøpe en til, om jeg finner en med god nok helse. Samtidig er det flere ting som blir litt påtrengende med staffen i forhold til meg selv og min familie...disse klovneriene og ADHD-tendensene, litt for glad i folk.... Elsker rasen, men vet ikke om jeg skal ha to samtidig.

Valgte Dogo Canario for vakt- og voktegenskaper, samt at de var kjent som roligere/behov for mindre aktivitet enn andre tilsvarende hunder, mer førerorientert slik som schäferen, samtidig leken slik som staffen..... Vil absolutt ha Canario igjen.

Det er viktig å velge rett hund for seg, ut i fra hva du kan gi hunden, og det er mange raser jeg tenker jeg kunne gitt et godt liv. Jeg skjønner veldig godt at folk velger sammer rase om og om igjen, men jeg ville ikke vært foruten den erfaring jeg har med en helt annen rase enn den jeg har hatt eller har oppvokst med tidligere. Jeg vokste mye som hundeeier ved det å bryne meg på en ny rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hjertet? :D Og en liten dæsj fornuft her og der.

Når jeg bytter rase er det som regel fordi jeg er ute etter andre egenskaper. Ser ingen grunn til å bytte fra noe jeg mener fungerer godt og liker. At jeg kommer til å bytte fra rasen jeg har nå til en annen rase går på jaktegenskaper.

Det første jeg ser etter ved rasevalg er væremåte, jeg må klare å leve med dyret. Mange hunder har en del særtrekk eller et vesen som ikke tiltaler meg og det orker jeg ikke å forholde meg til. Ikke alltid jeg kan sette fingeren på hva det er, noen raser liker jeg bare ikke selv om de passer meg i teorien.

Etter det går det på bruksområde, den må passe inn i min livsstil og til det jeg skal bruke den til.
Jeg jakter og vil gjerne ha hunder som er brukbare til den jakta jeg driver med, da gjenstår ikke alt for mange aktuelle raser.

Om de to overnevnte stemmer, er helsa en avgjørende faktor for om jeg går for rasen eller ikke. Pels kommer i siste rekke, men det er i stor grad bare napperaser eller lett-stelte raser som er aktuelle for meg og jeg kan leve med begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger hunderase etter bruk. Hva trenger jeg i en hund, og hva ønsker jeg i en hund. Både bruksegenskaper og gemytt. Helse og størrelse er også viktig, og jeg titter også på pels.

Ikke umulig jeg skaffer meg en annen rase som maskot, eller bare noe å prøve ved siden av, men kommer nok ikke til å bytte "hovedrasen" før jeg evt skulle få bruk for andre egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg valgte min rase en gang for 24 år + siden ønsket en turkamerat som var grei å ha med å gjøre, gjerne litt allsidig i bruk. Jeg dypt fascinert over rasens historie og de egenskapene jeg leste om. For meg var polarhunder frem til møtet med en dansk hundebok på biblioteket totalt ukjent, bortsett fra alt det negative jeg hadde hørt om noen grønlandshunder som bodde i nærheten. Fikk streng beskjed om og aldri hilse på de hundene (uavhengig av om eier var til stede). 
Motstanden hjemme var stor når jeg ønsket meg en Siberian, for sånne var jo både ville og farlige, og kom sikkert til å spise folk (sånn omtrent). Men siden jeg fikk min første etter mye bearbeiding av foreldre har jeg ikke sett meg tilbake. Siberian Husky bare er min rase. 

Så er det mange andre raser jeg kunne tenkt meg enten som maskoter, eller dersom ting skulle endre seg veldig hos oss, men foreløpig holder vi oss til en flokk Siberians :D 

Så mitt valg var nok ikke så altfor gjennomtenkt eller reflektert. Jeg kommer ikke fra noen hundefamilie, og rasehunder og alt man bør undersøke rundt var noe ingen tenkte på. Så litt flaks med fullklaff kan man vel si det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med stående fuglehunder. Mitt første kjøp som ung voksen var labrador. Impulskjøp, ingen annen tanke bak enn "SØT"; men veldig hyggelig og snill og lettrent hund. Så flaks. Min mann hadde vokst opp med spaniel, og han kjøpte for konfirmasjonspengene sine engelsk setter. Neppe gjennomtenk mtp rase-egenskaper, men det var det han ville ha. 

Da vi sammen skulle kjøpe hund var felles multiplum aktiv fuglehund, så det ble en ikke helt renraset vorsteh (75 % vorsteh). Det var full klaff fordi vi begge løp mye, og dro m ungene på lange turer i marka i helgene.  

Og det balla på seg med AH-fuhlehund og AH-SH-grønlandshund-blandinger (samt en samojed som ikke virka). 

Da helsa mi begynte å svikte engasjerte jeg meg i andre typer hundeaktivitet,  og etter dette har jeg valgt rase etter hva jeg har tenkt å bruke hunden til.  

Og jo eldre jeg har blitt jo mer kritisk har jeg blitt: utseende betyr lite; gemytt, brukegenskaper, og daglig funksjonsnivå betyr mest.  Hundene skal virke i det daglige familielivet, OG de skal kunne brukes. 

Per i dag har vi en hund jeg og datter deler på, og en som datter og ektemannen min (og datterens far) deler på. Der blir nok flere etterhvert, nøye valgt etter gemytt, sosialitet og bruksegenskaper. 

Kun EN rase er uaktuelt for meg. Jeg syns det er mye mer spennende og lærerikt å håndtere ulike raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle kjøpe min første (egne) hund, ville jeg bare ha en hund og hadde ingen tanker om hva slags hundehold jeg ville ha, hva slags pelstype eller gemytt eller noenting i det hele tatt. Så jeg "kom over" en basenjivalp som var den siste i et kull som de ikke hadde fått solgt, og kjøpte den nærmest på impuls :P Det viste seg jo heldigvis at den var perfekt for meg :D Krevde lite hjernetrim, trengte nesten bare tur og kos. Nå er jeg på min basenji nummer tre, og det er ytterst få hunderaser jeg kunne tenke meg å ha. Dog, neste gang skal jeg ha saluki. Jeg falt for dem pga utseendet :P Og de er ikke ulike basenjien på andre områder, så jeg er sikker på at den vil passe godt for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt en eneste hunderase som jeg har hatt fire hunder av så jeg har jo null erfaring med andre hunderaser og det hadde vært litt gøy å prøve ut forskjellige hunderaser. Men samtidig skal man jo ha hunden og rasen i ca kanskje 15 år så det er jo viktig å velge rett rase. Det er så mange flotte raser og det er omtrent umulig å velge en hunderase. Og hvordan kan jeg si at jeg har favoritt hunderasen som den jeg har hatt fire hunder av når jeg ikke har prøvd noen andre? Man kan gå seg vill i hunderasen jungelen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...