Gå til innhold
Hundesonen.no

Myasthenia Gravis


Eska
 Share

Recommended Posts

I sommer ble Lewis syk. Slapp og sliten av "ingenting". Det skjedde i slutten av juni og varte et par uker, veterinær fant ingenting galt. I slutten av august fikk han de samme symptomene, og igjen kom alle prøver tilbake normale (hjertet, stoffskifte, rtg av lunger, utvidet blodprøve). Siste "anfall" varte også et par uker. Siden midten av oktober frem til omtrent to uker siden har han vært helt uten symptomer, da begynte han igjen å bli sliten av å gå på tur. Han er ikke like ille nå som han var i slutten av august, men siden han ble passet av søsteren min før han kollapset er det mulig han hadde symptomer hun ikke så og at han kommer til å bli like dårlig.. 

Nå venter vi på svar på en prøve for å se om han har myasthenia gravis. Noen som har hørt om/har erfaring med sykdommen? Finner litt på nettet, men ikke mye..

Symtpomer Lewis har:
*Blir sliten av å gå på tur. Første gang jeg merket han begynte å bli slapp igjen var fordi han ble så sliten av å gå tre km langs veien at vi måtte ta bussen tilbake. Slokna helt da vi kom hjem. Puster tungt/tunga ut av munnen/skummer rundt munnen om han går i oppoverbakker.
*Var på lyder (det skjer alltid når han er syk)
*Legger seg ofte ned og ruller seg på bakken (dette er noe han liker å gjøre, men det skjer hele tiden når han har disse anfallene, spesielt om han går i oppoverbakker. Han bare må ha en pause. Går han i bånd legger han seg ned og puster tungt, har ikke så lyst til å gå videre)

Ting jeg ikke har tenkt på som sykdom før jeg leste om MG:
*Han rister seg ofte bare med bakbeina på tur. Altså, samme bevegelsen som når han rister seg etter å ha vært våt, men bare bakbeina deltar.
*Sover med øynene oppe (har han gjort fra han var valp)
*Kaster opp mat (bare av og til. Skjedde i morrest.. Forrige anfall spiste han ikke tørrfor, og om han gjorde det kom det ofte opp. Problemet forsvant på v&h)

Og om noen har andre forslag til hva som kan sjekkes tas det i mot med takk.. håper jo det ikke er MG men hadde vært greit å få svar på hva som er galt. Han skal jo ikke være sånn :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer at jeg har hatt en hund med MG. I tillegg kjenner et par til som har hatt hund med samme diagnose, og enda fler har kontaktet meg idet deres hund har fått diagnosen.
Det er nok umulig å si om din Lewis har MG bare basert på symptomene (det finnes så mange sykdommer medlignende diffuse symptomer), så det vil ikke bli klart før testresultatene kommer. Jeg har skrevet kort om sykdommen her. Der finnes også en del lenker som jeg fant aktuelle da jeg skrev teksten. Jeg har dessverre ikke fulgt med på evt.utvikling i behandlingstilbud osv, men regner med at det ikke har skjedd så mye.Dersom du har spørsmål, må du gjerne ta kontakt enten på PM her eller via mailadressen i bloggen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...