Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I sommer ble Lewis syk. Slapp og sliten av "ingenting". Det skjedde i slutten av juni og varte et par uker, veterinær fant ingenting galt. I slutten av august fikk han de samme symptomene, og igjen kom alle prøver tilbake normale (hjertet, stoffskifte, rtg av lunger, utvidet blodprøve). Siste "anfall" varte også et par uker. Siden midten av oktober frem til omtrent to uker siden har han vært helt uten symptomer, da begynte han igjen å bli sliten av å gå på tur. Han er ikke like ille nå som han var i slutten av august, men siden han ble passet av søsteren min før han kollapset er det mulig han hadde symptomer hun ikke så og at han kommer til å bli like dårlig.. 

Nå venter vi på svar på en prøve for å se om han har myasthenia gravis. Noen som har hørt om/har erfaring med sykdommen? Finner litt på nettet, men ikke mye..

Symtpomer Lewis har:
*Blir sliten av å gå på tur. Første gang jeg merket han begynte å bli slapp igjen var fordi han ble så sliten av å gå tre km langs veien at vi måtte ta bussen tilbake. Slokna helt da vi kom hjem. Puster tungt/tunga ut av munnen/skummer rundt munnen om han går i oppoverbakker.
*Var på lyder (det skjer alltid når han er syk)
*Legger seg ofte ned og ruller seg på bakken (dette er noe han liker å gjøre, men det skjer hele tiden når han har disse anfallene, spesielt om han går i oppoverbakker. Han bare må ha en pause. Går han i bånd legger han seg ned og puster tungt, har ikke så lyst til å gå videre)

Ting jeg ikke har tenkt på som sykdom før jeg leste om MG:
*Han rister seg ofte bare med bakbeina på tur. Altså, samme bevegelsen som når han rister seg etter å ha vært våt, men bare bakbeina deltar.
*Sover med øynene oppe (har han gjort fra han var valp)
*Kaster opp mat (bare av og til. Skjedde i morrest.. Forrige anfall spiste han ikke tørrfor, og om han gjorde det kom det ofte opp. Problemet forsvant på v&h)

Og om noen har andre forslag til hva som kan sjekkes tas det i mot med takk.. håper jo det ikke er MG men hadde vært greit å få svar på hva som er galt. Han skal jo ikke være sånn :icon_cry:

Skrevet

Det stemmer at jeg har hatt en hund med MG. I tillegg kjenner et par til som har hatt hund med samme diagnose, og enda fler har kontaktet meg idet deres hund har fått diagnosen.
Det er nok umulig å si om din Lewis har MG bare basert på symptomene (det finnes så mange sykdommer medlignende diffuse symptomer), så det vil ikke bli klart før testresultatene kommer. Jeg har skrevet kort om sykdommen her. Der finnes også en del lenker som jeg fant aktuelle da jeg skrev teksten. Jeg har dessverre ikke fulgt med på evt.utvikling i behandlingstilbud osv, men regner med at det ikke har skjedd så mye.Dersom du har spørsmål, må du gjerne ta kontakt enten på PM her eller via mailadressen i bloggen :-)

  • 10 months later...
Skrevet

Lenge siden det ble skrevet i denne tråden, men kom over den når jeg søkte på MG på forumet. Var det dét han hadde @Eska? Hunden min har mange like symptomer og i tillegg noe vi tror er Thymom (svulst ved/på hjertet som kan føre til MG). 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...