Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mørkredd"


Kristiin
 Share

Recommended Posts

Okey, jeg mener ganske bestemt at hunden min er mørkredd, og det synes jeg ikke er noe trivelig for hennes del ,i og med at vi har en mørk tid i vente. 

I fjor vinter ble ble hun skremt opp og jagd av fremmede hunder, som kom busende ut fra "ingenting" 3 ganger. Hun ble så redd at hun stengte ut alt og bare løp. Før dette var ikke mørket noe problem, men henger enda i et år etter nå. 

Feks. Om sommeren slipper jeg henne ut i hagen på sommeren, hun rusler ut og tisser. Når det er mørk ut, står hun å bjeffer til mørket. 

På tur, går det greit nok om vi rører oss og ingen kommer plutselig på. Blir vi stillestående blir hun veldig engstelig.. Klenger, stirrer rundt seg, halen går ned, klar til å flykte, særlig om noen andre hunder "tror de ser noe". 

Om vi kan møte på noen tørr jeg ikke ha hennes løs, hun kan bli så redd at hun flykter som en hodeløs kylling. 

Går det ann å trene dette bedre? Hvordan? Tips? Synes det er så kjedelig for henne å være engstelig for mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har vært "mørkeredde". Det har gått over. Ene dachsen min var tydelig ukomfortabel ute alene i mørket fram til kanskje to års alder. Så gikk det over. Hygenen hadde null søk i mørket som valp/unghund. Etter en del drev som gikk over fra dag til kveld, så kom hun over det, og er komfortabel uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Er det Briard blandingen? (Mulig jeg husker feil person her nå)

Men de har vel hatt noe greier med mørkesyn. Eller husker jeg feil nå. @Siri 

Briard har hatt en sykdom som kalles nattblindhet, men det er en recessiv sykdom som aldri har vært påvist i Norge heldigvis :). Jeg antar dog at dette gjelder pyrren?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker samme om staffen her, han har ikke hatt noen kjipe episoder, og han har ikke vært "nok mørkredd" til at jeg ennå tenker veldig på det, men mistenker. Han virker redd fra tid til annen, og det skjer kun i mørket.

Tenker jo umiddelbart at eksponering er viktig, holde seg rolig selv, trene litt i mørket (trening på øvelser gir jo mestring og selvtillit)....

Ellers lurer jeg på å sjekke synet til min. Dessverre så har det blitt sånn at jeg selv ser dårligere i mørket, og jeg føler meg jo mer utrygg da, selv om jeg egentlig ikke føler meg så veldig utrygg. Kanskje min opplever det samme, eller kanskje han bare føler at jeg er dårligere til syns....? Min er passert 5 år, ikke opplevd det særlig med han tidligere. Men, han har vært vant til å gå med sin "bror" i 3 år, så kanskje det har noe med saken å gjøre...

Poenget er vel at årsakene kan være mange, men jeg er absolutt enig i at det ikke er særlig å se hunden sin være redd. Håper det kommer flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er bare 1,5 år - og dermed bare halvåret de gangene hun ble skremt. 

Jeg også tenker at det er veldig fint for å få gode opplevelser i mørket, der vi går med andre hunder som ikke enser mørket. Problemet er vell størst når vi stopper opp, pause/tenne bål/griller. Hun bryr seg ikke like mye når vi er med andre hunder, og beveger oss, så lenge ingen av de andre "gjør noe ut av seg". På den forutsetning at vi ikke møter andre dyr/mennesker, eller noe tusler uti skogen :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også ekstra skeptisk i mørket. Skygger, bevegelser, mennesker, hunder osv. Han er jo fryktaggressiv ovenfor andre hunder i utgangspunktet, og mistenker han føler han har mindre kontroll over omgivelsene når det er mørkt, og dermed blir mer redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er noe godt råd, kan kun skrive ut i fra hva jeg selv hadde tenkt - jeg tror ikke jeg ville hengt meg så opp i det om hunden er 1,5 år, de gjør og får for seg så mye rart i den alderen. Så da er det kanskje bedre å bare late som ingenting....? Mine hadde i alle fall en del episoden jeg tilla spøkelsesalder på den tiden ;) Uansett, lykke til :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...