Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron eller Rottweiler?


Renate Karlsen
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har planer om å skaffe meg en valp til sommeren, og har kommet meg frem til at jeg enten skal skaffe meg en Beauceron eller en Rottweiler. Men står i stampe om hvilken av dem jeg skal satse på. 

Er det noen som har erfaringen med en eller begge disse rasene som kunne ha fortalt meg både positive og negative sider med den! Og gjerne anbefale noen oppdrettere hvis dere har mulighet. 

 

Tusen takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha sett på ei snerten tispe av jaktgolden eller jaktlabbis jeg til redningshund  

Det går i perioder. Noen perioder er kelpien kjempefæl å ha, så har belger vært monsterhunder, så har aussien vært forferdelig. Så har standardsvaret vært boxer og jaktretriever, så gikk det over til

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange go

45 minutter siden, Renate Karlsen skrev:

Jeg har planer om å være ganske aktiv med hunden og i konkurranser. Jeg har lyst å få til utstilling og agility, samtidig som jeg har et mål om redningshund og terapihund. 

Rottweileren er nok en for tung rase til å kunne hevde seg noe særlig i agility.. beauceron er muligens ikke en rase som hevder seg heller pga størrelsen.. rottweiler er mye brukt i nrh.. har du noen erfaring med hundesport fra før? 

Ambolt eller knertebo er to oppdrettere på rottis som har levert noe som du ser etter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Artemis skrev:

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Agility er ikke noe eg har store mål om å konkurrere på høye nivåer med, det er mer for aktivisering og morro. Men det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøvd seg på å ta bronsemerke i agility. 

 

Hovedmålet mitt er terapihund og redningshund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Tusen takk for gode tips :) Har ikke så veldig lyst på tispe egentlig, men har du noen gode forslag til ulike raser? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Tusen takk for mye god informasjon og etter det du forteller så er dem rasen gjerne ikke noe for meg allikavel. Det finnes jo alltid unntak i de ulike rasene, men eg vil ikke utsette hunden for noe den ikke er "laget" for å gjøre heller. Det blir ikke optimalt for hunden og itillegg ekstra stress på mine skuldre. 

 

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Renate Karlsen skrev:

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Jeg kjenner ei som har Labrador og Schäfer som trener i NRH også. Ellers så er Border Collie hunder som virkelig utmerker seg i agility og i LP, men de er jo kjent for å være arbeidsnarkomane så personlig vil jeg ikke anbefale det til noen som ikke har VELDIG mye tid til dem. 

Du kan se nærmere på dem, men jeg vet ikke nok om deg til å si at det er rasen du bør gå for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ellers kan jeg legge til at Beauceron blir det du selv gjør dem til. 
Men skal du ha en som er i streng militærstil type lydig så er det veldig mye arbeid. Foretrekker selv at personligheten viser litt gjennom. 

Belgere blir jo mer og mer brukt i forskjellige grener. Det kan også være noe å se nærmere på kanskje? Har ikke førstehånds kjennskap til dem heller, men det bare slo meg her og nå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk
 

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Greit å vite til en senere anledning om ikke annet :)

3 minutter siden, enna skrev:

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Enig med deg her. Jeg tror uansett man må finne ut hva slags type hund man trives med. Det er stor forskjell på en retriever og en bruksschäfer. Begge har jo god motor, men man skal jo leve med de i hverdagen også. Retrieverne er nok en hel del enklere å ha enn en schäfer i hverdagen, og da tenker jeg ikke på aktivitetsnivå.

Og enig, det krever mye tid, penger og trening over flere år for å få fram en redningshund, så det er noe TS absolutt bør tenke seg om på både en og to og tre ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

Jeg har en golden/labrador fra før av og jeg har helst lyst på noe som ikke er retriver. Jeg kjenner retriver , og vil itillegg utive kompetansen og ferdighetene mine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er har skrevet tidligere er att hovedmålet mitt er altså terapihund og redningshund, men har også lyst å drive med utstilling. Eg trenger ikke noe agility/LP hund, det har eg egentlig bare lyst å gjøre for aktivisering og morro med hunden. 

 

Så forslag som border collie og belgisk er ikke aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Det aller viktigste for meg er da terapihund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

Det finnes flere eksempler på rottweilere som er både redningshunder og terapi-/besøkshunder. Jeg kjenner ikke til avl på rottweiler overhodet, men det må da finnes oppdrettere som fokuserer på bruksegenskaper (hvor hannene ikke er så kraftige og store)? Evt. Sverige.

Det samme tenker eg! Hvis det er rottweiler eg havner på så velger eg selvfølgelig en oppdretter som fokuserer på brukshundegenskaper og med linjer derfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange av de hundene som er meget aktive blir evt terapihunder når de er eldre, og blir det på lydighet. (jeg sier ikke alle, men veldig mange).  Så da er spørsmålet hvilken ende vil man begynne i, og hva er viktigst? 

En tanke er også at veldig mange eldre og landsmenn hvor vakthunder er normalt er redd raser som rottis, schaferhund, malle, store raser o.l. så det er også noe man må vurdere når man får seg en rase med tanke på terapihund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og jeg tenker at dersom hovedmålet er terapihund, så er neppe rottweiler noe du bør velge. I alle fall ikke en som er avlet på bruksegenskaper, det blir altfor mye hund rett og slett.

Hva med springer spaniel, engelsk eller welsh? Super som redningshund, super som utstillingshund, super til lp/agility både på hobby og konkurransenivå - og helt midt i blinken som terapihund.

Hva slags treningserfarng har du med hunden du har nå? Det er jo også en vesentlig greie. Det er fint å ha mål osv., men det er også viktig å tenke hvilke begrensninger man selv har i forhold til tid, erfaring osv.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...