Gå til innhold
Hundesonen.no

En regnfull dag på hundemøte (bilder)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

men er det Hera som er oppe til venstre på bildet for hunde sonen...?

den hunden har samme ansikts trekk som Hera...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

sitter med mye dokumentasjon på rasens splittelse av philipp gruning som var en av de som overtok ansvaret for at Dobermann ble anerkjent som rase etter at karl fredrich louis dobermann døde.

man kan med stor sikkerhet si at rasen fra 1910 og utover har blitt delt litt opp.

det er mange oppdettere fra 1910 og utover som har bruk de forskjellige rasene for å få en standard de var fornøyd med.

man kan og med sikkerhet si at det er to typer Dobermann, den med mye dobermann pinscher/terrier å den med dobermann og greyhaund. dette viser seg serdeles i hodeform,lengde på snute, brystkasse,høyde.

dette betyr ikke at det er to typer dobermann men at de er avlet ut fra litt forsjellige hunder opp gjennom tiden.

man skal huske på at den rasen vi ha nå er ikke den rasen som bla annerkjent 1890.

standard mål er samme som tilbake ti 1900 men rasen da var enda ikke satt selv om den var anerkjent.

oppdrettere rundt om brukte de hunder som de ville bruke endten med mye terrier/pinscher blod eller med dobermann greyhound.

min er 9 måner og 75 høy. (litt for høy ja), tror ikke det er mye terrier i han nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasens historie sier at omkring 1900 begynte så smått dobberen å ta form slik Lois ville..Otto Goeller var en av de første oppdretterene av rasen,og var med på å få den godkjent. Da var den kjent som thuringer Pinsher,og fargene var ennå ubestemmelig sort med helt lyse tegninger.Det som gjorde den populær,var dens gemytt. Tøff,høyt mot og grei størrelse på.Dobberens debut i utstillingsringen kom i 1901 - troll von thuringen het hunden. Så, i 1905 kom det flere oppdrettere i holland fordi rasen økte i popularitet der og. Dhr.Van de Hurk samlet vel 4 andre og startet den nederlandske dobermann klubben..den tok først fart i 1906,når deres første klubblad kom ut (tregere enn NDK disse her...hihih)..tilbake til Goeller, så var hans kennelnavn"von Thyringen", og en annen som skal nevnes er Goswin Tishler, hvis kennelnavn var "von Grønland". Vanskeligheten med rasens historie er at samme hund figurerer med forskjellige navn, den kan også ha skiftet sitt kennelnavn. Noe av det viktigste i rasens historie skjedde i 1898, dab.l.a hundene "Greif" og Belling" ble født. Derifra gikk det raskt å få frem dagens dobermann, fordi disse to hadde så sterke arveegenskaper. Den første erkjente og betydeligste hannen fra dem var "Hellegraf von Thyringen" f. i 1904. Hans sønn "Edelblut von Ilm Athene" ble så far til "Prinz Modem von Ilm Athene" - derifra stammer et dusinvis verdifulle avlslinjer fra..

Du kan se bilder her...

Dobermann historie

Legg også merke til diskvalifiserende feil på rasen hvor en av dem er høyd. Avvik på 2 cm eller mer er en diskvalifiserende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se på bildene. :) Ser de eldste har mer buet brystkasse og lange bein. Og etterhvert frem til 1960-70 blir de kraftigere og mister den tydelige buete brystkassen. hihi arti ;) Fine bilder

Ja det var flott bilder,, :P Kiefher var mest lik denne-->Baron Bryan vom Harro's Berg :P

Å Santo er lik denne-->>Ferry v. Rauhfelsen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...