Gå til innhold
Hundesonen.no

Støtt operasjonen til lille Ellie


Nova Scotia
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Ellie er en Nova Scotia Duck Tolling Retriever. Hun fikk diagnosen intrahepatisk shunt når hun var 15 uker gammel. For en forlenget livskvalitet trenger hun operasjon som utføres av spesialiser i Sverige. Prisen på operasjon er satt til 60.000 SEK, og store deler av forsikringen til Ellie er brukt på diagnostisering. Ellie håper på støtte!

Gå inn på lenken og støtt Ellie :)

https://www.frunder.no/frund/3634

13667978_10153655637217051_1973244296013355095_o.jpg

13679903_10153610003232051_1628837443479282185_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle støttet noe sånt så ville jeg visst en god del mer før jeg ga noe penger. Hvor gammel er hun? Hvordan har de greid å bruke all forsikringsdekningen på diagnostisering før hunden var 15 uker?  Hvordan lever hun nå? Hvordan er prognosene?

Vi vil selvfølgelig alle at hundene våre skal leve best og lengst mulig, men jeg vil ihvertfall vite om det betyr at hunden kanskje lever i to år til, eller et normalt livsløp. Og hvor mye etterbehandling hunden må leve med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, simira skrev:

Hvis jeg skulle støttet noe sånt så ville jeg visst en god del mer før jeg ga noe penger. Hvor gammel er hun? Hvordan har de greid å bruke all forsikringsdekningen på diagnostisering før hunden var 15 uker?  Hvordan lever hun nå? Hvordan er prognosene?

Vi vil selvfølgelig alle at hundene våre skal leve best og lengst mulig, men jeg vil ihvertfall vite om det betyr at hunden kanskje lever i to år til, eller et normalt livsløp. Og hvor mye etterbehandling hunden må leve med.

 

Var ikke vanskelig å finne ut mer om saken altså :P 

https://www.facebook.com/ellie4surgery/?pnref=story

 

14524950_1822331531385648_67489443674857

 

"Forsikringen dekker alt, men desverre så ble mesteparten av forsikringen hennes brukt til diagnostisering. Forsikringen vår er i Agria og vi kjøpte nest dyreste på 30.000, noe vi trodde skulle være nok, den skal økes til 60.000 i april 2017. Det kostet med bilder, blodprøver, urinprøver og intensivopphold. Vi har heldigvis kjøpesummen og litt til av forsikringen igjen "

(alt ligger åpent på fb-siden)

 

Jeg lurer nå mest på hvor hunden er fra og om oppdretter vil ta høyde for dette videre i avlen? Håper det! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg er ikke på facebook og har ikke sett noen link dit heller. ;) (før du postet den nå)

 

Nix, derfor jeg googla navn på eier og fant alt dette liggende offentlig tilgjengelig både for de med og uten fb! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter til Ellie. Hun fyller 8mnd i morgen, og lever foreløpig greit på medisiner og diettfôr. Dog er ikke dette noen varig løsning, og Ellie har fått dato for operasjon 1.desember. 

Vi er helt overveldet over støtten folk har utvist. De er nå oppe i over 28 000kr.

Jeg har selvsagt satt avlsstopp på mor (hennes eneste kull) og kullsøsken vil ikke gå i avl før vi evt. vet mer.

Bannasch Laboratory jobber for å finne dna-test mot dette, og mener de er nær ved å avdekke genet. Prøver fra Ellie og slekta vil selvsagt sendes dit i håp om at vi kan bidra til å få gentesten som kan være med på å sørge for at ingen flere behøver rammes av dette.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, trist å se at tolleren rammes av enda en (sannsynlig) arvelig sykdom, synes den rasen virkelig har fått nok nå...

Håper dere finner en varig løsning for Ellie og en god DNA test for å kunne påvise det.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Bjornal skrev:

Uff, trist å se at tolleren rammes av enda en (sannsynlig) arvelig sykdom, synes den rasen virkelig har fått nok nå...

Håper dere finner en varig løsning for Ellie og en god DNA test for å kunne påvise det.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette er uhyre sjeldent - såvidt meg bekjent er det kun to andre tollere (de var kullsøsken) som har vært diagnostisert med dette i Norge. Men ja, det har vært en utrolig tøff runde, så vi krysser alt som krysses kan for at de finner dna-testen. I mellomtiden er vi veldig glad for at ekspertene kommer fra USA til Sverige og lærer bort teknikken så flere hunder med tiden kan reddes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helene skrev:

Jeg er oppdretter til Ellie. Hun fyller 8mnd i morgen, og lever foreløpig greit på medisiner og diettfôr. Dog er ikke dette noen varig løsning, og Ellie har fått dato for operasjon 1.desember. 

Vi er helt overveldet over støtten folk har utvist. De er nå oppe i over 28 000kr.

Jeg har selvsagt satt avlsstopp på mor (hennes eneste kull) og kullsøsken vil ikke gå i avl før vi evt. vet mer.

Bannasch Laboratory jobber for å finne dna-test mot dette, og mener de er nær ved å avdekke genet. Prøver fra Ellie og slekta vil selvsagt sendes dit i håp om at vi kan bidra til å få gentesten som kan være med på å sørge for at ingen flere behøver rammes av dette.

 

Der kan man se! Flinke folk og oppdretter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...