Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og aktivtet + hundene går ikke overens


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, sniffsniff skrev:

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Sitat

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sniffsniff skrev:

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7. oktober 2016 at 8:44 AM, Sprettballen skrev:

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Det virker som at det begynner å gå seg til litt her også. Valpen har blitt flinkere til å holde litt avstand til gamla, og gamla har skjønt at valpen ikke er ute etter å ta henne hver gang hun nærmer seg. :D 

 

På 7. oktober 2016 at 10:45 AM, Caroline skrev:

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Prøver å variere med turer, lek ute, litt trening osv. Men jeg kan nok bli enda flinkere til å ta henne med på nye steder! Også er det nok lurt som du sier å venne de til at noen dager skjer det mye, og andre dager er rolige. 

Men hun slapper lite av inne, med mindre hun sover. Hun rusler rundt, stjeler ting, prøver å leke med de andre hundene, osv. Jeg leker ikke med henne inne, men hun har gnagebein og tyggeleker som hun får holde på med. Er dette noe som går seg til når hun blir eldre tror dere, at hun kan kose seg og slappe av litt mer?

Jeg har prøvd å gi henne mer mosjon siden sist, men det ser ikke ut som at det gjør så stor forskjell. I går var vi ute i over en time, i tillegg til at hun lekte og herjet med en annen valp. Hun var tydelig sliten, men når vi kom inn ville hun likevel ikke slå seg til ro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...