Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og aktivtet + hundene går ikke overens


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, sniffsniff skrev:

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Sitat

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sniffsniff skrev:

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7. oktober 2016 at 8:44 AM, Sprettballen skrev:

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Det virker som at det begynner å gå seg til litt her også. Valpen har blitt flinkere til å holde litt avstand til gamla, og gamla har skjønt at valpen ikke er ute etter å ta henne hver gang hun nærmer seg. :D 

 

På 7. oktober 2016 at 10:45 AM, Caroline skrev:

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Prøver å variere med turer, lek ute, litt trening osv. Men jeg kan nok bli enda flinkere til å ta henne med på nye steder! Også er det nok lurt som du sier å venne de til at noen dager skjer det mye, og andre dager er rolige. 

Men hun slapper lite av inne, med mindre hun sover. Hun rusler rundt, stjeler ting, prøver å leke med de andre hundene, osv. Jeg leker ikke med henne inne, men hun har gnagebein og tyggeleker som hun får holde på med. Er dette noe som går seg til når hun blir eldre tror dere, at hun kan kose seg og slappe av litt mer?

Jeg har prøvd å gi henne mer mosjon siden sist, men det ser ikke ut som at det gjør så stor forskjell. I går var vi ute i over en time, i tillegg til at hun lekte og herjet med en annen valp. Hun var tydelig sliten, men når vi kom inn ville hun likevel ikke slå seg til ro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...