Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive hunden min?


MartineW
 Share

Recommended Posts

Jeg har en fransk bulldog hann, 2 år gammel. Han er glad i og fungerer godt med andre hunder, og mennesker til en viss grad. Han har alltid hatt et sterkt ressursforsvar, og har siden han var 3 mnd glefset hvis noen har nærmet seg ting han har fått tak i (flaskekorker, papirbiter, mat som faller på gulvet etc). Hans egen mat og egne leker har aldri vært et problem, jeg kan stikke hendene inn i munnen hans for å ta lekene hans, det går fint.

Etter hvert har han også glefset og bitt i andre situasjoner. For eksempel en gang på kjøkkenet, hvor jeg skulle åpne ovnsdøren og syntes hunden var for nærme, satte jeg frem foten for å hindre ham. Da bet han meg i foten. Ikke en alvorlig skade, men jeg fikk en liten flenge og begynte å blø.

Denne uken ble han passet av et familiemedlem som har passet ham mange ganger før, og kjenner til adferden hans. Hun prøvde å ta på ham selen før de skulle ut, og da glefset han etter henne. Dagen etter glefset han etter og bet i føttene/skoene til naboen hennes. I dag tidlig glefset han etter mannen min da han skulle ta på selen.

Å klippe klør er også et problem, han glefser og biter. Vi har filt klørene med elektrisk fil, det går helt fint. Veterinærbesøk krever fire hender, to som holder foran og to som holder bak, mens veterinæren gir sedering. Han glefser når veterinæren prøver å lytte på ham. Den som holder foran må ha lange hansker for å ikke bli bitt. Vi har selvfølgelig vurdert om han har vondt et sted, men har lagt denne tanken fra oss.

Spørsmålet nå blir jo om han burde avlives. Jeg syns det er veldig trist å tenke på, men han reagerer jo med glefsing på alt han syns er ubehagelig.. Jeg har tenkt på det en god stund nå, men vil gjerne høre andres mening før jeg gjør noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er foreldrene og søsknene til denne hunden?

Min umiddelbare tanke er at denne hunden enten har veldig vondt/stort ubehag et sted, eller en adferd som har blitt håndtert feil eller forsterket på en eller annen måte fra tidlig alder. Nå har adferden uansett vært der i så lang tid at det kan være vanskelig å se hva som er hva.

Men jeg tenker ihvertfall i første omgang en grundig utredning, og så hjelp av noen til å se på adferden til hunden (og dere!)  hjemme og gi råd om hvordan dere kan jobbe med dette. Har dere gjort noe for å jobbe med det fra da han begynte med det, eller bare levd med det?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en som glefser og gjør utfall om han ikke liker noe. Veldig ubehagelig og stort sett veldig uforutsigbart, da han f.eks fint kan klappes på låret én dag, mens den neste dagen spinner han rundt for å "ta" oss når vi klapper samme sted. Om vi skulle være så uheldig å komme borti ham med benet, har vi en snerrende, gal hund rundt anklene i noen sekunder før han gir seg.

Han er både gjennomrøntget og gjennomklemt på uten å finne noe fysisk galt. Har noen få ganger klart å ta tak i ham når han gjør sånt, han smetter stort sett unna, men da blokker han fullstendig ut og alt blir enda verre. Og da synker jo ikke "straffen" inn. 

Hadde dette vært en stor hund hadde jeg ikke maktet eller tørt å ha ham, da jeg aldri kan stole på ham.

Han har selvfølgelig noen fine sider også, men de blir fort overskygget av denne oppførselen.

Han har hittil ikke bitt noen. Men jeg er redd den dagen kommer?. 

Dette er en hund som aldri noen gang har opplevd noen form for skremsel/vold. Han har vært "rar" siden han kom i hus 8 uker gammel. 

Dårlig med råd fra denne kanten, dessverre.

Han har også en del ressursforsvar av mat og godbiter. Men det er verst ovenfor katten.

 

Endret av SAGA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...