Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en mittelspitz hannhund på 1,5 år. Vi fikk han fra kennel som driver oppdrett på mittelspitz da han var valp, 8-10 uker.
Når vi er ute så bjeffer og knurrer han på alt av mennesker, sykler, andre hunder osv.
Han er med andre ord litt vanskelig å ha med å gjøre og han høres aggressiv ut.
Han vil ikke bli hilst på og han går ikke bort til andre hunder. Han er veldig skeptisk og redd. 
Han ble sosialisert med både mennesker og dyr da han var valp og gikk uten bånd når vi var ute på turer uten problemer. Vi vet ikke hva det er som har gjort han slik.
Men nå begynner han å bli en jobb å ha med å gjøre. Vi klarer ikke klippe klørne hans uten at han blir redd og sint og derfor glefser etter hendene våre.
Vi har prøvd å la han gå uten bånd igjen, men det nytter ikke. Vi har prøvd godtebit metoden, forskjellige måter å snakke på/oppføre oss på når han gjør noe galt, enkle repetisjoner og det meste. Jeg har prøvd å lese meg frem til en del, men er ikke lett å finne særlig om rasen. Føles ut som vi har prøvd alt.

Vi har også en yorkie som er lydig, kan helt fint gå uten bånd når vi er på både små tisseturer og lengre skogsturer og har aldri vært et problem.

Jeg forstår rett og slett ikke hva vi skal gjøre lenger. 
Jeg elsker vovvene mine over alt på jord, så dette er veldig vondt! :(

Noen som har erfaring?
Tips og råd til hva vi kan gjøre??

På forhånd takk!

Skrevet

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

Skrevet
1 time siden, marim skrev:

Jeg har også hatt, og har fortsatt litt problemer med dette med bjeffing og knurring på andre mennesker på tur. Spesielt når vi møter syklister og andre som går med hundene sine.

Vi har slitt med dette helt siden vi fikk han for snart et år siden. Har prøvd alt mulig egentlig, alt fra kjefte på han når han bjeffer, gi masse godbiter, sette oss ned med han og kose mens det kommer andre forbi. Det som fungerte best til slutt, var å bare holde båndet slik at hunden går vedsiden av meg, og gå rett forbi de vi møter. Bjeffet han, så overså jeg det. Var han flink fikk han godbit.

Dette fungerte til en viss grad, noen ganger var han kjempeflink, andre ganger ikke.

For et par uker siden kjøpte jeg meg en bok som heter 100% positiv hverdagslydighet. Nå har han ikke bjeffet på noen vi har møtt på tur på flere dager.

Jeg har trent på kontakt. Har lært han at når jeg plystrer, skal han oppsøke meg, og da får han godbit. De par siste dagene, har han ikke brydd seg om menneskene vi har møtt. Om jeg ser han begynner å bli oppmerksom på de vi møter, plystrer jeg og han får godbiter mens vi går forbi personene. Fungerer utrolig bra for oss i allefall!

Anbefaler deg å lese den boken jeg nevnte, den har hjulpet meg masse angående bjeffing på tur. :)

Du trenger heller ikke å la andre mennesker hilse på han når dere går tur. Om han er redd/skeptisk for fremmede mennesker sånn som vår, vil det bare være skremmende for hunden. Det er jo også mest sannsynlig derfor den bjeffer også, fordi han er redd. Om han da kommer i en situasjon hvor han blir nødt til å hilse på de, kan det bare gjøre situasjonen verre og han vil da i hvertfall ikke slutte å bjeffe.

Jeg får forresten heller ikke klipt klørne på vår, da ender det med at han biter oss. Så hver gang han skal klippe klørne, må vi til dyrlegen så han får sove mens det klippes. Kjipt, og dyrt.. Men sånn er det nå. :P

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Skrevet

Han er jo også i sin andre kjønnsmodning nå, og da kan det komme frem noen mindre trivelige trekk. Jeg vil egentlig anbefale deg å kontakte noen som kan hjelpe dere med atferd og trening, slik at dere får hjelp uten at dere må lese dere opp på alt selv.

Skrevet
2 timer siden, Charliee skrev:

TUSEN TUSEN TAKK for svar!!

Den skal jeg kjøpe og dette skal definitivt prøves! 

Igjen, tusen takk, nå føler jeg meg litt reddet her!:D
Ha en god kveld!

Godt å høre ?

Som de andre skriver under her, kan det også være lurt å kontakte en atferdsterapeut også. Vi gjorde det noen mnd etter vi tok over hunden vår, som viste seg å være en del agressiv. Vi sleit med at han bet og utagerte ofte. Etter at hun var hos oss har han ikke bitt på flere mnd. Det reddet oss rett og slett. 

Og etter jeg begynte å lese boken 100% hverdagslydighet og i tillegg anvender noe av det vi lærte av terapeuten, går det mye bedre. Bare små ting som henger igjen som vi fortsatt må jobbe med. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
    • Hei. Tispa har nå en jursvult også må fjerne livmor for så minske risikoen for at det blir mer senere tid samt svulsten så klart. Ho hatt innbilt svangerskap og er 10år også 2 måneder så og si akkurat når operasjonen skjer nå pluss veldig sprek for alderen sin. Jeg lurer kun på råd også tips for så gjøre alt best mulig for tispen etter operasjon da jeg også har en valp på 4 mnd og vil gjøre ting best mulig for begge parter. Vurderer la vennen min passe valpen hos seg med 2 andre hunder så får valpen sosiale med andre hunder også får tispen fred fra valpen i kritiske perioden så litt spørsmålet blir dermed hvor lenge bør jeg holde valpen hos vennen min for at tispen skal få ro? Og hvordan bør jeg gjøre gode plasser for tispen som ikke er vært mye i bur før slik at ho får slappet av tiden etter operasjon? 
    • Det kommer an på vekten til hunden, ikke alderen. Men det gir mening, Acana er mer rent kjøtt og mer energieffektivt så hunden får mer næring ut av mindre mengde.
    • Hvor mange gram skal valp på 4 mnd ha på acana? Får ikke 120g til å stemme når han skal ha 160g på andre merker? Vi holder på å bytte fra monster til acana. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...