Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en golden valp som absolutt skal hilse på ALLE folk på tur, vet at rasen er ekstremt sosial og glad i mennesker,

men det er vanskelig ute på tur der det er smalt og vi må gå forbi folk, og hun hopper opp.

Det hjelper heller ikke at folk skal absolutt bort å hilse, uten å spørre om lov..

Har prøvd å avlede med godbit/leker, men det hjelper ikke når den ultimate belønningen er å få hilse på andre folk.

Har dere noen tips på hva man kan gjøre med dette. Vi trener masse kontakt, og hun er flink hjemme, men ute blant folk, ikke så flink.

Hun er straks 4 mnd og det er sikkert litt tidlig enda å forvente så mye?

Skrevet

Aldri for tidlig å trene på dette :) Du har skaffet deg en rase som anses som veldig uskyldig og vennlig, så det er ikke rart folk kommer bort for å hilse. Du bør øve på å nekte folk det. Videre bør du øve på å ha avstand, samt holde valpen inntil deg. Jo flere ganger hun får muligheten til å hoppe opp på folk, jo verre blir det i fremtiden.

Håper noen andre har bedre - mer håndfaste tips - til deg. Det er ikke lett dette, med hund som syns hilsing er det beste i verden, men mye jobbing i tidlig fase gjør resten av hundelivet enklere, både for deg og hunden.

  • Like 3
Skrevet

Jeg leste først "alt for tidlig å trene på dette", og skulle til å protestere. Jeg er altså enig med ovennevnte. Det er tidlig å forvente mye, ja, men aldri for tidlig å jobbe med det.

Jobb mye med kontakt og få inn en god sitt, inne, hjemme i hagen, og kjente steder uten forstyrrelser. Når dere er på tur, så lag så mye avstand du har mulighet til, om du må gå inn i innkjørsler eller snu litt for å unngå folk, så javel. Så lenge du greier å prøv å ha hunden i sitt mot deg og hold en godbit foran. Når hunden mister kontakten så holder du bare igjen hunden og går fort forbi forstyrrelsene, og jobber litt med kontakt igjen etterpå. Noen ganger greier man såklart ikke å unngå kontakt, neivel, så tapte du den gangen. Etter en million repetisjoner begynner det å bli en vane, selv om hun fortsatt har veldig lyst til å hilse på folk.

Skrevet

Det går greit på avstand, men på turstier, fortau og lignende så er det et problem at hun hopper opp. Da prøver jeg å vende henne mot meg, holde båndet så kort som mulig og har henne i sitt, men hun hopper likevel. Så dette er noe vi må jobbe med. Må prøve å finne en godbit som er utrolig fristende ;)

Skrevet

Passeringer bør du starte med litt på avstand. Jeg går fortsatt et lite stykke fra stien og får Sjef ned i sitt og holder på oppmerksomheten hans når vi møter hunder. En periode gikk det knirkefritt å passere i bevegelse, men så kom hormonene, og vi har måttet gå et lite skritt tilbake igjen. 

Ikke la valpen hilse på folk uten at den er rolig. Det er ikke stress og mas som skal belønnes med oppmerksomhet og hilsing, det er roen. 
Men ta det litt etter litt. Ikke forvent store resultater med en gang, men start i det små og jobb deg oppover. Dette går så fint at :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...