Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer - eller andre forslag?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei!

Min kusine og kjæresten har tenkt å få seg hund, muligens til neste år. De spurte meg om råd. Kusinen min er oppvokst med engelsk setter, og ønsker seg egentlig dette eller gordon setter, men typen er skeptisk til jakthund da de ikke skal jakte, i allefall ikke enda. Så kusinen min spure om jeg kom på noen litt roligere raser, men likevel ikke helt i andre enden fra setter. 

Mine forslag var springer spaniel, hvor da welshen falt mest i smak pga kortere pels på ørene, og mer moderat pels. Det var bare de første jeg kom på som muligens kan passe, så jeg foreslo det, da mitt inntrykk er at de er sporty hunder uten å være så ville som settere, og enkle og sosiale allroundhunder. Kanskje de kan trene litt jakt senere om interessen dukker opp (kusinen er oppvokst med engelsk setter aktivt brukt i jakt).

Men vil noen her fortelle mer om welsh springer spaniel? Jeg har ikke sånn kjempemye kunnskap om de. Lurte litt mer på eventuelle svakheter på rasen, hva man bør se opp for med tanke på helse og gemytt, og send gjerne oppdretterforslag på PM. Og litt generelt om hvordan de er.

Med tanke på at kusinen min har efaring med setter og deres aktivitetsnivå, følte jeg welsh var en fint forslag som en noe mildere hund, men liekvel litt samme type, snill og enkel, trenbar, men likevel sporty.

Kom gjerne med flere forslag! Jeg foreslo retrievere og. :) Skal vise dem denne tråden om det dukker opp hjelpsomme innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne. Vil også gjerne ha anbefalinger angående oppdrettere i Norge og Sverige. Ønsker oss en welsh som familiehund, til tur i skog og på fjellet, samt noe trening, for eksempel lydighet og agility. Åpen for å prøve spor også. Ønsker en oppdretter med fokus på det mentale, ikke først og fremst utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener litt sammen med en welsh unghund fra Waterstreams i Sverige. Veldig trivelig type, og kjempefin konsentrasjon på trening til tross for at han er en tenåring med lopper i blodet. Gemytt utover det jeg ser på trening vet jeg selvsagt ingenting om, og heller ikke helse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det var noe dumt forslag!  Welshen har mye av det samme milde, snille gemyttet som en setter har. Super førstegangshund som henger med på alt!

Svakheter er sosial usikkerhet, bjeffing, og separasjonsangst. Men en god welsh er sosial og happy godt lucky, og full av morsomme sprell.

For min del kunne jeg aldri tenke meg Engelsk springer, selv om de er like og det er mer å velge i der. Det er bare noe med at jeg har forelsket meg i welshen og da er det bare sånn.

Får ikke til å linke fra mobilen men søk på RAS for welshen for å lese mer. :)

Er ikke oppdatert på oppdrettere for tiden, men kjenner en fantastisk hund fra kennel Red Spots og mener å ha hørt positivt om de før også fra andre med welsh. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...