Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavt stoffskifte og aggresjon


Minutt
 Share

Recommended Posts

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund fra mitt valpekull hadde omtrent ikke thyroxinproduksjon og veterinærene mente hans redsler kunne relateres til dette (jeg er vel ikke helt sikker på det - han var nok redd sånn generelt også, men kanskje ekstremt lavt stoffskifte forverret tilstanden). Jeg er ikke helt sikker på om de fikk kontroll på stoffskiftet, men hunden ble vel aldri noe bedre temperamentsmessig - og ble avlivet rundt 3 års alder (da hadde han også gjennomgått omfattende operasjoner pga en agressiv kreftform i tillegg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?


Min har lavt stoffskifte, men han er ikke aggressiv. Normal hannhund atferd, liker ikke hvem som helst av andre hanner, men er som regel grei så lenge ingen bråker med ham.. Men jeg lar han ikke hilse på hvem som helst, fordi han kan være noe usikker.

Sånn er min og, normal hannhund adferd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Red Merle skrev:

Aldri hørt om...  Så denne følger jeg.

Tenker du aggresjon mor folk eller andre hunder?
 

Begge deler egentlig. "Klikk" generelt..

Har nylig avlivet min beste venn, pga plutselig "klikk-atferd". Tidligere mot andre hunder, nå mot eierne. Like fin igjen noen minutter etter klikken, som om ingenting hadde skjedd.... Som et slags anfall.

Og i etterkant søker man litt, etter svar, og kom da over atferdsendring ift stoffskifte, der flere av symptomene for lavt stoffskifte stemte. Men det er jo ikke alt en leser på internett som stemmer, og aggresjon var listet opp som et sjeldent symptom. Forferdelig å tenke på nå i etterkant at det kanskje kunne ha løst seg med medisinering..... Han ble ansett som litt "lat" og daff, men nå lurer jeg på om han, ja, som skrevet over her, kanskje stadig gikk på reservetank, og rett og slett var veldig sliten. Han kunne være redd og fryktaggressiv, men ikke alltid. Det ble verre med tiden. Han sov mye, men det var første vokterhund jeg har hatt, og han hadde mye vokt i seg, så trodde det var fordi han stadig var på vakt.... Tenkte også på det ved mistanke om fryktaggresjon. Han hadde hudproblemer, en periode med valpedemodex. Han flasset. Han røytet sinnsykt mye, noe jeg egentlig ikke helt har skjønt før etter at han ikke er her lenger. Han var egentlig veldig varm av seg da han var liten, ville helst ligge på kalde steder, men dette endret seg med alderen, da ville han ligge varmest mulig, inntil oss eller peisen.... Han ble bare 3 år.

Det er umulig å si om dette var problemet hans, og det er noe jeg bare må forsone meg med, men:

Tusen takk til dere som har delt erfaringer, tanker og linker, jeg setter veldig stor pris på det :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...