Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge valp.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katharina skrev:

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Ingen verdens ting. Jeg velger ikke valper før de er minst 7 uker gamle!
men noen individer kan utgå før den tid. Ser for meg at i raser hvor farger og tegninger kommer inn så kan det gjøre "sorteringsjobben" litt enklere dersom de andre valpene har feil farge/tegninger.

Mine nåværende valper er 1,5 uke gamle. De ser jevne ut, de er friske og raske, de spiser godt og legger godt på seg. De har bitte litt personlighet, ingen av dem har vist noen direkte feil så langt. Hvem jeg skal beholde er helt umulig å si. Selv om jeg har mine favoritter allikevel, men det er totalt subjektivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... det KAN være at det er eneste tispa i kullet? Det KAN være at det er eneste tispa i kullet med akkurat DEN fargen? Det KAN være at øvrige tisper i kullet har feil som gjør de uegna til utstilling? Det finnes 100 grunner til at man allerede ved fødsel vet hvilken man skal beholde.
Under normale omstendigheter er det vanskelig å velge før de er en 6 7 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Hun som hjalp meg med mitt første (og eneste) kull, så med en gang de var født hvem som var de beste valpene. Og det stemte egentlig gjennom hele oppveksten, også da de ble voksne. Det er noe med proporsjoner og vinkler man ser umiddelbart. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhørte to stykker diskutere dette på myndeutstillingen i våres, og da sa hun ene at det første de ser etter på deres rase var lengden på kroppen og svanehalsen med bøy i nakken på valper. Deretter kom proporsjoner og vinkler etterhvert som dagene gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imens jeg ser med haukeblikk på atferd, lek, tar de seg fram, er de sulten, matvrak, griper de, bærer de ting. Også ser jeg på eksteriøret når det kommer til valg. Så velger og fordeler ikke før ved 6-7 uker, selv om jeg gjerne begynner en fordeling inni hode mitt før det, så tar jeg ingen avgjørelse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Det er helt riktig. Vinkler og proporsjoner er tydlige rett etter fødsel, når de begynner å legge på seg, er det værre å se. Alt etter en dag, etter min mening.

Jeg velger oftest valp når de er nyfødte. Ut fra dette, og magefølelse. Da yngste her ble født, tenkte jeg med en gang at "DEN vil jeg ha", selv om jeg ikke skulle beholde noe i utgangspunktet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Snøfrost skrev:

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

Personlighet kan man ikke si stort om fra eller til i et normalt jevnt kull. Det blir tipping uansett. Hele kullet bør jo uansett være bra nok til at man kan beholde hvem som helst ut fra egenskaper og mentalitet ;) Så da holder jeg en knapp på magefølelse og utseende. I den rekkefølgen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt om Ali var 2 timer eller 2 dager gammel da jeg falt for henne, jeg? Jeg vil ikke si at jeg bestemte meg for henne da, for jeg gikk aktivt inn for å ikke bestemme meg så tidlig, men det var hun jeg ville beholde helt fra starten av. Ikke fordi hun var pen, for det er ikke så små puddelvalper :P Men fordi hun knurra og vrei på seg når jeg løfta henne fra matbaren.. "Det er jenta si det", tenkte jeg.. 

Det er ikke det at Wilma, den andre tispa, er noe dårligere, hun har strengt tatt slått Ali på alle valpeshow de har vært på, så sånn sett burde jeg beholdt henne, sikkert. Men Ali passer meg i personligheten, og jo - det var faktisk det jeg la merke til aller først med henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de ser etter kommer vell an på hvem du spør. Vil tro det finnes nesten like mange forskjellige preferanser som det finnes oppdrettere. :) Det eneste man kan si sikkert er vell at de velger den valpen som de synes virker best/mest lovende ifht det de skal ha hunden til og den type hund de liker :) Det kan jo være eksteriør, farge, mentalitet, personlighet, str, en kombinasjon av disse eller noe helt annet? Og hver av disse kategoriene kan jo være så mangt når man begynner å se gjennom forskjellige folk sine øyne. Noen liker de som er litt kraftig bygd, andre de som er litt smalere, noen liker de som er litt lange i ryggen, andre de som er litt kortere, noen synes en ting er viktig, mens andre synes noe helt annet er viktigst. Og ikke minst så varierer hver enkelt sin evne til å se slike ting også. Du må nok nesten bare spørre den oppdretteren du evt vurderer valp fra hva h*n synes er viktig og hva h*n ser etter når valp velges :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ikke der, men jeg ser jo ut fra andres kommentarer og diskusjoner at mange erfarne oppdrettere kan kjenne igjen gode hoder veldig tidlig, og at så lenge valpen er så nyfødt at den ikke har tørket synes de det er greit å bedømme skulderplassering, overarm, knevinkel, etc. Bredden på brystet er også det jeg ser de omtaler.

Men så er det ingen fasit, for jeg beholdt på fôr en valp som hadde kjempefint hode hele tiden, og hun var en sånn som jeg tenkte at DER har vi den - men sist jeg så henne var ikke hodet akkurat så pent... Da var hun 18 måneder, så jeg håper jo det skal gro på plass :P 

Jeg har hørt ulike argument for å beholde akkurat den valpen når de er helt små - for eksempel at de vil avle videre på ei tispe uten ulveklør for å få det bort fra linjene sine, at de vil ha de tegningene for det hadde mormora, eller at de vil ha en tispe født mellom to tisper fordi de mener at den blir enklere å ha med å gjøre. 

Det beste svaret får en som regel ved å spørre folk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...