Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge valp.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Katharina skrev:

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Ingen verdens ting. Jeg velger ikke valper før de er minst 7 uker gamle!
men noen individer kan utgå før den tid. Ser for meg at i raser hvor farger og tegninger kommer inn så kan det gjøre "sorteringsjobben" litt enklere dersom de andre valpene har feil farge/tegninger.

Mine nåværende valper er 1,5 uke gamle. De ser jevne ut, de er friske og raske, de spiser godt og legger godt på seg. De har bitte litt personlighet, ingen av dem har vist noen direkte feil så langt. Hvem jeg skal beholde er helt umulig å si. Selv om jeg har mine favoritter allikevel, men det er totalt subjektivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... det KAN være at det er eneste tispa i kullet? Det KAN være at det er eneste tispa i kullet med akkurat DEN fargen? Det KAN være at øvrige tisper i kullet har feil som gjør de uegna til utstilling? Det finnes 100 grunner til at man allerede ved fødsel vet hvilken man skal beholde.
Under normale omstendigheter er det vanskelig å velge før de er en 6 7 uker gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Hun som hjalp meg med mitt første (og eneste) kull, så med en gang de var født hvem som var de beste valpene. Og det stemte egentlig gjennom hele oppveksten, også da de ble voksne. Det er noe med proporsjoner og vinkler man ser umiddelbart. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhørte to stykker diskutere dette på myndeutstillingen i våres, og da sa hun ene at det første de ser etter på deres rase var lengden på kroppen og svanehalsen med bøy i nakken på valper. Deretter kom proporsjoner og vinkler etterhvert som dagene gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imens jeg ser med haukeblikk på atferd, lek, tar de seg fram, er de sulten, matvrak, griper de, bærer de ting. Også ser jeg på eksteriøret når det kommer til valg. Så velger og fordeler ikke før ved 6-7 uker, selv om jeg gjerne begynner en fordeling inni hode mitt før det, så tar jeg ingen avgjørelse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Det er helt riktig. Vinkler og proporsjoner er tydlige rett etter fødsel, når de begynner å legge på seg, er det værre å se. Alt etter en dag, etter min mening.

Jeg velger oftest valp når de er nyfødte. Ut fra dette, og magefølelse. Da yngste her ble født, tenkte jeg med en gang at "DEN vil jeg ha", selv om jeg ikke skulle beholde noe i utgangspunktet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Snøfrost skrev:

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

Personlighet kan man ikke si stort om fra eller til i et normalt jevnt kull. Det blir tipping uansett. Hele kullet bør jo uansett være bra nok til at man kan beholde hvem som helst ut fra egenskaper og mentalitet ;) Så da holder jeg en knapp på magefølelse og utseende. I den rekkefølgen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke helt om Ali var 2 timer eller 2 dager gammel da jeg falt for henne, jeg? Jeg vil ikke si at jeg bestemte meg for henne da, for jeg gikk aktivt inn for å ikke bestemme meg så tidlig, men det var hun jeg ville beholde helt fra starten av. Ikke fordi hun var pen, for det er ikke så små puddelvalper :P Men fordi hun knurra og vrei på seg når jeg løfta henne fra matbaren.. "Det er jenta si det", tenkte jeg.. 

Det er ikke det at Wilma, den andre tispa, er noe dårligere, hun har strengt tatt slått Ali på alle valpeshow de har vært på, så sånn sett burde jeg beholdt henne, sikkert. Men Ali passer meg i personligheten, og jo - det var faktisk det jeg la merke til aller først med henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva de ser etter kommer vell an på hvem du spør. Vil tro det finnes nesten like mange forskjellige preferanser som det finnes oppdrettere. :) Det eneste man kan si sikkert er vell at de velger den valpen som de synes virker best/mest lovende ifht det de skal ha hunden til og den type hund de liker :) Det kan jo være eksteriør, farge, mentalitet, personlighet, str, en kombinasjon av disse eller noe helt annet? Og hver av disse kategoriene kan jo være så mangt når man begynner å se gjennom forskjellige folk sine øyne. Noen liker de som er litt kraftig bygd, andre de som er litt smalere, noen liker de som er litt lange i ryggen, andre de som er litt kortere, noen synes en ting er viktig, mens andre synes noe helt annet er viktigst. Og ikke minst så varierer hver enkelt sin evne til å se slike ting også. Du må nok nesten bare spørre den oppdretteren du evt vurderer valp fra hva h*n synes er viktig og hva h*n ser etter når valp velges :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ikke der, men jeg ser jo ut fra andres kommentarer og diskusjoner at mange erfarne oppdrettere kan kjenne igjen gode hoder veldig tidlig, og at så lenge valpen er så nyfødt at den ikke har tørket synes de det er greit å bedømme skulderplassering, overarm, knevinkel, etc. Bredden på brystet er også det jeg ser de omtaler.

Men så er det ingen fasit, for jeg beholdt på fôr en valp som hadde kjempefint hode hele tiden, og hun var en sånn som jeg tenkte at DER har vi den - men sist jeg så henne var ikke hodet akkurat så pent... Da var hun 18 måneder, så jeg håper jo det skal gro på plass :P 

Jeg har hørt ulike argument for å beholde akkurat den valpen når de er helt små - for eksempel at de vil avle videre på ei tispe uten ulveklør for å få det bort fra linjene sine, at de vil ha de tegningene for det hadde mormora, eller at de vil ha en tispe født mellom to tisper fordi de mener at den blir enklere å ha med å gjøre. 

Det beste svaret får en som regel ved å spørre folk selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...