Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vår er redd folk (bjeffer)


Albatrossen
 Share

Recommended Posts

Vår fire år gamle schnauzer er veldig redd folk. Hun stormer mot folk og bjeffer når vi møter de på tur, skvetter til av hver minste lyd, og bjeffer på mennesker/dyr som går forbi huset. Dette skremmer folk, og vi aner ikke hva vi skal gjøre for å venne det av henne. Vi er strenge med henne og setter henne på plass, men hun bryr seg ikke. Foreldrene mine legger henne i bakken eller river henne i ørene så hun hyler, og det synes jeg ikke noe om. Trenger sårt råd til hva vi kan gjøre for å venne henne av denne bjeffingen og frykten overfor fremmede (da spesielt menn og barn.) Vi har prøvd sitronspray uten hell. Alt av tips tas imot med stor takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er redd skal hvertfall ikke straffes på noen som helst måte!

Jeg ville jobbet masse med kontakt og fått hunden til og skjønne at man fint kan passere mennesker uten at de kommer bort, og uten at man behøver å si i fra. Så langt det er mulig, ville jeg vært i forkant av alle situasjoner. Ikke la henne være ute alene osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første dere skal gjøre, er å slutte og legge hunden i bakken og å bruke sitronspray. Det er jo ikke rart hunden er redd dersom den blir lagt i bakken når den tydelig viser at den er redd. Dere skremmer henne jo enda mer ved å gjøre slikt. Også må dere holde henne i bånd slik at hun IKKE får sjansen til å styrte mot folk og bjeffe. Om hun er løs ute i hagen, så skal dere slutte med det også, i hvert fall om dere ikke er ute sammen med henne. Ha henne i bånd så hun ikke skremmer naboene ved å styrte avgårde og bjeffe på dem. Det er første skritt.  

Dere bør komme dere på kurs eller kontakte en adferdstrener som kan hjelpe dere med å finne metoder som gjør at hunden ikke blir reddere enn den allerede er, og lære dere hvordan dere kan håndtere henne på en god måte. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En usikker hund av den typen vil gjøre det som er naturlig når det kommer fremmede på, og det er å løpe i mot å bjeffe. Den blir over hodet ikke tryggere av å bli straffet, hverken på den ene eller andre måten, og iom at du sier at folk blir skremt så regner jeg med at hunden er løs, at hunden ikke hører etter og blir straffet etter at den allerede har løpt i mot å bjeffet? Er den i bånd så er det nå en ting, da kan jo straffen ha noe lærdom i seg (selv om det fortsatt ikke er det jeg vil anbefale til en slik hund), men å komme med straffen etter at hunden har gjort det den ikke skal også få kjeft når den kommer tilbake, det er ihvertfall dumt. Ikke lærer den og ikke hjelper det på tryggheten.. 

Hvor trygg hunden kan bli er vanskelig å si før man har prøvd å ser hva resultatet blir, men det den kan lære, helt uavhengig av sin usikkerhet er lydighet :) Tren mye på kontakt, innkalling og slikt og gjør det på en positiv måte slik at hunden etterhvert får mer lyst til å komme til dere enn den har til å løpe bort å bjeffe på de dere møter. Belønn godt med god godis og/eller en gøyal leke, og frem til dere har begynt å få inn lydighet så må dere ha på langline eller noe slikt når dere skal ha hunden "løs" slik at dere har mulighet til å få tak i hunden og stoppe den fra å gjøre det som er galt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei schnauzer tispe som har samme problem, hun er redd for fremmede som prøver å hilse på henne og for fremmede som gående mot oss. Dette har jeg jobbet MYE med. Før kunne jeg ikke gå tur i nabolaget uten at hun bjeffet og hev seg frem i båndet for å skremme bort folk. I dag bryr hun seg knapt om folk vi møter på tur, har brukt klikker, gobiter og en "teknikk" som heter motbetinging. Det man gjør er at man endrer hundens assosiasjon/følelse på det den er redd for. Før var fremmede folk noe hun synes var veldig skummelt og ubehagelig, etter uttalige timer trening har hun lært seg å assosiere fremmede folk med noe positivt og at hun skal ta kontakt med meg å få belønning. I begynnelsen måtte vi stoppe og vente til personen hadde passert oss. I dag kan vi fint gå forbi alle passerende mennesker vi møter på tur.

Men det er kun når vi går i by, gate, i nabolaget osv. Ikke i skogen og på fjellet, det er et annet miljø så der må jeg trene på samme måte som jeg har gjort når vi har gått tur i vanlige gater.

Kan svare deg litt mer utfyllende på PM ila dagen :)

(Det er veldig viktig å ikke straffe en hund som tydelig viser redsel. En hund blir ikke mindre redd når den får straff for fortelle dere at den er redd for noe)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...