Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vår er redd folk (bjeffer)


Albatrossen
 Share

Recommended Posts

Vår fire år gamle schnauzer er veldig redd folk. Hun stormer mot folk og bjeffer når vi møter de på tur, skvetter til av hver minste lyd, og bjeffer på mennesker/dyr som går forbi huset. Dette skremmer folk, og vi aner ikke hva vi skal gjøre for å venne det av henne. Vi er strenge med henne og setter henne på plass, men hun bryr seg ikke. Foreldrene mine legger henne i bakken eller river henne i ørene så hun hyler, og det synes jeg ikke noe om. Trenger sårt råd til hva vi kan gjøre for å venne henne av denne bjeffingen og frykten overfor fremmede (da spesielt menn og barn.) Vi har prøvd sitronspray uten hell. Alt av tips tas imot med stor takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er redd skal hvertfall ikke straffes på noen som helst måte!

Jeg ville jobbet masse med kontakt og fått hunden til og skjønne at man fint kan passere mennesker uten at de kommer bort, og uten at man behøver å si i fra. Så langt det er mulig, ville jeg vært i forkant av alle situasjoner. Ikke la henne være ute alene osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første dere skal gjøre, er å slutte og legge hunden i bakken og å bruke sitronspray. Det er jo ikke rart hunden er redd dersom den blir lagt i bakken når den tydelig viser at den er redd. Dere skremmer henne jo enda mer ved å gjøre slikt. Også må dere holde henne i bånd slik at hun IKKE får sjansen til å styrte mot folk og bjeffe. Om hun er løs ute i hagen, så skal dere slutte med det også, i hvert fall om dere ikke er ute sammen med henne. Ha henne i bånd så hun ikke skremmer naboene ved å styrte avgårde og bjeffe på dem. Det er første skritt.  

Dere bør komme dere på kurs eller kontakte en adferdstrener som kan hjelpe dere med å finne metoder som gjør at hunden ikke blir reddere enn den allerede er, og lære dere hvordan dere kan håndtere henne på en god måte. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En usikker hund av den typen vil gjøre det som er naturlig når det kommer fremmede på, og det er å løpe i mot å bjeffe. Den blir over hodet ikke tryggere av å bli straffet, hverken på den ene eller andre måten, og iom at du sier at folk blir skremt så regner jeg med at hunden er løs, at hunden ikke hører etter og blir straffet etter at den allerede har løpt i mot å bjeffet? Er den i bånd så er det nå en ting, da kan jo straffen ha noe lærdom i seg (selv om det fortsatt ikke er det jeg vil anbefale til en slik hund), men å komme med straffen etter at hunden har gjort det den ikke skal også få kjeft når den kommer tilbake, det er ihvertfall dumt. Ikke lærer den og ikke hjelper det på tryggheten.. 

Hvor trygg hunden kan bli er vanskelig å si før man har prøvd å ser hva resultatet blir, men det den kan lære, helt uavhengig av sin usikkerhet er lydighet :) Tren mye på kontakt, innkalling og slikt og gjør det på en positiv måte slik at hunden etterhvert får mer lyst til å komme til dere enn den har til å løpe bort å bjeffe på de dere møter. Belønn godt med god godis og/eller en gøyal leke, og frem til dere har begynt å få inn lydighet så må dere ha på langline eller noe slikt når dere skal ha hunden "løs" slik at dere har mulighet til å få tak i hunden og stoppe den fra å gjøre det som er galt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei schnauzer tispe som har samme problem, hun er redd for fremmede som prøver å hilse på henne og for fremmede som gående mot oss. Dette har jeg jobbet MYE med. Før kunne jeg ikke gå tur i nabolaget uten at hun bjeffet og hev seg frem i båndet for å skremme bort folk. I dag bryr hun seg knapt om folk vi møter på tur, har brukt klikker, gobiter og en "teknikk" som heter motbetinging. Det man gjør er at man endrer hundens assosiasjon/følelse på det den er redd for. Før var fremmede folk noe hun synes var veldig skummelt og ubehagelig, etter uttalige timer trening har hun lært seg å assosiere fremmede folk med noe positivt og at hun skal ta kontakt med meg å få belønning. I begynnelsen måtte vi stoppe og vente til personen hadde passert oss. I dag kan vi fint gå forbi alle passerende mennesker vi møter på tur.

Men det er kun når vi går i by, gate, i nabolaget osv. Ikke i skogen og på fjellet, det er et annet miljø så der må jeg trene på samme måte som jeg har gjort når vi har gått tur i vanlige gater.

Kan svare deg litt mer utfyllende på PM ila dagen :)

(Det er veldig viktig å ikke straffe en hund som tydelig viser redsel. En hund blir ikke mindre redd når den får straff for fortelle dere at den er redd for noe)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...